Informasjon

Acetylcystein

Acetylcystein brukes som motgift ved forgiftninger med paracetamol. Men acetylcystein har også vist seg å virke ved en rekke andre tilstander.

Hopp til innhold

Acetylcystein (Acetylcystein®, Bronkyl®, Mukomyst®) er godt kjent som motgift (antidot) ved paracetamolforgiftning1. Midlet brukes imidlertid også ved en rekke andre tilstander der graden av vitenskapelig dokumentasjon varierer sterkt2. Disse anvendelsene stammer fra stoffets evne til å støtte kroppens antioksidant- og nitrogenoksid-systemer under stress, infeksjoner, forgiftninger og inflammatoriske tilstander. Tilskudd med acetylcystein er vist å heve nivået av glutation, kroppens viktigste antioksidant3.

Glutation er avgjørende for kroppens nedbrytning av giftige stoffer og har en sterkt beskyttende effekt på celler4. Ved å motvirke reduksjon i kroppens glutationnivå vil acetylcystein kunne dempe inflammasjon ved kronisk obstruktiv lungesykdom, influensa og idiopatisk lungefibrose. I tillegg er acetylcystein et middel som vier ut blodårene (vasodilatator).

Kroniske luftveissykdommer

Acetylcystein er vist å ha en gunstig effekt på forløpet ved KOLS3, kronisk bronkitt og cystisk fibrose. Det løser opp seigt slim, demper hosteintensiteten og gjør det lettere å bli kvitt slim5. Acetylcystein bremser også progresjonen av sykdommen6, og det gir færre forverrelser7. Dog finnes det studier som ikke kan dokumentere denne effekten8.

Kontrastindusert nyreskade

Pasienter med nedsatt nyrefunksjon (forhøyet kreatinin) og pasienter med diabetes har økt risiko for kontrastindusert nyreskade (nefropati) ved bildediagnostiske undersøkelser9. En tilstand forbundet med betydelig økt risiko for komplikasjoner og død.

Studier har vist noe sprikende resultater vedrørende forebyggende effekt av acetylcystein når det gjelder kontrastindusert nyreskade, men nyere kvalitetsstudier tyder på at acetylcystein har en slik effekt10-11.

Influensa

En kvalitetsstudie har vist at acetylcystein 600 mg x 2 gitt forebyggende i influensasesongen, dempet symptomene ved influensa hos svakelige, eldre personer12. Flere studier behøves for at vi skal kunne trekke noen sikker konklusjon om effekten av acetylcystein ved influensa.

Andre tilstander

Acetylcystein 600 mg x 3 daglig er vist å ha effekt ved idiopatisk interstitiell lungefibrose13. Behandlingen bremset opp sykdomsutviklingen.

Også ved polycystisk ovariesyndrom har det vist seg at acetylcystein som tillegg til Klomifen ga flere eggløsninger og førte til flere graviditeter.

Acetylcystein er også prøvd ved andre kliniske tilstander uten å vise noen sikker effekt.

Bivirkninger

I doser på 1200 mg per døgn og lavere tolereres acetylcystein godt. Bivirkninger er uvanlige. Brukt i høye doser som ved paracetamolforgiftning, er bivirkninger vanlige.

Oppsummert

Acetylcystein er en trygg, rimelig og godt tolerert antioksidant med en kjent virkningsmekanisme. Det er den foretrukne motgiften ved paracetamolforgiftning. Brukt i doser under 1200 mg per døgn gir midlet få bivirkninger. Noen pasienter med KOLS, kronisk bronkitt og cystisk fibrose, kan ha nytte av acetylcystein. Midlet kan også bidra til å forebygge kontrastindusert nyreskade, dempe influensaplager og øke effekten av Klomifen ved polycystisk ovariesyndrom.

Kilder

Referanser

  1. Brok J, Buckley N, Gluud C. Interventions for paracetamol (acetaminophen) overdose. Cochrane Database Syst Rev, issue 2, 2006. CD003328. Cochrane (DOI)
  2. Millea PJ. N-acetylcysteine: multiple clinical applications. Am Fam Physician 2009; 80: 265-9. American Family Physician
  3. Dekhuijzen PN. Antioxidant properties of N-acetylcysteine: their relevance in relation to chronic obstructive pulmonary disease. Eur Respir J 2004; 23: 629–36.
  4. Dickinson DA, Moellering DR, Iles KE, et al. Cytoprotection against oxidative stress and the regulation of glutathione synthesis. Biol Chem 2003; 384: 527–37.
  5. Tattersall AB, Bridgman KM, Huitson A. Acetylcysteine (Fabrol) in chronic bronchitis—a study in general practice. J Int Med Res. 1983; 11: 279–284.
  6. Lundbäck B, Lindström M, Andersson S, Nyström �L, Rosenhall L, Stjernberg N. Possible effect of acetylcysteine on lung function. Eur Respir J 1992; 5(suppl 15): 289.
  7. Stey C, Steurer J, Bachmann S, Medici TC, Tramür MR. The effect of oral N-acetylcysteine in chronic bronchitis: a quantitative systematic review. Eur Respir J 2000; 16: 253–62.
  8. Decramer M, Ruttenvan Molken M, Dekhuijzen PN, et al. Effects of N-acetylcysteine on outcomes in chronic obstructive pulmonary disease (Bronchitis Randomized on NAC Cost-Utility Study, BRONCUS): a randomised placebo-controlled trial. Lancet 2005; 365: 1552–60.
  9. Rihal CS, Textor SC, Grill DE, et al. Incidence and prognostic importance of acute renal failure after percutaneous coronary intervention. Circulation 2002; 105: 2259–64.
  10. Van Praet JT, De Vriese AS. �Prevention of contrast-induced nephropathy: a critical review. Curr Opin Nephrol Hypertens 2007; 16: 336–47.
  11. Trivedi H, Daram S, Szabo A, Bartorelli AL, Marenzi G. High-dose N-acetylcysteine for the prevention of contrast-induced nephropathy. Am J Med 2009; 122: 874.e9-15.
  12. De Flora S, Grassi C, Carati L. Attenuation of influenza-like symptomatology and improvement of cell-mediated immunity with long-term N-acetylcysteine treatment. Eur Respir J 1997; 10: 1535–41.
  13. Demedts M, Behr J, Buhl R, et al., for the IFIGENIA Study Group. High-dose acetylcysteine in idiopathic pulmonary fibrosis. N Engl J Med 2005; 353: 2229–42.