Fosterets lengde er omtrent 43 cm og vekten er cirka 1,9 kg. Veksten fortsetter i et høyt tempo. Skjelettet hardner til. Bena i skallen er ikke vokst sammen enda, og de vil ikke være det ved fødselen heller. Derfor er skallen nokså plastisk, formbar, noe som er avgjørende for at hodet skal kunne passere gjennom fødselskanalen. Disse bena vokser faktisk ikke helt sammen før i tenårene slik at skallen kan tilpasses den voksende hjernen i spedbarns- og småbarnsalderen.
Fosteret oppfører seg mer og mer som en baby. Øynene er lukket under søvn og åpne når det er våkent. Og ettersom livmorveggen blir tynnere, kommer mer lys inn til babyen og bidrar til at babyen kan skjelne mellom dag og natt.
En annen milepæl er nådd. Babyen har nå sitt eget immunsystem. Antistoffer overføres fra mor til babyen mens babyen fortsetter å utvikle sitt eget immunsystem - noe som er viktig når babyen kommer til verden.
Mengden fostervann er på sitt høyeste
Huden til babyen er blitt mer rosa enn rød fordi mer underhudsfett har samlet seg. Fosteret skiller lys fra mørke og trekker til seg foten dersom du kiler den. Hjertet slår med 120-160 slag per minutt. Fostersekken inneholder maksimalt med fostervann. Dersom alt er som det skal, utgjør mengden fostervann omtrent 1 liter nå.
Lagring av jern hos fosteret
Jern lagres i fosteret raskere enn kalsium og fosfat. Det meste av jernet finner vi i hemoglobin, det proteinet inne i de røde blodcellene som transporterer oksygen ut til cellene i kroppen. Hemoglobin starter å dannes så tidlig som i tredje uke etter befruktningen.
Små mengder jern finnes i slimhinnen til livmoren endog før implantasjonen av det befruktede egget. Dette jernet tas opp av embryo og brukes i produksjonen av de aller første røde blodcellene. Omtrent 1/3 av alt jern som finnes i et fullt utviklet nyfødt barn, er lagret i fosterets lever. Dette jernet brukes gjennom flere måneder etter fødselen til å danne nytt hemoglobin.
Vil du vite mer?
Du kan føle litt ubehag og nummenhet i fingrene og hendene. Som annet vev i kroppen, kan også området ved håndleddet være mer væskefylt og hovent i denne fasen av svangerskapet. Det kan føre til trykk mot nerven (nervus medianus) i karpaltunnelen, noe som forklarer symptomene fra hendene (karpaltunnelsyndrom).
Pass på din egen beinbygning
Kroppen din jobber hele tiden med å gjøre seg klar til fødselen. Kynnerne blir hyppigere, og kanskje litt mer ubehagelige. Passer du på at du får i deg nok kalsium? Fosteret tar av dine lagre for å bygge opp og gjøre sine bein harde. Dermed er det først og fremst du som eventuelt får underskudd på kalsium, noe som kan føre til svakere bein og tenner. Selv om risikoen for dette er liten, så er det viktig at du påser at du får i deg regelmessig med kalk i svangerskapet, f.eks. i form av 1-2 glass med melk daglig.
Vekstavvik i graviditeten
Vekstavvik i graviditeten blir avdekket ved at du eller lege/jordmor finner at magen vokser mer eller mindre enn forventet.
Når et barn er lite i forhold til svangerskapsalder ("small for gestational age", SGA), har det en vekt som ligger under 10 persentilen ved gitt alder. 10 persentilen betyr de ti prosent med lavest vekt.
Stor for svangerskapsalder ("large for gestational age", LGA) defineres som vekt over 90 persentilen ved gitt alder. Det vil si de ti prosent tyngste barna.
Avvikende vekst vil i mange tilfeller oppdages av deg selv ved at magen vokser mindre eller mer enn forventet. Tilstanden oppdages ellers på svangerskapskontrollen ved at lege/jordmor finner et avvikende symfyse-fundus mål, som er et utvendig mål på livmorens og dermed fosterets vekst. Symfyse-fundus (SF) er avstanden fra underlivsbeinet til øvre begrensning av livmoren. SF måles ved alle svangerskapskontroller.
Fødselsdepresjon
Fødselsdepresjon (postpartum depresjon) er den vanligste komplikasjonen etter en fødsel. Tilstanden kan spenne fra mindre plager til en alvorlig depresjon. For at den skal kunne kalles en fødselsdepresjon, må depresjonen være tilstede det meste av dagen i to uker eller mer. De fleste mødre opplever episoder med tungsinn etter fødselen, uten at det går så langt at man kan kalle det en fødselsdepresjon.
Vil du vite mer?
