Informasjon, veiviser

Vurdering av skadet person

Slik kan du vurdere tilsanden av en skadet person.

Hopp til innhold


Formål

  • Din første vurdering av en skadet, eventuelt bevisstløs person, er å sjekke om det foreligger pustestans, som trenger umiddelbar førstehjelp
  • Foreta en mer detaljert vurdering når du har klargjort at den skadede puster tilfredsstillende

Førstevurdering

  • Er du eller den skadede i fare?
    • Dersom ja, din sikkerhet er viktigst
    • Forsøk å trygge området
  • Sjekk den skadede. Vurder bevissthet - rop, ta på, klem eller knip - er det noen reaksjon?
    • Dersom ja
      • Utfør en mer detaljert vurdering (se nedenfor)
      • Behandle eventuelle skader og tilkall ambulanse (ring 113) om nødvendig
    • Dersom nei
      • Rop på hjelp
      • Åpne luftveiene ved å bøye hodet bakover (ikke ved mistanke om nakkeskade)
  • Sjekk om den skadede puster
    • Dersom ja
      • Undersøk om det foreligger livstruende skader
      • Plasser den skadede i stabilt sideleie og tilkall ambulanse
    • Dersom nei
      • Få noen andre til å ringe etter ambulanse
      • Start med munn-til-munn og hjertemassasje (legfolk: barn/voksen, helsepersonell: barn/voksen)
      • Fortsett inntil hjelp kommer eller til den skadede puster selv

Detaljert vurdering

  • Når den skadede er utenfor umiddelbar fare, og du har fastslått at ytterligere livreddende tiltak ikke behøves, bør du gjøre en grundigere vurdering av den skadede
  • Dersom den skadede klager over et bestemt problem, behandle det først
  • Med jevne mellomrom må du også følge med på livsviktige tegn
    • bevissthetsnivå
    • puls
    • åndedrett

Detaljer om ulykken

  • Forsøk å skaffe deg et helhetsbilde av situasjonen ved å spørre om følgende:
  • Hva skjedde?
    • Hvordan oppstod situasjonen?
    • Har den skadede hatt dette problemet før?
    • Er det noe som lindrer eller forverrer?
  • Når skjedde det?
    • Klokkeslett?
    • Hva holdt den skadede på med?
  • Hvor skjedde det?
    • Var den skadede på et bestemt sted når problemet startet?
  • Hvorfor skjedde det?
    • Vet den skadede hvorfor det skjedde?
    • Var det spesielle forhold som bidro til problemet?
  • Hvor lenge har problemet eller tilstanden pågått?
    • Har det nettopp startet eller har det pågått en tid?
    • Har det forandret seg?

Hvordan skjedde ulykken

  • Du kan få flere hint om mulige skader ved å klargjøre hvordan ulykken skjedde:
  • Fallulykke
    • Hvis den skadede har falt fra en høyde over 2 meter, kan vedkommende ha alvorligere skader som bekkenbrudd, ryggmargsskade eller skade på indre organer
  • Trafikkuhell
    • I en ulykke der den skadede er truffet i siden, er sjansen for alvorlige skader større enn om vedkommende ble truffet forfra
    • Dersom en sjåfør som har brukt setebelte er truffet rett forfra eller bakfra, kan det gi nakkeslengskade med overstrukne muskler og overrevne leddbånd i nakken. Det kan også være bloduttredelser under setebeltet
  • Stupeulykke
    • Dersom en person har stupt og truffet bunnen i et svømmebasseng, kan det ha oppstått nakkeskade
  • Rideulykke
    • Dersom en person er kastet av hest i fart, kan det foreligge hode eller nakkeskade

Ved bevisstløshet - sjekk ytre tegn

  • Hvis den skadede ikke er i stand til å samarbeide, bør du se etter følgende:
  • Gjenstander som kan ha forårsaket skaden
  • Gjenstander som kan si noe om problemet, som brukte nåler og sprøyter, alkoholflasker, tegn på sniffing
  • Medisiner som kan indikere en sykdom hos den skadede
    • En inhalator som kan indikere astma
    • En nødsprøyte som kan indikere risiko for livstruende allergisk reaksjon (anafylaktisk sjokk)
  • Et kort som indikerer at vedkommende har allergi, diabetes eller epilepsi
  • Et spesielt armbånd, halsbånd, kort eller medaljong som inneholder medisinsk informasjon
  • Pasientens Iphone kan ha innlagte helsedata

