Nyhetsartikkel

Matvarer med vitamin K

Vitamin K spiller en rolle for blodets evne til å levre seg, mens mangel på vitamin K kan gi dårligere beskyttelse mot åreforkalkning. Men i hvilke matvarer finner vi dette vitaminet?

Temaside om Korona

Vitamin K finnes i to hovedformer: fyllokinon (vitamin K₁) og menakinon (vitamin K₂). Fyllokinon dannes i grønne planter, menakinoner produseres av bakterier i tykktarmen og finnes også i enkelte matsorter.

Hovedkilden for vitamin K antas å være fyllokinon, som muligens utgjør over 80 prosent av vitamin K-mengden i kosten.

Mye vitamin K finnes i dypgrønne bladgrønnsaker som: 

  • Spinat
  • Grønnkål
  • Brokkoli
  • Bladsalater - særlig i dypgrønne bladsalater som romano og rucola
  • Kål
  • Rosenkål
  • Nesler
  • Japanske alger
  • Friske urter som persille, gressløk og vannkarse. 

Tidligere frarådet man disse matvarene til pasienter som fikk Marevanbehandling, men nå vet man at disse matvarene har en viktig plass i et sunt kosthold. Men det er viktig å påpeke at dersom du bruker Marevan, kan store endringer i mengden vitamin K i kosten, påvirke effekten av Marevan.

Les artikkelen Marevan og vitamin K i matvarer her

Matvarer med relativt mye vitamin K:

  • Majones
  • Noen matoljer som rapsolje og soyaolje
  • Margariner laget av rapsolje og soyaolje
  • Tørkede linser og kikerter
  • Tørkede (modne) belgfrukter

Matvarer med lave mengder vitamin K: 

  • Friske eller frosne aspargesbønner
  • Erter og andre umodne belgfrukter 
  • Avokado
  • Pistasjenøtter
  • Kinakål

Matvarer med vitamin K2:

  • Fermentert og modnet mat som yoghurt og oster som gammelost og Roquefort
  • Smør fra kyr som har gresset 3-6 måneder per år
  • Klippfisk
  • Eggeplomme
  • Kyllinglever.
  • Vitamin K2 dannes også ved gjæring av grønnsaker, og spesielt mye finnes i «natto», som er en japansk rett med gjærede soyabønner.

Nyttig å vite om vitamin K i matvarer

  • Det blodfortynnende medikamentet warfarin (handelsnavn Marevan) hindrer dannelsen av koaguleringsfaktorer i leveren ved å påvirke omsetningen av vitamin K i kroppen. Et plutselig større inntak av vitamin K kan øke risikoen for at blodet levrer seg, danner blodpropp, og det er viktig å unngå større inntak av grønnsaker som øker tilførselen av vitamin K.
  • Dypgrønne bladgrønnsaker kan ha et noe varierende innhold av vitamin K avhengig av hvor de er dyrket. Spesielt stor variasjon og muligens veldig store mengder vitamin K, kan det være i japanske alger ("seaweed", brukes f.eks. i sushi).
  • Vitamin K ser ut til å holde seg ganske stabil i matlagingen. Derfor inneholder kokte og frosne matvarer omtrent like store mengder vitamin K som friske matvarer.
  • Forskning fra Universitetet i Oslo (UiO) viser at vitaminet K2 styrker beinvevet ved betennelser. Les intervju med professor Jan Oxholm Gordeladze. Han mener de fleste vil ha nytte av å få opp nivået av K2 i kroppen, og forteller om flere gunstige effekter av K2.

Mengde vitamin K i matvarer

Denne oversikten er hentet fra Oregon State University. Tallene viser mikrogram per servering. 

Kokt grønnkål 1.062
Kokt spinat 888
Kokt bladbete 574
Kokt brokkoli 220
Kokt rosenkål 219
Rå persille 984

Informasjonen til denne artikkelen er hentet fra disse artiklene i NHI.no: