Informasjon

"Er den en lege ombord"? Akuttmedisinske hendelser ombord i fly

Alle typer akuttmedisinske tilstander kan oppstå ombord i et fly. I noen tilfeller er det tilstander som krever rask hospitalisering. Leger, sykepleiere og annet helsepersonell ombord kan bli bedt om å yte assistanse.

I prinsippet kan alle typer akuttmedisinske tilstander oppstå ombord i et fly, i noen tilfeller tilstander som krever rask hospitalisering. Leger, sykepleiere og annet helsepersonell ombord kan bli bedt om å yte assistanse. Situasjonen er spesiell og utfordrende: Man befinner seg i 30.000 til 40.000 fots høyde med begrenset tilgang til medisinsk utstyr, ofte timer fra nærmeste medisinske senter.

Forekomst

Beregnet forekomst av akuttmedisinske hendelser er 1 per 604 flyvninger. En forekomst som etter all sannsynlighet er en underestimering, fordi mange mindre hendelser ikke blir registrert. En studie basert på data fra perioden 2009 til 2013 viste at akutte hendelser oppstod i fra 24 til 130 tilfeller per 1 million passasjerer. 

Gitt at det på verdensbasis flyr 4 milliarder mennesker årlig, er det anslått at 260 til 1420 akuttmedisinske hendelser daglig oppstår ombord i fly.

Flere studier viser at følgende medisinske tilstander opptrer hyppigst:

  • Besvimelse eller nær-besvimelse (33 prosent)
  • Magetarmproblemer (15 prosent)
  • Pustevansker (10 prosent)
  • Hjerte- og karproblemer (7 prosent)
  • Hjertestans (0,3 prosent)

Nødlanding av flyet på grunn av en akutt medisinsk hendelse skjer i vel 4 prosent av de akuttmedisinske tilfellene.

Endringer i kroppen under flyturer

Rutefly flyr i en høyde av 30.000 til 40.000 fot. Trykket i kabinen tilsvarer en høyde på 5000 til 8000 fot. Ved dette lavere trykket oppstår en utvidelse av luften i lukkede, gassholdige rom i kroppen som bihuler, mellomøre, tarmer. Ved 8000 fot øker volumet av gass i et lukket rom med ca. 30 prosent. Høydeendringer utløser ubehag hos pasienter, særlig de med øvre luftveisbetennelse eller infeksjon som bihulebetennelse og mellomørebetennelse. 

Flykabinen har et lavere oksygentrykk enn på landjorda, noe som medfører en mild oksygenmangel hos friske personer. Hos passasjerer med lungesykdommer kan det medføre pustevansker.

Langvarig sitting og nedsatt oksygen i kabinluften disponerer for blodproppdannelse. Det er imidlertid uenighet blant ekspertene om hvor betydningsfull denne risikoen er. En eventuell blodpropp i leggen (dyp venetrombose) eller blodpropp til lungene (lungeemboli) vil vanligvis komme timer til dager etter flyturen, men slike hendelser kan opptre under lange flyturer eller ved flere etterfølgende flyturer under én og samme reise.

Tørr luft ombord i flyet kan bidra til væskeunderskudd, dehydrering, blant passasjerer.

Hva finnes av medisinsk utstyr ombord i et fly

Kravene til akuttmedisinsk utstyr («Emergency medical kit») ombord kan variere med land og flyselskap. Det finnes vanligvis utstyr for basale medisinske prosedyrer, blødningskontroll, intravenøst utstyr. Eksempelvis finnes i et Norwegian-fly blant annet:

  • Medikamenter - nitroglyserin, adrenalin, stesolid, glukose, cetirizin, paracet, saltløsninger
  • Utstyr - hansker, stetoskop, nåler, skalpell, blodtrykksmåler, blodsukkermåler, plaster og et sug
  • Oksygenflasker og masker
  • Hjertestarter

Utstyret er plassert flere steder i flyet.

Medisiner finnes tilgjengelige til behandling av milde smerter, allergiske reaksjoner, astmaplager, lavt blodsukker, kramper, kvalme, dehydrering og noen hjertelidelser. Det finnes også urinkateter ombord.

Bakkebasert medisinsk støtte

Kabinpersonalet har deltatt i førstehjelpskurs. De får dessuten jevnlig trening i hjertelungeredning og bruk av hjertestarter.

Fordi det ikke er helsepersonell ombord blant de ansatte på flyet, har de fleste flyselskaper kontrakt med en bakkebasert medisinsk tjeneste som kan konsulteres i forbindelse med akuttmedisinske hendelser. 

Ved en akuttmedisinsk hendelse ombord i et fly varsles piloten som etablerer kontakt via radio eller satelitt med bakkestasjonen. En kabinansatt formidler informasjonen til og fra det bakkebaserte medisinske senteret.

Medisinsk frivillige

Avhengig av flyselskapets retningslinjer kan de kabinansatte be om hjelp fra medisinsk erfarne passasjerer ombord. Vanligvis er det ikke noe krav om at den medisinsk kompetente passasjeren som melder seg, skal dokumentere sin medisinske utdannelse.

