Embryoet er nå fire uker gammelt. Det begynner å krummes og foldes slik at det blir omgitt av fosterhulen. Det dannes et sammenhengende tarmrør fra munnen til endetarmen som senere skal bli til hele fordøyelsessystemet.
Allerede en måned etter befruktningen av egget er utviklingen av alle organer i gang. I løpet av de neste 2 til 3 månedene vil de fleste detaljene ved organene være på plass. Etter 4. måned vil organene til fosteret være omtrent slik de er ved fødselen.
Utvikling av organer og lemmer
Embryoet er nå 7-9 millimeter langt fra toppen av hodet til rumpa. Det har en sterk krummet form med det store hodet i den ene enden og halen i den andre. Halen tilbakedannes i løpet av de neste ukene. I hals- og nakkeområdet oppstår det innposninger (gjellebuer). Hos mennesket blir disse til blant annet strupehodet, kjeven og øregangene. Hos fisker vil gjellebuene utvikle seg til gjellespalter. På dette stadiet er ikke menneskets utvikling så ulik den vi ser hos dyr, fisker og fugler. Menneskets evolusjon gjenspeiler seg i fosterutviklingen.
Hjertet fylles med blodceller dannet i veggen av plommesekken. Blodet pumpes rundt i ørsmå blodårer og så ut gjennom navlestrengen. I morkaken kvitter embyoet seg med avfallsstoffer og mottar næring fra mor, før oksygen- og næringsrikt blod så strømmer tilbake til fosteret. Navlestrengen vil fortsette å være forbundet med morkaken helt frem til fødselen.
Undersøkelser av embryo viser at man på dette tidspunktet kan se anleggene til leveren, bukspyttkjertelen, lungene og magesekken tydelig som små utposninger eller knopper fra tarmrøret. Embryoet har kropp, hode og fire knopper som senere skal bli armer og bein. Armene vil utvikle seg raskere enn beina i tiden framover. Dessuten har embryo anlegg til øyne, ører, ansikt og tenner. Hodet og hjernen er i rask vekst.
Fosterets hjerte og blodomløp
Pulsen til embryoet er i starten ca. 65 slag per minutt, men den øker utover i svangerskapet og vil være ca. 140 like før fødselen. Ennå er det bare to av de fire hjertekamrene som fungerer. Se også vår animasjon om fosterets hjerte og blodomløp.
Ved slutten av femte uke vil fosterets hjerte være i stand til å pumpe blod rundt i dets kropp. Men siden lungene ikke vil fungere før fødselen, når den nyfødte trekker sitt første åndedrag, er det moren som vil forsyne fosteret med oksygenrikt blod via morkaken og navlesnoren.
Som i det voksne hjertet utvikles fosterhjertet med fire kammer og fire klaffer. Men fordi fosterlungene ikke blir brukt før etter fødselen, må blodet passere utenom lungene. To strukturer utvikles i fosterhjertet for å kunne sende blodet forbi lungene: foramen ovale og ductus arteriosus. Foramen ovale er et hull i veggen mellom venstre og høyre forkammer (atrium). Ductus arteriosus er et blodkar som forbinder hovedpulsåren aorta med lungearterien.