Nyhetsartikkel

Fiberrik kost positivt etter hjerteinfarkt

Et fiberrikt kosthold etter et hjerteinfarkt øker sjansene for god rehabilitering.

Temaside om Korona
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Det viser en studie publisert i British Medical Journal.

Kostfiber er karbohydrater som ikke blir fordøyd i tynntarmen, og er godt for fordøyelsen. Forskning viser at et kosthold rikt på kostfiber kan minske risikoen for vektøkning, overvekt, type 2-diabetes, kreft i tykk- og endetarm og hjerte- og karsykdommer.

Et fiberrikt kosthold har altså lenge vært forbundet med lavere risiko for hjerte-karsykdom. Men denne studien, som ble publisert i British Medical Journal i april 2014, har undersøkt hva et fiberrikt kosthold har å bety for de som overlever et hjerteinfarkt. Forskerne har også sett på hva endringer i fiberinntaket etter et hjerteinfarkt har å bety for hjertehelsa.

De av deltagerne som hadde et kosthold med mye fiber, hadde 25 prosent lavere risiko for å dø de første ni årene etter infarktet i forhold til de som spiste lite fiber. Videre viste resulatene at de som økte fiberinntaket med 10 gram etter hjerteinfarktet, hadde omtrent 35 prosent redusert risiko for død av hjerte-karsykdom. Forskerne fant også ut at økt forbruk av fiber etter et hjerteinfarkt var koblet til over 30 prosent lavere total dødelighet.

Studien kan ikke bevise at det fiberrike kostholdet reduserer risikoen for død, men forfatterne korrigerte for flere andre relevante faktorer. Likevel vil man kunne mistenke at fiberrikt kosthold er forbundet med andre "sunne" levevaner som kunne vært den egentlige forklaringen på den bedrede prognosen - og som det ikke var korrigert for.

Undersøkelsen er utført ved blant annet Harvard School of Public Health, på oppdrag for US National Institutes of Health.

Les også: Fullkorn reduserer risikoen for død

Et enkelt grep

I denne studien brukte forskerne data fra Nurses Health Study- en amerkansk sykepeleierstudie som startet i 1976, samt en studie av 51 529 mannlige amerikanske helsearbeidere.

Fra disse to studiene brukte forskerne informasjon fra vel 4000 menn og kvinner som alle hadde overlevd et infarkt. I den aktuelle studien om fiber, ble deltagerne spurt om kosthold gjennom et spørreskjema. De ble fulgt opp i en periode på ni år etter hjerteinfarktet, og i løpet av disse årene døde 682 av kvinnene og 451 av mennene. Sjansen for å overleve ble koblet til inntak av fiber, først og fremst gjennom frokosten.

Forfatterne sier at å spise mer fiber er et enkelt livsstilsgrep hjerteinfarktpasienter kan gjøre - i tillegg til å ta medisinene.

Ifølge norske helsemyndigheter får de fleste nordmenn i seg langt mindre kostfiber enn anbefalt. Gjennomsnittlig inntak av kostfiber er omtrent 22 gram hos kvinner og 26 gram hos menn og bør øke til henholdsvis 25 og 30 gram per dag. Helsedirektoratet skriver at økningen av kostfiber bør skje i form av naturlig fiberrike matvarer, som grove kornvarer, poteter, grønnsaker, belgvekster, frukt og bær. Grovt brød inneholder 2-3 ganger så mye kostfiber som hvitt brød.

Slik kan du endre kostholdet

Hele korn er en god kilde til fiber og andre næringsstoffer som spiller en rolle i reguleringen av blodtrykket og dermed hjertets helse. Kornprodukter det kan være lurt å velge, er: Helkorn, grovt brød, frokostblandinger med mye fiber, hele korn som brun ris, bygg og bokhvete, fullkornspasta og havregryn.

Les også: Slik får du barn til å spise fullkorn

Du kan øke mengden av hele korn i et hjertesunt kosthold ved å gjøre enkle erstatninger for raffinerte kornprodukter. Eller du kan teste ut kornprodukter som couscous, quinoa eller bygg. Å bruke linfrø i maten er også smart med tanke på blant annet kolesterolet. Linfrø er rik på fiber og omega-3 fettsyrer. Du kan eventuelt knuse frøene og tilsette dem i yoghurt eller i frokostblandingen.

Les mer om et hjertevennlig kosthold i artikkelen: 8 råd for et hjertevennlig kosthold

Hva er 30 gram kostfiber?

Slik kan du får i deg nok kostfiber:

  • 5 skiver (200 gram) grovt brød med 100 prosent sammalt mel - 17 gram.
  • 2 poteter (cirka 150 gram, lagringspotet) - 3 gram.
  • 1 stor gulrot (cirka 100 gram) - 2,7 gram.
  • 1 porsjon brokkoli (100 gram) - 2,0 gram
  • 1 tomat (50 gram) - 0,7 gram.
  • 1 appelsin (150 gram) - 2,7 gram.
  • 1 eple (100 gram) - 2,5 gram.

De største kildene til fiber i norsk gjennomsnittskosthold er:

  • Brød og andre kornvarer (grove): 53 prosent.
  • Frukt og bær: 18 prosent.
  • Grønnsaker: 14 prosent.
  • Poteter: 5 prosent.

Kilder

Referanser

  1. www.helsedirektoratet.no
  2. Li S, Flint A, et.al. Dietary fiber intake and mortality among survivors of myocardial infarction: prospective cohort study. BMJ 2014.

Fagmedarbeidere