Informasjon

Frostskader

Frostbitt og frostskader opptrer når et område av kroppen utsettes for sterk kulde.

[imported]

Hopp til innhold

Hva er frostskader?

Ved frostskader dannes det iskrystaller i huden. Iskrystallene sprenger celler og blodårer og forårsaker celledød. Lokale frostskader klassifiseres etter alvorlighetsgrad:

  • 1. og 2. grad er overflatiske skader
  • 3. og 4. grad er dype frostskader som ikke bare rammer huden

Tilstanden forekommer ofte i kombinasjon med alkoholrus, hos uteliggere og narkomane. Det er overhyppighet av frostskader hos personer med alvorlig psykiatrisk sykdom. Turgåere, skiløpere og fjellklatrere er utsatte i sterk kulde og vind. Skader på føtter eller hender utgjør 90% av alle frostskader. Deretter følger ører, nese, kinn og penis.

Frostskader kombinert med alkoholinntak øker faren for alvorlig frostskade. Dette fordi alkohol utvider blodårene og øker varmetapet fra kroppen.

frostbitt
Animasjon av frostbitt

Ulike grader av frostskader

  • Første grad: Overflatisk hudskade
    • Nummenhet, hvitt område med omgivende rød hud
  • Andre grad: Noe dypere hudskade
    • Blemmedannelse, blankt eller melkelignende innhold. Blemmene er omgitt av hevelse og rød hud
  • Tredje grad: Underhudsskade
    • Blodfylte blemmer, som utvikles til en hard, svart skorpe etter omlag to uker
  • Fjerde grad: Muskel-, sene- og beinskade
    • Vevsdød (nekrose) og vevstap

En frostskade utvikler seg over flere stadier. Når kun hudoverflaten er frossen, foreligger frostbitt som regnes som en førstegrads skade. Frostbitt begynner med kløe og smerter. Hudoverflaten blir så hvit fordi den mister sin blodforsyning. Til slutt taper huden sin følesans, og den føles nummen. Førstegrads frostbitt gir ingen varig skade fordi bare overflatelaget av huden er rammet. Men langvarig økt følsomhet for kulde kan oppstå selv etter førstegrads frostbitt.

Hvis forfrysingen fortsetter, vil huden etter hvert bli frossen og hard - dette kalles andregrads skade. Dypere hudlag er enda ikke rammet, og huden er fortsatt bevegelig i forhold til underliggende vev. Denne typen skade gir blemmer en dag eller to etter forfrysningen. Blemmene kan bli harde og svarte. Heldigvis ser hudskadene verre ut enn de er. De fleste andregrads frostskader tilheler i løpet av tre til fire uker. Det angrepne området kan for alltid bli ekstra følsomt for varme og kulde. Dersom det danner seg blemmer, bør du søke lege.

Fortsetter forfrysningen ytterligere, oppstår dyp frostskade - tredje- eller fjerdegrads forfrysning. Når det skjer, vil muskler, sener, blodårer og nerver i den frostskadete kroppsdelen (armen eller beinet) være frosset. Det frosne området vil da være hardt, føles treaktig og man kjenner at huden ikke lenger er bevegelig i forhold til underlaget. Det involverte området er blåfiolett med blemmer, vanligvis er disse blemmene fylt med blod. Ved en slik alvorlig form for frostskade er det fare for at man kan miste fingre og tær. Det kan ta uker eller måneder før omfanget av skaden er klart - hva som er levedyktig vev og hva som er dødt. Av denne grunn er legene tilbakeholdne med å fjerne vev eller utføre operasjoner i områder med kuldeskader.

Hvordan settes diagnosen?

1. grad

  • Huden er hvit inntil opptiningen
  • Forbigående svie, brenning og nedsatt følesans i 12 til 24 timer etter skaden
  • Det forfrosne hudpartiet kan beveges i forhold til underlaget
  • Rød hud med moderat hevelse etter opptining
  • Ingen blemmer eller vevsdød

2. grad

  • Følelsesløshet og lokale sirkulatoriske forstyrrelser 24 til 48 timer etter skaden
  • Det forfrosne hudpartiet kan beveges i forhold til underlaget
  • Rød hud og kraftig hevelse etter opptining, hvit hud før opptining
  • Små eller større blemmer, vanligvis med klar væske

3. grad

  • Ingen følelse i det frosne hudområdet, senere oppstår verkende, brennende smerte
  • Det forfrosne hudpartiet kan ikke beveges i forhold til underlaget
  • Blemmer med blodig innhold
  • Døde hudparti

4. grad

  • Dyp, verkende smerte
  • Det forfrosne hudpartiet kan ikke beveges i forhold til underlaget
  • Det er lite hevelse
  • De første dagene er det skadete området fuktig, dyp rødt eller blåfarget. Senere blir de forfrosne partiene tørre, sorte og innskrumpede

Behandling

Målet med behandlingen er å gjenopprette mest mulig normal temperatur og blodgjennomstrømning i det frostskadete området. Overflatisk frostskade kan varmes opp på stedet med hud-mot-hud kontakt. Alvorlig/dyp frostskade må henvises til sykehus for behandling.

