Vurdering av skadet person

Formål

• Din første vurdering av en skadet, eventuelt bevisstløs person, er å sjekke om det foreligger pustestans, som trenger umiddelbar førstehjelp
• Foreta en mer detaljert vurdering når du har klargjort at den skadede puster tilfredsstillende

Førstevurdering

• Er du eller den skadede i fare?
  • Dersom ja, din sikkerhet er viktigst
  • Forsøk å trygge området
• Sjekk den skadede. Vurder bevissthet - rop, ta på, klem eller knip - er det noen reaksjon?
  • Dersom ja
    • Utfør en mer detaljert vurdering (se nedenfor)
    • Behandle eventuelle skader og tilkall ambulanse (ring 113) om nødvendig
  • Dersom nei
    • Rop på hjelp
    • Åpne luftveiene ved å bøye hodet bakover
    • Stabilisering av nakke skal ikke prioriteres ved livløshet og behov for å gi fri luftvei og/eller gi HLR
• Sjekk om den skadede puster
  • Dersom ja
    • Undersøk om det foreligger livstruende skader
    • Plasser den skadede i stabilt sideleie og tilkall ambulanse
  • Dersom nei
    • Få noen andre til å ringe etter ambulanse
    • Start med munn-til-munn og hjertemassasje (legfolk: barn/voksen, helsepersonell: barn/voksen)
    • Fortsett inntil hjelp kommer eller til den skadede puster selv

Detaljert vurdering

• Når den skadede er utenfor umiddelbar fare, og du har fastslått at ytterligere livreddende tiltak ikke behøves, bør du gjøre en grundigere vurdering av den skadede
• Dersom den skadede klager over et bestemt problem, behandle det først
• Med jevne mellomrom må du også følge med på livsviktige tegn
  • bevissthetsnivå
  • puls
  • åndedrett

Detaljer om ulykken

• Forsøk å skaffe deg et helhetsbilde av situasjonen ved å spørre om følgende:
• Hva skjedde?
  • Hvordan oppstod situasjonen?
  • Har den skadede hatt dette problemet før?
  • Er det noe som lindrer eller forverrer?
• Når skjedde det?
  • Klokkeslett?
  • Hva holdt den skadede på med?
• Hvor skjedde det?
  • Var den skadede på et bestemt sted når problemet startet?
• Hvorfor skjedde det?
  • Vet den skadede hvorfor det skjedde?
  • Var det spesielle forhold som bidro til problemet?
• Hvor lenge har problemet eller tilstanden pågått?
  • Har det nettopp startet eller har det pågått en tid?
  • Har det forandret seg?

Hvordan skjedde ulykken

• Du kan få flere hint om mulige skader ved å klargjøre hvordan ulykken skjedde:
• Fallulykke
  • Hvis den skadede har falt fra en høyde over 2 meter, kan vedkommende ha alvorligere skader som bekkenbrudd, ryggmargsskade eller skade på indre organer
• Trafikkuhell
  • I en ulykke der den skadede er truffet i siden, er sjansen for alvorlige skader større enn om vedkommende ble truffet forfra
  • Dersom en sjåfør som har brukt setebelte, er truffet rett forfra eller bakfra, kan det gi nakkeslengskade med overstrukne muskler og overrevne leddbånd i nakken. Det kan også være bloduttredelser under setebeltet
• Stupeulykke
  • Dersom en person har stupt og truffet bunnen i et svømmebasseng, kan det ha oppstått nakkeskade
• Rideulykke
  • Dersom en person er kastet av hest i fart, kan det foreligge hode eller nakkeskade

Ved bevisstløshet - sjekk ytre tegn

• Hvis den skadede ikke er i stand til å samarbeide, bør du se etter følgende:
• Gjenstander som kan ha forårsaket skaden
• Gjenstander som kan si noe om problemet, som brukte nåler og sprøyter, alkoholflasker, tegn på sniffing
• Medisiner som kan indikere en sykdom hos den skadede
  • En inhalator som kan indikere astma
  • En nødsprøyte som kan indikere risiko for livstruende allergisk reaksjon (anafylaktisk sjokk)
• Et kort som indikerer at vedkommende har allergi, diabetes eller epilepsi
• Et spesielt armbånd, halsbånd, kort eller medaljong som inneholder medisinsk informasjon
• Pasientens smarttelefon kan ha innlagte helsedata

