Egg inneholder kolesterol, og for mye kolesterol i blodet øker risikoen for hjertesykdom.
Spørsmålet er derfor: Skal egg inngå i et sunt kosthold?
Forskningen har gitt ulike svar. Enkelte studier har "friskmeldt" egg og konkludert med at ett egg om dagen er greit for helsa.
Men i mars 2019 kom en stor forskningstudie publisert i JAMA som på nytt peker i en annen retning: egg i store mengder bør begrenses. Kort fortalt viser resultatene at jo mer egg og kolesterolrik mat du spiser - jo større er sjansen for å få hjerte-og karsykdom og å dø tidlig.
NHI.no har spurt lege Wasim Zahid og forsker Knut Inge Klepp om hva de mener er sant eller usant om egg, og om hvordan vi bør tenke om motstridende forskningsresultater.
Klepp er områdedirektør for Psykisk og fysisk helse ved Folkehelseinstituttet og professor II ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Zahid er spesialist i indremedisin og kardiologi. Han er også skribent, foredragsholder og forfatter, og har blant annet skrevet boka «Hemmeligheten. Slik lever du godt – og lenge».
Vanskelig å vite sikkert
- Studier om kosthold er generelt vanskelige å tolke. De er ofte basert på selvrapportering, og dermed er type og mengde mat man har spist ikke presist. Hvem husker nøyaktig hvor mange egg man har spist det siste året?, spør Zahid.
- Dessuten viser studiene kun en assosiasjon, ikke nødvendigvis kausalitet (årsak). Er det egginntaket som er ansvarlig for hjertesykdom, eller gjør eggspiserne også andre ting som er ugunstige for hjertet? Forskerne gjør selvfølgelig statistiske grep for å korrigere for slikt, men i praksis er det likevel vanskelig, sier han.
Zahid maner til sunn fornuft når det kommer til egg i kostholdet.
- Det beste er å vise moderasjon og sunn fornuft. Vi vet at egg inneholder kolesterol og høye kolesterolverdier i blodet øker faren for hjertesykdom. Å spise egg daglig er sannsynligvis for mye. Men har du ellers et variert kosthold og sunn livsstil, kan du antageligvis kose deg med litt egg til frokost i helgene med god samvittighet, sier han.
Litt egg er greit
Også Knut Inge Klepp mener det er vanskelig å vurdere studier knyttet til enkeltmatvarer slik som egg.
- Dette fordi det er få gode eksperimentelle studier hvor en ser på effekten av økt inntak over tid, sier han og forklarer: Epidemiologiske studier hvor en ser på sammenheng mellom eksponering på et tidspunkt og sykdom/død senere (slik som JAMA artikkelen) kan ikke slå fast om det er kausale (årsak-virkning) sammenhenger, og de har en rekke metodologiske utfordringer; studiene er ofte finansiert av aktører som har økonomiske interesser knyttet til utfallet av studien.
Når det er sagt, mener Klepp at egg er en velsmakende matvare som kan inngå i et sunt kosthold.
- Men som med alle matvarer, er det slik at for ensidig kosthold – og for mye av en matvare - er uheldig. Egg inneholder mye kolesterol, og et høyt inntak kan derfor bidra til for høyt serum kolesterol.
Han minner om at foruten kokte og stekte egg eller eggerøre, får vi også i oss en god del egg via bakverk, vafler, pannekaker og andre ferdigretter.
- Det som er viktig fra et helsesynspunkt er hvordan totalkostholdet som egg inngår i, ser ut. Spiser en noen skiver hardkokt egg sammen med sild på rugbrød til lunsj hver dag, er det for eksempel annerledes enn om en hver dag spiser speilegg og bacon, sier Klepp.
- Spis variert
- Vet man nok i dag om egg til å gi gode kostholdsråd?
- Da Nasjonalt råd for ernæring publiserte de nasjonale kostholdsrådene i 2011, slo de fast at det ikke var faglig grunnlag for å gi et konkret kostråd knyttet til egg. Hvorvidt det siden den gang er kommet nok gode studier til at det i dag er grunnlag for å gi et slikt råd, vet jeg ikke. JAMA-artikkelen er et viktig bidrag, men alene ikke nok til å formulere konkrete råd.
Klepp mener at normalbefolkningen absolutt kan nyte egg som del av et variert kosthold.
Men dersom en har fått beskjed av helsepersonell om at en har høyt blodkolesterol og bør ha et kosthold som bidrar til å redusere dette, bør en også være noe mer restriktiv med hvor mye egg en spiser.
- Det viktigste kostholdsrådet er: spis variert. Og i Norge bør mer av maten komme fra planteriket, sier Klepp.
- Hvordan mener du folk bør forholde seg til den ulike informasjonen ulike studier konkluderer med?
- En bør ikke legge vekt på enkeltstudier i det hele tatt. Det er alt for mange forhold som kan påvirke utfallet i enkeltstudier. Klepp mener kunnskapsoppsummeringer hvor en også vurderer hvem som står bak studiene (økonomiske interesser) gir et riktigere bilde.