Kroppsundersøkelsen

  • Det er viktig å undersøke en skadet person fra topp til tå for å kunne bedømme alvorlighetsgraden av skaden. Vanligvis gjøres dette av helsepersonell (lege), men noen ganger er omstendighetene slik at legfolk må gjøre denne vurderingen
  • Symptomer og tegn kan endre seg mens du vurderer den skadede
  • Følg med på livsviktige tegn - bevissthetsnivå, puls, åndedrett
  • Se etter tegn på skade, hør hva den skadede forteller, kjenn etter unormale forhold, lukter det uvanlig
  • Undersøk kroppen forsiktig samtidig som du snakker oppmuntrende og beroligende til den skadede
  • Still spørsmål som kan være relevante

Generelle symptomer og tegn

  • Spør om den skadede kjenner noen smerter, lokaliser smerten
  • Kjenn på huden - er den kald, klam, varm eller svett?
  • Se om huden er blå (cyanotisk), særlig på leppene
  • Sjekk pusten - den kan være rask, langsom, svak eller anstrengt
  • Sjekk pulsen - den kan være rask, langsom, svak eller uregelmessig
  • Følg med på bevissthetstilstanden - den skadede kan være søvnig, forvirret eller engstelig

Undersøk hode og hals

  • Hodet
    • Før hendene dine forsiktig over den skadedes hode. Hvis du mistenker en nakkeskade, må du unngå å bevege hodet
    • Kjenn etter tegn på blødning, hevelse eller "søkk" i hodeskallen - dette er tegn på brudd på hodeskallen
  • Ørene og nesen
    • Snakk klart inn i hvert øre og sjekk responsen
    • Se etter blod eller gul væske som kommer fra øret eller nesen - dette er tegn på brudd på hodeskallen
  • Øynene
    • Se etter blødning, skrammer, hevelse eller fremmedlegeme i øyet. Spør om den skadede ser klart
    • Se om pupillene er like store og om de trekker seg sammen når de utsettes for lys. Dersom de har ulik størrelse, kan det være tegn på hjerneskade
  • Munnen
    • Se etter blødning, bloduttredelse eller hevelse rundt munnen
    • Sjekk om det er noen ubehagelig lukt fra den skadedes ånde
  • Spør om den skadede har nakkesmerter
  • Sjekk om kragebeinet er deformert

Undersøk bryst og buk

  • Brystkassen
    • Se etter sår i brystkassen og om det er unaturlige bevegelser
    • Be den skadede trekke pusten dypt og se om brystkassen utvider seg symmetrisk - hvis ikke, kan det tyde på brystskade
    • Lytt etter hosting eller hvesing - det kan være tegn på forsnevring av luftveiene
    • Kjenn over ribbena etter hevelse, deformitet og ømhet
  • Buken
    • Se etter sår, bloduttredelser eller hevelser i buken
    • Kjenn etter ømhet eller stramninger i bukmuskulaturen - det kan være tegn på innvendig skade
  • Se på klærne om det er tegn til lekkasje av urin, avføring eller om det blør fra kroppsåpningene
  • Kjenn på bekkenet om det er tegn til deformitet

Vurder ryggen

  • Dersom den skadede klager over sterke ryggsmerter eller har vansker med å bevege lemmene, mistenk ryggskade og flytt ikke på den skadede
  • Spør om nummenhetsfølelse eller følelse av prikking i huden

Undersøk armer og hender

  • Se etter blødning, bloduttredelser, hevelser eller feilstilling
  • Be den skadede om å bevege armene i de forskjellige leddene
  • Se etter tegn på nålestikk - kan innebære risiko for blodsmitte (HIV, hepatitt B)
  • Sjekk fargen på fingrene - dersom de er blå, kan det være tegn på skadet blodsirkulasjon eller en kuldereaksjon

Undersøk ben og føtter

  • Se etter tegn til blødning, bloduttredelse, hevelse eller feilstilling
  • Be den skadede om å bevege i de ulike leddene
  • Sjekk fargen på føttene og tærne - hvis de er blå, kan det være tegn på skadet blodsirkulasjon eller en kuldereaksjon