Den enkelte frivillige hjelper må kritisk vurdere sin egen kompetanse til å yte medisinsk hjelp, og vedkommende bør ikke være påvirket av alkohol eller andre stoffer.

I de fleste tilfeller er hovedoppgaven til den medisinske frivillige å samle informasjon, vurdere syke eller skadete passasjerer, eventuelt hjelpe til med kommunikasjonen med den bakkebaserte støtten og om påkrevd administrere medisinering eller utføre medisinske prosedyrer.

De kabinansatte vil ofte søke hjelp fra det bakkebaserte medisinske teamet før de henvender seg til passasjerene ombord i flyet.

Juridiske og etiske vurderinger

En frivillig lege (eventuelt sykepleier eller annen helsearbeider) som gir assistanse, etablerer et lege-pasient forhold med de forpliktelser og den ansvarsrisiko som følger med et slikt forhold. Ansvar bestemmes vanligvis ut fra loven til det landet som flyet er registrert i, men loven i det landet der hendelsen forekommer eller det landet de involverte partene kommer fra, kan også bli anvendt.

I USA beskytter the Aviation Medical Assistance Act ("Good Samaritan") passasjerer som yter medisinsk hjelp, fra ansvar, unntatt i tilfeller der det foreligger grove forsømmelser eller bevisst feilbehandling. Utenfor USA reguleres dette med offentlige og private internasjonale lover, og med nasjonale lover.

En medisinsk kompetent person som hjelper til under en akuttmedisinsk hendelse ombord i et fly, løper en svært liten juridisk risiko.

Uansett lovverk føler de fleste leger en etisk plikt til å hjelpe, blant annet i mange europeiske land forventes det at leger følger disse etiske forpliktelsene om å hjelpe.

Den som hjelper, må vurdere om han/hun er tilstrekkelig kapabel til å yte hjelp. Inntak av alkohol kan gjøre vedkommende uegnet til å hjelpe.

Medisinsk personell som hjelper til under flygninger, blir bedt om å oppgi navnet sitt. Det er for flyselskapets rapport, og for at flyselskapet skal kunne kontakte vedkommende som vitne dersom det blir behov. Av samme grunn bør den involverte legen/helsepersonell for egen del nedtegne/dokumentere hendelsen: hvilke symptomer, kliniske funn, behandling gitt.

Taushetsplikt gjelder også for slike hendelser, og hendelsen bør ikke diskuteres eller fortelles til tredjepart (eks. media) uten tillatelse fra pasienten.

Nødlanding

Beslutningen om å lande før destinasjonsstedet innebærer en vurdering av flere faktorer: Behov for eventuelt å bli kvitt noe av drivstoffet, kostnader, om flyet kan lande på den nærmeste flyplassen og om medisinske ressurser er tilgjengelige på denne flyplassen.

Det er flykapteinen som sammen med flykontrollen koordinerer alle operasjonelle beslutninger og som er ansvarlig for eventuell nødlanding. Alle øvrige involverte som kabinpersonale, frivillige hjelpere eller medisinsk bakkepersonale kan gi sine anbefalinger, men det er flykapteinen som tar den endelige beslutningen.

De vanligste grunnene til nødlanding er hjertestans, akuttsituasjoner knyttet til svangerskap og fødsel, hjertesymptomer og mistanke om hjerneslag.

De fleste akuttmedisinske problemer håndteres ombord i flyet. Hvis en hendelse skjer i cruising høyde, kan det ta mer enn 30 min å lande flyet selv om avstanden til flyplassen er relativt kort.

Klinisk vurdering

Etter forespørsel fra kabinpersonalet om hjelp bør medisinsk profesjonelle gi seg til kjenne og fortelle hvilken utdanning vedkommende har og nåværende klinisk praksis. Klinikerens oppgave er å bidra til å klargjør type og varighet av symptomer, eventuelt yte førstehjelp. Den frivillige skal gi råd til kabinpersonalet om den medisinske tilstanden, dens alvorlighetsgrad, mulig behov for behandling og mulige utfall dersom råd om en anbefalt nødlanding ikke etterfølges. 

Høyrisiko symptomer er:

  • Brystsmerter
  • Kortpusthet
  • Tegn på hjerneslag

Den medisinske frivillige må vurdere puls, blodtrykk, pustefunksjon og mentale status. Etter at den medisinsk frivillige har samlet inn pasientinformasjon, etablerer kabinpersonalet bakkekontakt med medisinsk støtteapparat og overbringer informasjonen, inklusive eventuelle anbefalinger om terapeutiske tiltak eller behov for å lande flyet snarest.

De mest aktuelle diagnosene

Besvimelse er den vanligste tilstanden (37 prosent) som utløser en akuttmedisinsk situasjon. Dehydrering kan være medvirkende årsak, det samme gjelder nedsatt oksygeninnhold i kabinluften. Endret spisemønster og slitenhet som følge av forsinkelser, kan også bidra. Pasienten ser umiddelbart syk ut, har endret bevissthet, kan være blek og klam, men oftest normaliserer tilstanden seg over 15 til 30 minutter. Det er sjelden nødvendig å anbefale nødlanding.

