Informasjon

Behandling av alvorlig nedkjøling, hypotermi

Ved alvorlig hypotermi vil den nedkjøltes bevissthet gradvis svekkes, og vedkommende vil kunne bli bevisstløs. Behandlingen må gjennomføres varsomt.

Hopp til innhold

Hva er alvorlig nedkjøling?

Snø

Nedkjøling deles inn i mild hypotermi (kroppstemperatur 32-35 °C), moderat hypotermi (28-32 °C), alvorlig hypotermi (20-28 °C) og dyp hypotermi (< 20 °C). Ved moderat og alvorlig hypotermi vil den nedkjøltes bevissthet gradvis svekkes, og vedkommende blir etter hvert bevisstløs. Han eller hun skjelver ikke lenger, pusten er svak, pulsen er vanskelig å kjenne, huden er iskald og vedkommende blir etter hvert urørlig.

En alvorlig nedkjølt person trenger førstehjelp og må innleggelse i sykehus for intensiv behandling.

Sentrale behandlingsprinsipper

Behandling av alvorlig nedkjøling må gjennomføres varsomt. Hjertet hos en sterkt nedkjølt person er ustabilt, og for mye styr med pasienten kan utløse rytmeforstyrrelse i hjertet, ja endog død.

Samtidig er det viktig å prøve gjenoppliving på en pasient hvor det ikke påvises puls eller pust. Den alvorlige nedkjølingen gjør at en tilsynelatende "død" person kan gjenopplives uten at det behøver å ha tilkommet hjerneskade eller annen alvorlig skade på livsviktige organer. Det er også slik at den nedkjølte reagerer dårlig på behandlingen så lenge temperaturen er lav. Man forsøker å holde pasienten kunstig i live med hjerte-lungeredning mens man driver med ulike former for oppvarming. Først når temperaturen har nådd 30-32°C, kanskje helt opp til 35 °C, kan legene avgjøre om vedkommende er død. Den laveste kroppstemperaturen som er påvist hos et barn som har overlevd nedkjøling, er 14,2°C, og hos en voksen person 13,7°C.

Oppvarming av pasienten

Hos pasienter med mild nedkjøling kan oppvarmingen skje passivt, f.eks. gjennom å pakke pasienten inn i tørre, varme pledd på et varmt sted. Dette er den mest skånsomme behandlingen. Vellykket behandling forutsetter at pasientens indre varmeregulerende funksjoner er intakte, slik at pasienten er i stand til å produsere varme selv. Foruten passiv oppvarming kan det også gis oppvarmede væsker, drikke eller som intravenøs væsketilførsel, noe som er vist å kunne heve kroppstemperaturen med ½-1°C per time. Ulempen med disse oppvarmingsmetodene er at kroppsvarmen stiger langsomt.

Ved moderat og alvorlig nedkjøling (bevisstløs pasient) er passiv oppvarming utilstrekkelig, og det haster med å få opp temperaturen for å unngå hjertestans og død.

Oppvarmingsteknikker

Aktiv ytre oppvarming - kan gis utenfor sykehus

Det er flere alternativer, og disse tiltakene er mest aktuelle ved milde og moderate nedkjølinger, når pasienten er ved bevissthet. Husk at pasienten kan ha nedsatt følesans for varme, og dermed lett kan få brannskader:

  • Bruk av varmetepper
  • Pasienten kan settes i et varmt bad (40-42°C)
  • Bruk av varme objekter som varmeflaske eller varmetepper, eventuelt stråling fra varmekilder

Vellykket behandling forutsetter intakt blodsirkulasjon som kan returnere det oppvarmede blodet ytterst i huden til de sentrale deler av sirkulasjonen.

Aktiv oppvarming av indre organer - sykehusbehandling

Disse oppvarmingsmetodene har den fordelen at de varmer opp de indre organer raskt, og da først og fremst hjertet. Dette vil stabilisere hjertet og bedre pumpefunksjon. Metodene omfatter bl.a.:

  • Oppvarming og fukting av luften (oksygen) som pustes inn. En lufttemperatur på 40°C øker den indre temperaturen med 2,5°C per time
  • Intravenøs infusjon av varme infusjonsvæsker med temperatur 40-45°C
  • Oppvarming av blod utenfor kroppen er den mest effektive metoden. Det kan utføres med hjertelunge-maskin (som vanligvis brukes ved hjerteoperasjoner) eller ved å lage en utvendig sløyfe på en blodåre (AV-shunt) slik at blodet i sløyfen passerer gjennom et "varmeapparat". Denne metoden øker den indre temperaturen med 1-2°C hvert 3.-5. minutt.
  • Andre mindre effektive metoder kan benyttes dersom sykehuset ikke har mulighet til å varme opp blodet. Det kan være å skylle ulike kroppshuler med varmt vann (40-45°C) - f.eks. magesekken, tykktarmen, urinblæren. Varm væske kan også sprøytes inn i bukhulen slik at væsken blir liggende rundt innvollene. Dette øker kroppstemperaturen med 1-3°C per time.
  • I avanserte tilfeller kan varm væske sprøytes inn også i brysthulen og bl.a. varme opp hjertet direkte. Slik behandling øker temperaturen med 8°C per time

Komplikasjoner

Lokale frostskader er en vanlig komplikasjon hos personer som har vært utsatt for nedkjøling. Rytmeforstyrrelser i hjertet er vanlig ved alvorligere nedkjølinger. I verste fall kan slike rytmeforstyrrelser gi hjertestans. Nedkjøling kan også utløse en akutt nyresvikt og eventuell svikt i andre indre organer som følge av nedsatt sirkulasjon, f.eks. hjerneskade. Sirkulasjonsforstyrrelsene kan også utløse blodproppsykdom.

Etter oppvarming av en sterkt nedkjølt pasient vil vedkommende fortsatt kunne være utsatt for komplikasjoner. Slike pasienter må derfor overvåkes nøye de første døgnene etter hendelsen.

Prognosen

Prognosen avhenger hvor sterkt nedkjølt pasienten har vært. Jo lavere kroppstemperatur, jo flere komplikasjoner og jo høyere risiko for død. Andre sykdommer, f.eks. hos eldre personer, vil kunne bidra til en dårligere prognose.

Samtidig er det viktig å gjenta at kulden beskytter mot skader, slik at vanlige tegn for fastsetting av død ikke gjelder. Pasienter som har vært oppfattet som døde, har blitt friske.

Vil du vite mer?