Det befruktede egget har ankommet livmorhulen og graver seg nå ned i livmorslimhinnen. Det som betegnes implantasjonen. Denne uken markerer begynnelsen på den embryoniske perioden. Fra nå og frem til 10 uker vil alle fosterets organer starte å utvikle seg, og noen vil til og med starte å fungere.
Den spede starten
I løpet av de neste dagene utvikler det plateliknende embryoet seg videre fra to cellelag og blir mer avlangt og rørformet. Det dannes en fure langs ryggen av platen slik at nye celler kan vandre ned og danne et helt nytt cellelag mellom de to eksisterende lagene. Det indre laget, kjent som endodermen, vil utvikle seg til babyens fordøyelsessystem, lever og lunger. Mellomlaget, kalt mesoderm, vil snart være babyens hjerte, kjønnsorganer, bein, nyrer og muskler. Og det ytre laget, eller ektodermen, vil til slutt danne babyens nervesystem, hår, øyne og ytre hudlag.
De tre cellelagene har altså forskjellige oppgaver, og de gir opphav til alle kroppens organer. Fosteret har nå anlegg til hud, tarmkanal, lunger, nervesystem, muskler og blodkar. Denne furen danner kroppsaksen. Hva som senere blir opp og ned, foran og bak og høyre og venstre er nå bestemt. Det er mulig å se hva som er hode og hale. På dette stadiet er embryoet 1,5-2,5 millimeter langt.
Det er etablert blodtilførsel mellom mor og embryoet. I den voksende morkaken møtes din og fosterets blodsirkulasjon, men blodet blandes ikke. Det er fordi små totter fra embryoets ytre lag bader i mors blod. Gjennom denne forbindelsen foregår det hele tiden utveksling av oksygen, karbondioksid, næringsstoffer og avfallsstoffer mellom deg og fosteret. Dette er nødvendig for at embryoet skal klare å vokse seg større. I svangerskapet er det morkaken som utfører lungenes, nyrenes og fordøyelsessystemets oppgaver.
Abortrisiko
Det er ingen selvfølge at et embryo overlever og blir til et foster og senere til et levende barn. Trolig ender 75 prosent av alle befruktninger i spontant tap av graviditetsproduktet, men de fleste gir ingen merkbare endringer i påfølgende menstruasjon, og det kan bare måles ved fintmerkende hCG-analyser.
Vil du vite mer?
Denne uken skal du normalt ha din månedlige menstruasjon, men den uteblir!
De øvrige symptomene på graviditet er stort sett de samme gjennom de første ukene. Brystene kan begynne å føles ømme. Noen vil kjenne stikkende smerter og ubehag nederst i magen, smerter som kan minne om vanlige menstruasjonssmerter. Blødning i svangerskapet er heller ikke uvanlig på dette tidspunktet. I forbindelse med at det befruktede egget graver seg ned i livmorslimhinnen, kan det gi små sporblødninger som kan forveksles med en menstruasjonsblødning.
Mange slipper unna uten graviditetssymptomer og seiler gjennom hele første trimester uten å merke noe til svangerskapet. Om du føler deg trist og motløs, så er det ganske vanlig i denne perioden. Grunnen til at det er slik, er alle hormonene som herjer i kroppen din.
Morkaken og embryo starter å dannes
Blastocysten er på plass i slimhinnen i veggen på livmoren, den implanteres. Samtidig skilles de to cellegruppene som skal danne embryoet og morkaken, placenta. Den ene cellegruppen som nå kalles embryo, vil etter hvert bli til din sønn eller datter, mens den andre cellegruppen vil danne morkaken som blir livslinjen mellom babien og deg. I morkaken vil næringsstoffere passere over fra ditt blod til embryoet/fosterets blod, og motsatt vil avfallsstoffer fra babien skilles ut i morkaken og transporteres bort med blodet ditt.
Samtidig dannes fostervannssekken, amnionsekken, rundt embryo.
hCG og graviditetstest
Morkaken har begynt å forme seg og skiller ut mer av graviditetshormonet hCG (humant choriongonadotropin) - nok til at du kan teste positivt på en graviditetstest. Det er de økte nivåene på hCG som gir utslag på urinprøven som testen baserer seg på. Du får et sikrere svar dersom du venter med å teste deg til uken etter forventet menstruasjonsdag. Da har konsentrasjonen av hCG blitt mye høyere. Enkle hjemmetester på graviditet fås kjøpt på apotek og i enkelte dagligvarebutikker. Hvis testen er positiv, bør du bestille time hos fastlegen din eller en jordmor, men det haster ikke.
Abortrisiko
De fleste svangerskap ender i abort før du rekker å merke at du har vært gravid. Særlig frem til og med svangerskapsuke 12 er det økt risiko for spontanabort. Spontane aborter oppstår ofte når kroppen ikke er helt fornøyd med resultatet av befruktningen, at det kan være skader som gjør at embryoet ikke vil utvikle seg til et velskapt barn. Blant alle kjente svangerskap regner vi med at spontanabort forekommer hos 10-15 prosent.
Svangerskap og røyking
Det meste av det du puster inn, når frem til det ufødte barnet gjennom morkaken. Det gjelder både nyttige og skadelige stoffer. Karbonmonoksid (kullos) fra sigarettrøyken fortrenger oksygenet fra de røde blodcellene og gjør at fosteret hele tiden får for lite oksygen. I tillegg vil nikotinet i tobakken få blodårene til å trekke seg sammen og redusere blodtilførsel ytterligere. Røyking under svangerskapet er knyttet til en lang rekke alvorlige følger for både graviditeten og barnet. Spontanabort, veksthemming i fosterlivet, plutselig spedbarnsdød, adferdsvansker og psykiatriske problemstillinger hos barnet. Mye tyder på at både astma og overvekt er hyppigere problem blant de barna som ble mest utsatt for sigarettrøyk i svangerskapet. Her kan du lese mer om svangerskap og røyking.
Vil du vite mer?