Brystsmerter utgjør 8 prosent av alle akuttmedisinske hendelser ombord i rutegående fly. Årsaken kan være hjerteinfarkt, lungesykdom eller annen alvorlig medisinsk tilstand. Typiske symptomer ved akutt hjerteatakk er brystsmerter, tungpusthet, kvalme, brekninger, kaldsvetting. Vedvarende smerter, unormale vitale tegn, eller fortsatt pustebesvær, kan rådet være snarlig landing.

Tungpusthet forekommer i ca. 12 prosent av alle akuttmedisinske hendelser. Mulige årsaker er redusert oksygeninnhold i kabinluften som kan øke risikoen for forverrelse av underliggende lungesykdom, f.eks. KOLS.

Hjerneslag utgjør 2 prosent av alle akuttmedisinske hendelser ombord i fly. Akutt hjerneslag kan vise seg på ulike måter:
Typiske symptomer er utfall i minst en av funksjonene: PRATE (ordleting, utydelig tale), SMILE (skjevhet i ansikt), LØFTE (svekket kraft i en arm). Ved mistanke om akutt hjerneslag anbefales det som regel snarlig landing.

Bevisstthetsforstyrrelse kan ha utallige årsaker og utgjør en stor andel av akuttmedisinske hendelser ombord i fly. Hyppige forklaringen kan være stoffskifteforstyrrelser (eks. lavt blodsukker), infeksjon, sirkulasjonsforstyrrelse, høyt alkoholinntak, skade, nedsatt oksygentilførsel. En flyreise kan forverre en underliggende nevrologisk tilstand, f.eks. epilepsi. Anbefaling om nødlanding må vurderes.

Krampeanfall kan forekomme hos en pasient med epilepsi. Etter et slikt anfall kan det gå 15 til 30 minutter før pasienten er helt bevisst igjen. Et enkeltstående krampeanfall der pasienten tilfriskner, er vanligvis ikke grunn til å fremskynde landing. Flere eller vedvarende kramper der pasienten ikke kommer til bevissthet etter anfallet, bør føre til vurdering om snarlig landing.

Skade kan oppstå under flyvninger og er ganske vanlig. En årsak kan være fall i forbindelse med plutselig turbulens eller at noen faller ned fra hattehyllen og treffer en passasjer. De fleste skader ombord i passasjerfly er mindre og lar seg behandle med nødhjelpsutstyret som er ombord.

Akutt psykiatriske symptomer utgjør 3,5 prosent av akuttmedisinske hendelser. Utløsende stressfaktorer kan være langvarig innsjekking, tidkrevende sikkerhetskontroll, forsinket fly, trange kabiner, alkoholinntak. Symptomene kan spenne fra enkle angstanfall til akutte psykoser. Akutt agiterte passasjerer utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko ombord i et fly. De kan forårsake forstyrrelser og opptre truende overfor andre passasjerer. Angst kan også fremkalle fysiske symptomer som brystsmerter og pusteproblemer.

Allergiske reaksjoner er sjelden alvorlige. Matallergi er den vanligste utløsende årsaken, særlig reaksjon på peanøtter og trenøtter.

Svangerskapskomplikasjoner. Vanligvis anbefales det ikke å fly etter 36 ukers graviditet ved ett foster eller etter 32 uker ved tvillinger. Vaginalblødning eller magesmerter før 20 uker krever vanligvis ikke spesielle tiltak eller nødlanding, kun at bakkepersonale er forberedt ved ankomst destinasjonsmålet. Svangerskapskomplikasjoner etter 20 ukers graviditet eller start av fødsel bør føre til umiddelbar konsultasjon med det medisinske bakkemannskapet og eventuelt nødlanding. 

Hjertestans skjer i 0,3 prosent av alle akuttmedisinske hendelser ombord i fly, men tilstanden er ansvarlig for 86 prosent av alle dødsfall. Hjertelungeredning utføres etter standard rutiner, 30:2. Hjertestarter bør brukes så snart som mulig.

Forebygging

Den mest effektive måten å håndtere akuttmedisinske tilstander ombord i fly på, er å unngå dem. Risikoen for besvimelse øker som følge av dehydrering på grunn av lav luftfuktighet, trykkendringer, utmattelse. Reisende bør derfor sørge for å drikke ofte og spise de måltid som serveres + snacks - særlig ved langvarige flyturer.

Pasienter med kroniske sykdommer bør informeres om risikoer og tiltak. F.eks. bør pasienter med diabetes bringe med seg blodsukkermåler, glukose tilskudd og diabetesmedisiner. Pasienter med pustevansker på landjorda trenger å ha portabelt oksygen for reisen. Dette må avklares med flyselskapet på forhånd. 

Dersom passasjeren nylig har gjennomgått akutte eller andre spesifikke medisinske tilstander, må pasienten informeres om eventuelle forbehold om flyreiser.