Embryoet er nå fire uker gammelt. Det begynner å krummes og foldes slik at det blir omgitt av fosterhulen. Det dannes et sammenhengende tarmrør fra munnen til endetarmen som senere skal bli til hele fordøyelsessystemet.
Allerede en måned etter befruktningen av egget er utviklingen av alle organer i gang. I løpet av de neste 2 til 3 månedene vil de fleste detaljene ved organene være på plass. Etter 4. måned vil organene til fosteret være omtrent slik de er ved fødselen.
Utvikling av organer og lemmer
Embryoet er nå 7-9 millimeter langt fra toppen av hodet til rumpa. Det har en sterk krummet form med det store hodet i den ene enden og halen i den andre. Halen tilbakedannes i løpet av de neste ukene. I hals- og nakkeområdet oppstår det innposninger (gjellebuer). Hos mennesket blir disse til blant annet strupehodet, kjeven og øregangene. Hos fisker vil gjellebuene utvikle seg til gjellespalter. På dette stadiet er ikke menneskets utvikling så ulik den vi ser hos dyr, fisker og fugler. Menneskets evolusjon gjenspeiler seg i fosterutviklingen.
Hjertet fylles med blodceller dannet i veggen av plommesekken. Blodet pumpes rundt i ørsmå blodårer og så ut gjennom navlestrengen. I morkaken kvitter embyoet seg med avfallsstoffer og mottar næring fra mor, før oksygen- og næringsrikt blod så strømmer tilbake til fosteret. Navlestrengen vil fortsette å være forbundet med morkaken helt frem til fødselen. Pulsen til embryoet er i starten ca. 65 slag per minutt, men den øker utover i svangerskapet og vil være ca. 140 like før fødselen. Ennå er det bare to av de fire hjertekamrene som fungerer. Se også vår animasjon om fosterets hjerte og blodomløp.
Undersøkelser av embryo viser at man på dette tidspunktet kan se anleggene til leveren, bukspyttkjertelen, lungene og magesekken tydelig som små utposninger eller knopper fra tarmrøret. Embryoet har kropp, hode og fire knopper som senere skal bli armer og bein. Armene vil utvikle seg raskere enn beina i tiden framover. Dessuten har embryo anlegg til øyne, ører, ansikt og tenner. Hodet og hjernen er i rask vekst.
Vil du vite mer?
Morkaken - placenta
Hovedfunksjonene til morkaken er å sørge for at næringsstoffer og oksygen fra mors blod kommer over i fosterets blod og motsatt at avfallsprodukter fra fosteret fraktes bort av mors blod.
I de tidlige månedene av svangerskapet er placentamembranen - den hinnen som skiller mors blod fra fosterets blod - ganske tykk fordi den ikke er fullt utviklet. Dessuten er den samlede overflaten av membranen ganske begrenset. Derfor er det begrensede mengder stoffer som passerer frem og tilbake over membranen på dette stadiet. Utover i svangerskapet øker passasjen av stoffer fordi membranen blir stadig tynnere og dens areal blir stadig større.
Det oppstår sjelden lekkasjer i placentamembranen slik at blodceller fra fosteret kommer over i mors blod, og enda sjeldnere motsatt at mors blodceller kommer over i fosterets blod. Dette er bra fordi man derfor unngår at det dannes antistoffer hos mor mot fosterets blodceller.
Hormonendringer
Selv om graviditeten ikke synes utenpå, kan du nok merke kroppens reaksjon på mange av de endringene som nå skjer inne i kroppen din. Det gjelder særlig svangerskapskvalme, tretthet, hyppigere vannlating, hodepine og humørsvingninger. Årsaken til plagene er hormonendringene i kroppen din. Senere tilkommer andre plager fra fordøyelsen som halsbrann, forstoppelse og oppblåsthet - plager som kan ha mer fysiske årsaker ettersom livmoren vokser og trykker på andre organer.
Noen begynner også å merke nye "lyster" i matveien. Du higer kanskje etter spesielle ting å spise, føde du normalt ikke føler noen særlig trang til å spise.
Noen synes det hjelper å drikke mye vann. Å innta noen ekstra glass vann om dagen kan hjelpe mot blant annet hodepine. Husk at kroppen også holder på mer vann enn før.
Sporblødninger er relativt vanlig på dette stadiet i graviditeten og forekommer hos nesten 1 av 4. Det er for de fleste et normalfenomen, men det kan også være tidlige tegn på en spontanabort.
Svangerskap og kosthold
Den kosten som vi spiser, skal dekke kroppens behov for energi (kalorier) til å vedlikeholde alle kroppsfunksjonene. Under svangerskap øker behovet for energi. Kvinnens kropp vokser. Melkekjertlene utvikles og brystene blir større. Det samme skjer med morkaken og livmoren. Blodmengden i kroppen øker. I tillegg krever barnets vekst og utvikling sin del av næringstilførselen. Den gravide bør med andre ord spise litt mer, men man skal ikke "spise for to". Det ekstra energibehovet som kreves under svangerskap, tilsvarer omtrent næringsinnholdet i følgende måltid: en skive brød med pålegg, et glass skummet melk og et eple. Her kan du lese mer om svangerskap og kosthold.
Vil du vite mer?
