KvalitetssjekkSelvbehandling
- Mindre kutt og skrubbsår behøver man ikke søke lege for
- Men riktig håndtering av skaden er viktig for å unngå infeksjon og andre komplikasjoner. Bakterier kan lett trenge inn i et åpent sår og forårsake infeksjon
- Nedenstående veiledning kan være nyttig når du skal behandle enkle sår
Førstehjelp ved småsår
- Stopp blødningen
- Mindre kutt og skrubbsår stanser vanligvis å blø av seg selv
- Om de ikke gjør det, press mildt mot såret med en ren klut, kompress eller bandasje
- Hvis blodet fortsetter å renne etter 20-30 minutter, bør helsepersonell kontaktes
- Rengjør såret
- Det kan være en fordel å holde sårstedet høyt i forbindelse med rengjøringen (mindre blødningsfare)
- Rens såret med rikelig rent, rennende vann fra springen. Bruk eventuelt en ren vaskeklut eller en kompress/tupfer for å fjerne sand/små partikler
- Hvis det er igjen skitt/grus e.l. i såret etter vask, bruk en ren (helst desinfisert) pinsett, til å fjerne partiklene
- Hvis det gjenstår biter i såret etter at du har renset det, eller hvis du er usikker, bør du kontakte helsepersonell
- Grundig rengjøring minsker risikoen for sårinfeksjoner
- Behandling av akutte sår med antiseptiske midler eller antibiotika anbefales ikke (unntak: mulig rabiessmitte)1. Rengjøring av såret som beskrevet over er tilstrekkelig. Påføring av antibiotika og antiseptiske midler i tillegg kan medføre vevsirritasjon/-skade og kan forstyrre tilhelingen
- Dekk såret
- Lufttilgang påskynder tilhelingen, men bandasjer hjelper til å holde såret rent og holder skadelige bakterier ute
- Dekk blemmer som det renner væske ut av, inntil det er dannet en skorpe
- Skift bandasje
- Skift bandasje minst daglig og alltid når den blir våt eller skitten
- Flytende plaster
- Selges som sårspray og skaper en beskyttende filmhinne på såret/huden
- Kan brukes på tørre sår som mindre, skorpebelagte kutt, skrubbsår, brannsår eller andre lukkede sår
- Hindrer bakterieinntrengning
Større sår
- Et sår som går dypt ned i huden, som gaper eller er opprevet, spesielt der en kan se fett-, ben-, sene- eller muskelvev, må undersøkes nøye av lege for å avgjøre riktig behandling
Observer - unngå komplikasjoner
- Se etter tegn til infeksjon
- Hvis såret ikke tilheler, blir rødt, væsker, blir varmt, hovner opp eller gjør vondt i økende grad, bør du kontakte lege
- Stivkrampevaksine
- Stivkrampe skyldes et giftstoff fra et bakterium og er en alvorlig sårkomplikasjon
- Vaksine mot stivkrampe inngår i barnevaksinasjonsprogrammet
- Etter basisvaksinasjonen anbefales det oppfriskningsdoser hvert 10. år
- Dersom det har gått mer enn 10 år siden siste oppfriskningsvaksinen settes ny så snart som mulig og innen 48 timer etter skaden2
- Ved ukjent vaksinasjonsstatus, hos personer som er bare delvis vaksinert og ved urene sår med høy risiko for kontaminering, finnes det spesifikke anbefalinger for oppfriskningsdoser og eventuelt behandling med antistoffer mot stivkrampe (tetanusimmunglobulin)2
Vil du vite mer?
- Større sårskader
- Sårskader - for helsepersonell
- Sårbehandling - for helsepersonell
Kilder
Referanser
- Quinn RH, Wedmore I, Johnson EL, et al.; Wilderness Medical Society. Wilderness Medical Society practice guidelines for basic wound management in the austere environment: 2014 update. Wilderness Environ Med. 2014 Dec;25(4 Suppl):S118-33. doi: 10.1016/j.wem.2014.08.015. PMID: 25498257 PubMed
- FHI. Tetanusvaksine (stivkrampe) og tetanusimmunglobulin - veileder for helsepersonell. Skrevet av JD Berild. Sist oppdatert 04.04.2019. www.fhi.no