Kroppsundersøkelsen

• Det er viktig å undersøke en skadet person fra topp til tå for å kunne bedømme alvorlighetsgraden av skaden. Vanligvis gjøres dette av helsepersonell (lege), men noen ganger er omstendighetene slik at legfolk må gjøre denne vurderingen
• Symptomer og tegn kan endre seg mens du vurderer den skadede
• Følg med på livsviktige tegn - bevissthetsnivå, puls, åndedrett
• Se etter tegn på skade, hør hva den skadede forteller, kjenn etter unormale forhold, lukter det uvanlig
• Undersøk kroppen forsiktig samtidig som du snakker oppmuntrende og beroligende til den skadede
• Still spørsmål som kan være relevante

Generelle symptomer og tegn

• Spør om den skadede kjenner noen smerter, lokaliser smerten
• Kjenn på huden - er den kald, klam, varm eller svett?
• Se om huden er blå (cyanotisk), særlig på leppene
• Sjekk pusten - den kan være rask, langsom, svak eller anstrengt
• Sjekk pulsen - den kan være rask, langsom, svak eller uregelmessig
• Følg med på bevissthetstilstanden - den skadede kan være søvnig, forvirret eller engstelig

Undersøk hode og hals

• Hodet
  • Før hendene dine forsiktig over den skadedes hode. Hvis du mistenker en nakkeskade, må du unngå å bevege hodet
  • Kjenn etter tegn på blødning, hevelse eller "søkk" i hodeskallen - dette er tegn på brudd på hodeskallen
• Ørene og nesen
  • Snakk klart inn i hvert øre og sjekk responsen
  • Se etter blod eller gul væske som kommer fra øret eller nesen - dette er tegn på brudd på hodeskallen
• Øynene
  • Se etter blødning, skrammer, hevelse eller fremmedlegeme i øyet. Spør om den skadede ser klart
  • Se om pupillene er like store og om de trekker seg sammen når de utsettes for lys. Dersom de har ulik størrelse, kan det være tegn på hjerneskade
• Munnen
  • Se etter blødning, bloduttredelse eller hevelse rundt munnen
  • Sjekk om det er noen ubehagelig lukt fra den skadedes ånde
• Spør om den skadede har nakkesmerter
• Sjekk om kragebeinet er deformert

Undersøk bryst og buk

• Brystkassen
  • Se etter sår i brystkassen og om det er unaturlige bevegelser
  • Be den skadede trekke pusten dypt og se om brystkassen utvider seg symmetrisk - hvis ikke, kan det tyde på brystskade
  • Lytt etter hosting eller hvesing - det kan være tegn på forsnevring av luftveiene
  • Kjenn over ribbena etter hevelse, deformitet og ømhet
• Buken
  • Se etter sår, bloduttredelser eller hevelser i buken
  • Kjenn etter ømhet eller stramninger i bukmuskulaturen - det kan være tegn på innvendig skade
• Se på klærne om det er tegn til lekkasje av urin, avføring eller om det blør fra kroppsåpningene
• Kjenn på bekkenet om det er tegn til deformitet

Vurder ryggen

• Dersom den skadede klager over sterke ryggsmerter eller har vansker med å bevege lemmene, mistenk ryggskade og flytt ikke på den skadede
• Spør om nummenhetsfølelse eller følelse av prikking i huden
• Stabilisering av nakke skal ikke prioriteres ved livløshet og behov for å gi fri luftvei og/eller gi HLR

Undersøk armer og hender

• Se etter blødning, bloduttredelser, hevelser eller feilstilling
• Be den skadede om å bevege armene i de forskjellige leddene
• Se etter tegn på nålestikk - kan innebære risiko for blodsmitte (hiv, hepatitt B)
• Sjekk fargen på fingrene - dersom de er blå, kan det være tegn på skadet blodsirkulasjon eller en kuldereaksjon

Undersøk ben og føtter

• Se etter tegn til blødning, bloduttredelse, hevelse eller feilstilling
• Be den skadede om å bevege i de ulike leddene
• Sjekk fargen på føttene og tærne - hvis de er blå, kan det være tegn på skadet blodsirkulasjon eller en kuldereaksjon