Nå er befruktningen skjedd! Spermien, sædcellen som vant kappløpet frem til eggcellen, trengte inn i eggcellen samtidig som hinnen som omgir eggcellen ble stengt for andre sædceller. Den sammensmeltede eggcellen + sædcellen kalles en zygote. I løpet av timer deler den seg i to, så i fire og slik fortsetter det. Celleklumpen som dannes, betegnes blastocyst. Noen av cellene i blastocysten vil etter hvert danne embryo - den tidlige betegnelsen på fosteranlegget, mens andre vil bli til morkaken, placenta.
Mot slutten av uke 3 består celleklumpen, blastocysten, av ca. 100 celler som øker i antall og vokser raskt. I løpet av uke 3 forflytter blastocysten seg fra området ved eggstokken til egglederen og via den ned til livmorhulen. En reise som tar omtrent 5 til 6 dager. Det gjøres klart for at blastocysten graver seg inn i livmorslimhinnen og livmorveggen - implantasjonen.
Det er imidlertid enda for tidlig til at graviditeten kan påvises med positiv graviditetstest.
Hormonendringene sammen med signaler fra blastocysten gir et budskap til mors immunforsvar om at denne kimen ikke skal avstøtes fra livmorveggen. I midten av tredje svangerskapsuke er egget ferdig implantert. Noen kan få småblødninger, såkalt spotting eller festeblødninger. Når egget fester seg, lager det små hull i blodkarene i livmoren.
Morkake og fosterhinner
I de første ukene av graviditeten utvikler morkaken og fosterhinnene seg klart raskere enn fosteret. Ja, de 2-3 første ukene etter implantasjonen av blastocysten, forblir embryoet av mikroskopisk størrelse, men deretter vokser fosteret nærmest proporsjonalt i forhold til alderen: Ved 12 uker er lengden ca. 10 cm, ved 20 uker er den ca. 25 cm og ved fødsel er den ca. 53 cm. Også vekten øker jevnt, men langsomt utover i svangerskapet. I siste trimester er imidlertid vektøkningen betydelig.
Embryo
Celleklumpens ytre celler danner morkaken (placenta) sammen med deler av livmorslimhinnen, mens de indre cellene blir til barnet. Den indre cellemassen kalles nå embryo og har en diameter på 0,5 millimeter. Samtidig har det blitt dannet et hulrom, fosterhulen, som senere blir den indre fosterhinnen og fostervannssekken. Like etter dannes enda et hulrom, plommesekken. Denne får embryoet til å ligne en plate med to cellelag. Plommesekkens oppgave er å produsere de første blodcellene. Hos mennesker forsvinner den etter hvert som embryoet klarer å lage sine egne blodceller. Den ytre fosterhinnen (årehinnen) blir til ved at vevet som omgir embryoet, fosterhulen og plommesekken, danner et eget hulrom - korionhulen.
Vil du vite mer?
Du vet ikke at du er gravid. Det er en uke til menstruasjonen kommer - eller ikke kommer!
Den befruktede eggcellen kalles en zygote. Bare noen timer etter befruktningen deler denne stamcellen seg i to celler, så fire og så videre. Etter noen få dager utgjør denne celleklumpen omlag 100 celler og kalles da en blastocyst. Noen av disse cellene vil danne fosteranlegget, embryo, mens andre celler blir til morkaken.
Hormonendringene sammen med signaler fra celleklumpen gir et budskap til mors immunforsvar om at denne kimen ikke skal avstøtes fra livmorveggen. I midten av tredje svangerskapsuke er egget ferdig implantert i livmorveggen. Noen kan få småblødninger, såkalt spotting eller festeblødninger. Når egget fester seg, lager det små hull i blodkarene i livmoren.
Mor
Nå kan de første symptomene og tegnene på graviditet dukke opp. Et av de første tegnene på graviditet er økt luktesans. Kanskje må du tisse oftere, og du føler deg trett og kvalm. Hovne og ømme bryster kan også være et tegn på tidlig graviditet. Noen kvinner kjenner kroppen sin så godt at de synes å være klar over graviditeten så snart barnet er unnfanget. De fleste merker ikke disse forandringene. Symptomene kan være forskjellige fra kvinne til kvinne og fra graviditet til graviditet. Humørsvingninger er verken uvanlig eller rart. Kroppen har begynt på en stor og krevende oppgave, og de fleste av oss får humørsvingninger om kroppen ikke oppfører seg slik vi er vant med.
De færreste vet at de er gravide på dette tidspunktet. Dersom du har mistanke, bør du forsøke å unngå ting som passiv røyking, kontakt med skadelige kjemikalier, ugressmiddel, røntgenstråling, malingslukt og store mengder kaffe. En slimpropp i livmormunnen verner mot infeksjoner utenfra, så du trenger ikke være redd for å bade, gå i svømmehallen eller ha samleie. Her kan du lese mer om diverse råd til deg som er gravid.
Jernbehov i svangerskapet
Jernbehovet øker i svangerskapet blant annet fordi antall røde blodceller hos mor øker med ca. 20 prosent. Fosteret trenger også jern for å produsere sine røde blodceller, og det brukes en del jern i morkaken. Det trengs dessuten mer jern i blodvæsken. Kroppen tilpasser seg denne situasjonen ved å øke opptaket av jern fra tarmen, men hos noen kan det bli for lite.
Blodvolumet øker og samlet øker mengden blodvæske med ca. 50 prosent. Siden antall røde blodceller bare øker med 20 prosent, betyr det at blodprosenten går ned i svangerskapet. Det er normalt at blodprosenten kan gå ned mot 10. Ved første svangerskapskontroll vil legen sørge for å måle blodprosenten og jerninnholdet i blodet (ferritin). Hvis disse verdiene er lave, kan det bli aktuelt å gi deg en kort jernkur for å se om det endrer disse blodverdiene.
Vil du vite mer?
