Røykskade

Hva er røykskade?

Inhalasjon av røyk er den ledende årsaken til død i forbindelse med brann. Den fører til tre typer skader:

• Termiske skader (brannskader) mot de øvre luftveier
• Kjemiske skader av luftrør og bronkier
• Systemisk forgiftning med karbonmonoksyd (kullosforgiftning) og/eller cyanid

Død som følge av ild og brann er av de hyppigste årsakene til død i hjemmet. De fleste dødsfallene skyldes inhalasjon av røyk, hvorav opptil 80 prosent er forårsaket av kullosforgiftning. Blant personer som dør og som har både inhalasjons- og brannskader på huden, skyldes 3/4 av dødsfallene lungekomplikasjoner.

Førstehjelp

Når en person har vært utsatt for inhalasjon av røyk, må det umiddelbart gjøres undersøkelser av vedkommendes luftveier, pustefunksjon og blodomløp (sirkulasjon).

Pasienten bør intuberes, det vil si en luftslange føres ned i luftrøret hvis noen av følgende tegn er tilstede:

• Stridor - hvesende/pipende åndedrett, et tegn på trange luftveier
• Åpenbare pustevansker
• Hypoventilasjon - pasienten puster utilstrekkelig dypt
• Dype forbrenninger i ansiktet og på halsen
• Blemmedannelser eller ødem (hevelse) i munnhule og svelg

Dersom slike tegn ikke foreligger, bør legen foreta en grundig undersøkelse av munn og svelg, etterfulgt av en undersøkelse av nedre del av svelget (laryngoskopi), eventuelt også av bronkiene (bronkoskopi). Hvis pasienten har pustet inn overopphetede partikler eller damp, kan termiske skader ha oppstått i de nedre luftveier, noe som nødvendiggjør bronkoskopisk undersøkelse.

Ødem eller blemmedannelse i de øvre luftveiene (munnhule, svelg) påvist ved laryngoskopi, tilsier umiddelbar intubasjon. Slike funn indikerer at de øvre luftveiene er i risiko for å utvikle et alvorlig ødem (hevelse) som kan stenge for luftveiene. Intubasjon hindrer at slik blokkering av luftveiene oppstår.

Dersom pasienten har vært utsatt for alvorlig røykskade, men uten at det foreligger tegn til ødem eller blemmedannelse i de øvre luftveiene, bør pasienten likevel overvåkes nøye i 24 timer. Ødem i de øvre luftveiene vil vanligvis oppstå innen 24 timer, hvis det skjer. Under observasjonsperioden må terskelen for å intubere være lav fordi kvelning som følge av øvre luftveisødem er en vanlig og mulig dødelig komplikasjon til termisk skade.

Pasienter som ikke trenger intubasjon, bør få oksygen på maske. Hensikten er raskt å sørge for mer oksygen til kroppens vev og prøve å fjerne karbonmonoksyd og cyanid fra de proteinbindende stedene (disse gassene binder seg sterkt til hemoglobin som skal transportere oksygen rundt i kroppen, les mer om kullosforgiftning). Lite oksygen til vevene kan raskt føre til død.

På sykehuset vil det bli gjort målinger av blodgassene i arterielt blod.

Andre samtidige skader

Overflatiske forbrenninger på hals og ansikt tyder på termisk skade av de øvre luftveier, men det kan ikke si noe om omfanget av skaden. Som nevnt over, den største risikoen ved en termisk skade er ødem i de øvre luftveier som typisk oppstår i løpet av de førte 24 timene.

Hvesende pust, hoste, tungpusthet tyder på skader av slimhinnen i bronkiene. I motsetning til øvre luftveissymptomer som tegn på termisk skade, så vil skader mot de nedre luftveiene forårsaket av giftstoffer i røyken typisk opptre 12 til 36 timer etter eksponeringen. Bronkodilaterende inhalasjonsmidler - som utvider luftveiene - kan her være nyttig behandling.

En rekke giftstoffer kan åndes inn når en ved brann utsettes for røykskade. Disse giftstoffene kan nå langt ut i lungene og vil kunne utløse betennelsesreaksjoner som både kan gi pustevansker og øke risikoen for luftveisinfeksjoner. En eventuell bronkoskopi vil avdekke røde slimhinner, ødem og sårdannelser i luftveiene. Røntgen av lungene bør gjøres tidlig, selv om det ikke er noen perfekt undersøkelse. I løpet av de påfølgende dager er det økt risiko for lungebetennelse.

Prognose

De fleste som har vært utsatt for røyk fra brann, opplever ingen langtidsskader som følge av inhalasjonen av røyk. Sjeldne langtidsskader er innsnevringer i luftrøret, utposninger på bronkiene, økt bindevevsdannelse i lungevevet, overfølsomme luftveier.