Nyhetsartikkel

Får du nok jod?

En rapport fra Nasjonalt råd for ernæring viser at en betydelig andel kvinner i fertil alder får for lite jod. Det kan få alvorlige konsekvenser.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Rapporten "Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak1" ble publisert av i juni 2016.

I rapporten skriver forfatterne at jod er helt sentralt for utviklingen av nervesystemet og hjernen til foster og hos små barn, og for energiomsetning gjennom livet.

Særlig yngre kvinner er utsatt

Ernæringsrådet skriver at det er sterke indikasjoner på at jodmangel igjen kan være et helseproblem i deler av befolkningen. Kvinner, særlig yngre kvinner, har stor spredning i inntaket, og mange har for lavt jodinntak. Menn har et høyere jodinntak enn kvinner, men de kan også være utsatt dersom de har lite meieriprodukter og fisk i kosten, og de ikke tar jodtilskudd.

Risiko for jodmangel er særlig stor i grupper som av ulike grunner har kostrestriksjoner, som personer med melke- eller fiskeallergi, eller veganere. 

Anbefaler å tilsette jod i salt

Forfatterne konkluderer med at jodinntaket i deler av befolkningen er urovekkende lavt, og de anbefaler derfor å følge Verdens Helseorganisasjons retningslinjer om iverksettelse av lovregulert tilsetning av jod til alt salt, eller jodering av salt til enkelte matvaregrupper, for eksempel brød og bakevarer.

Helsedirektoratet har anmodet Mattilsynet om å be Vitenskapskomiteen for mattrygghet å gjøre en nytte/risikovurdering av tilsetning av jod i salt i større omfang enn i dag.

Jevnt inntak

Et jevnt inntak av jod er viktig for å dekke behovet.

- Mer enn 90 prosent av jodinntaket fra kosten skilles ut i løpet av omtrent et døgn, derfor bør inntaket skje veldig jevnt. Vi har et lite lager i skjoldkjertelen, men jodstatus baserer seg på konsentrasjonen av jod i urin, sier Helle Margrete Meltzer som er forskningssjef ved Folkehelseinstituttet og som ledet arbeidsgruppen bak rapporten.

Anbefalt inntak

De viktigste kildene til jod i det norske kostholdet er melk og mereriprodukter, fisk og sjømat. Anbefalt inntak er:

  • Voksne og barn over 10 år: 50-150 mikrogram per dag
  • Gravide: 175 mikrogram per dag
  • Ammende: 200 mikrogram per dag.
  • Barn seks til elleve måneder: 50 mikrogram
  • Barn 12- 23 måneder: 70 mikrogram
  • Barn to til fem år: 90 mikrogram
  • Barn seks til ni år: 120 mikrogram

Dette kan dekke behovet

Anbefalte mengder tilsvarer for eksempel:

  • 5 dl melk/surmelk/yoghurt av typen lett/ekstra lett/skummet per dag.
  • For barn i alderen to til seks år vil et inntak av 3.5 dl melk/surmelk/yoghurt per dag og tre fiskemåltider per uke dekke jodbehovet.
  • For barn i alderen seks til ni år vil et inntak av 4.5 dl melk/surmelk/yoghurt per dag og tre fiskemåltider per uke dekke jodbehovet.

Unngå for høyt inntak

Inntak av mer enn 600 mikrogram anbefales ikke. Både for høyt og for lavt inntak av jod øker risikoen for stoffskiftesykdommer (autoimmun hypotyreose og hypertyreose).

I dag er melk og meieriprodukter den viktigste kilden til jod i Norge. Årsaken til at meiereiprodukter er gode jodkilder, er at jod er tilsatt kraftfôret til kyr.

Veganske jodkilder

Forsiktig bruk av taremel eller jod fra kosttilskudd er gode kilder til jod for veganere og personer med fisk og melkeallergi, men rapporten påpeker at disse produktene ofte inneholder svært høye jodverdier.

- Tang og tare er særdeles gode jodkilder, så gode at man raskt kan bli jodforgiftet dersom man ikke er nøye med doseringen. En knivsodd taremel dekker dagsbehovet for jod. Det er derfor viktig å advare mot kjøp av kosttilskudd med tang og tare over nettet: Vi har erfaring med at innholdet kan betydelig overskride det som står på pakningen, sier Meltzer.

Kilder

Referanser

  1. Nasjonalt råd for ernæring: Risiko for jodmangel i Norge. Identifsering av et akutt behov for tiltak www.ernaeringsradet.no