Matvarer med vitamin K

Vitamin K finnes i to hovedformer: fyllokinon (vitamin K₁) og menakinon (vitamin K₂). Fyllokinon dannes i grønne planter, menakinoner produseres av bakterier i tykktarmen og finnes også i enkelte matsorter.

Hovedkilden for vitamin K antas å være fyllokinon, som muligens utgjør over 80 prosent av vitamin K-mengden i kosten.

Mye vitamin K finnes i dypgrønne bladgrønnsaker som: 

• Spinat
• Grønnkål
• Brokkoli
• Bladsalater - særlig i dypgrønne bladsalater som romano og rucola
• Kål
• Rosenkål
• Nesler
• Japanske alger
• Friske urter som persille, gressløk og vannkarse. 

Tidligere frarådet man disse matvarene til pasienter som fikk Marevanbehandling, men nå vet man at disse matvarene har en viktig plass i et sunt kosthold. Men det er viktig å påpeke at dersom du bruker Marevan, kan store endringer i mengden vitamin K i kosten, påvirke effekten av Marevan.

Les artikkelen Marevan og vitamin K i matvarer her

Matvarer med relativt mye vitamin K:

• Majones
• Noen matoljer som rapsolje og soyaolje
• Margariner laget av rapsolje og soyaolje
• Tørkede linser og kikerter
• Tørkede (modne) belgfrukter

Matvarer med lave mengder vitamin K: 

• Friske eller frosne aspargesbønner
• Erter og andre umodne belgfrukter 
• Avokado
• Pistasjenøtter
• Kinakål

Matvarer med vitamin K2:

• Fermentert og modnet mat som yoghurt og oster som gammelost og Roquefort
• Smør fra kyr som har gresset 3-6 måneder per år
• Klippfisk
• Eggeplomme
• Kyllinglever.
• Vitamin K2 dannes også ved gjæring av grønnsaker, og spesielt mye finnes i «natto», som er en japansk rett med gjærede soyabønner.

Nyttig å vite om vitamin K i matvarer

• Det blodfortynnende medikamentet warfarin (handelsnavn Marevan) hindrer dannelsen av koaguleringsfaktorer i leveren ved å påvirke omsetningen av vitamin K i kroppen. Et plutselig større inntak av vitamin K kan øke risikoen for at blodet levrer seg, danner blodpropp, og det er viktig å unngå større inntak av grønnsaker som øker tilførselen av vitamin K.
• Dypgrønne bladgrønnsaker kan ha et noe varierende innhold av vitamin K avhengig av hvor de er dyrket. Spesielt stor variasjon og muligens veldig store mengder vitamin K, kan det være i japanske alger ("seaweed", brukes f.eks. i sushi).
• Vitamin K ser ut til å holde seg ganske stabil i matlagingen. Derfor inneholder kokte og frosne matvarer omtrent like store mengder vitamin K som friske matvarer.
• Forskning fra Universitetet i Oslo (UiO) viser at vitaminet K2 styrker beinvevet ved betennelser. Les intervju med professor Jan Oxholm Gordeladze. Han mener de fleste vil ha nytte av å få opp nivået av K2 i kroppen, og forteller om flere gunstige effekter av K2.

Mengde vitamin K i matvarer

Denne oversikten er hentet fra Oregon State University. Tallene viser mikrogram per servering. 

Informasjonen til denne artikkelen er hentet fra disse artiklene i NHI.no:

• Marevan og vitamin K i matvarer
• - Kroppen trenger mer vitamin K2