Hurtig og riktig oppvarming av det nedfrosne området er grunnsteinen i frostskadebehandling. Opptining av større frostskader bør ofte vente til medisinsk behandling er tilgjengelig med tanke på smerter. Smertestillende behandling er vanligvis nødvendig. Ved stor fare for infeksjon er forebyggende antibiotikabehandling nødvendig. God sårrens vil redusere vevsskaden. Stivkrampevaksine anbefales hos pasienter som ikke er fullvaksinerte. Kirurgiske inngrep kan etter hvert være påkrevd ved alvorlige frostskader.

Førstehjelp

Snø

Lav kroppstemperatur og inntørkning (dehydrering) knyttet til frostskadene må behandles. Pasienten må bringes i hus eller i le for vinden. Fjern eventuelle våte og trange plagg. Frostskadete ekstremiteter bør heves og tulles løst inn i sterile bind. Skadete fingre og tær bør holdes atskilt gjennom bandasjering. Gi varm, helst sukkerholdig drikke. Ved alvorlig nedkjøling og bevisstløshet må sirkulasjon og pust hos vedkommende overvåkes.

Hurtig oppvarming av det skadde området er viktig. Det er klar sammenheng mellom varigheten av frostpåvirkningen av vevet og graden av vevsskade. Tining av frostskadet vev skal likevel IKKE gjøres dersom:

  • Pasienten er avhengig av å kunne gå for å nå til varmestue eller sykestue
  • Fullstendig oppvarming ikke kan gjennomføres. Opptining og ny forfrysning gir større risiko for alvorlig skade
  • Hvis god smertelindring ikke er tilgjengelig

Beskytt det frostskadede vevet mot mekanisk skade. Unngå å gni mot frostskadet hud!

Oppvarming av frostskader

Dyp/alvorlig frostskade: Det gunstigste er hurtig oppvarming i rent vann som holder en temperatur på 37 til 39°C. Opptiningen tar vanligvis 10-30 minutter, men bør fortsettes i minst 30 minutter hos alle. Det frostskadede området vil da være mykt, tøyelig og rødt. OBS! Det må forventes sterk smerte ved oppvarming, smertestillende må derfor som regel gis i sprøyteform.

Ved lett/overflatisk skade: Oppvarming mot egen/andres hud er ofte tilstrekkelig. Skadet kroppsdel bør holdes høyt de første timene etter skaden for å unngå eller redusere hevelse.

Det er stor risiko for å gjøre mer skade enn gagn hvis en varmer opp frostskaden feil. Unngå:

  • Vann varmere enn 39°C vil kunne gi mer smerter i oppvarmingsprosessen
  • Vann varmere enn 50°C vil kunne gi en tilleggs-skade og forverre prognosen
  • Oppvarming med varm, tørr luft som fra bål eller hårtørkere tørker ut skadeområdet i tillegg til at det er vanskelig å vurdere temperaturen
  • Å gni snø på det skadde området forverrer tilstanden

Senere behandling

Etter opptining av en overflatisk frostskade er huden ekstra sårbar for nye forfrysninger. Det er derfor ekstra nøye med beskyttende tiltak lokalt, og unngå fall av kroppstemperatur.

Etter opptining av dyp forfrysning i sykehus, er det vanlig å gjenta behandling i varmebad 2 ganger daglig i ytterligere noen dager. Sår må stelles og holdes rene for å unngå infeksjoner. Blemmer som ikke sprekker beholdes og dekkes med løs bandasje. Blemmer som sprekker må ofte tømmes, i slike situasjoner er infeksjonsfaren stor. Lokalbehandling med aloe vera-krem hver sjette time kan være nyttig og kan muligens bidra til å redusere vevstap.

Kirurgisk behandling

Kirurgisk rensing eller amputasjon bør ikke utføres før det foreligger en klar avgrensning mellom levedyktig og dødt vev. Oftest er det aktuelt å avvente til 3-6 uker etter skaden. Korrekt og forsiktig behandling vil ofte føre til at skadet område tørker inn og til slutt avstøtes av seg selv. Dersom infeksjon oppstår, kan kirurgisk behandling være aktuelt på et tidligere tidspunkt.

Forebyggende behandling

Beskytt deg mot kulde. Ved tegn på nedkjøling eller frostskader bør pasienten fraktes inn i varmen så raskt som mulig. Flere lag luftige og romslige klær isolerer godt, de ytterste plaggene bør være vindtette. Fysisk aktivitet på et slikt nivå at kroppstemperaturen holdes oppe, er gunstig, samtidig som fuktighet fra svetting unngås. Vått tøy bør skiftes da dette gir fordampning og økt varmetap. Kontakt med kalde gjenstander må unngås. Unngå alkohol fordi det øker varmetapet.

Unngå nedsatt blodsirkulasjon. Unngå avklemming av blodsirkulasjonen som følge av hardt snørete sko, stramme klær eller bandasjer. God væsketilførsel er viktig, varme væsker anbefales. Medikamenter som får blodårene ytterst i armer og ben til å trekke seg sammen, må unngås. Av samme grunn bør røyking unngås.

Vær på vakt overfor tidlige symptomer på frostskader. Foreta hyppige og regelmessige undersøkelser av utsatte hudpartier. Ikke godta vedvarende nummenhet i huden. Varm opp huden med én gang dersom kuldesmerten forsvinner.

Prognose

Prognosen er relatert til alvorlighetsgraden:

  • Både 1. og 2. grads frostskade har god prognose. Ved 3. grads skade vil det ofte bli varig vevsskade, og 4. grads skade fører ofte til funksjonstap eller amputasjoner

Vil du vite mer?