Informasjon

Spis mer fisk

Spiser du fisk ofte, reduserer du risikoen for hjerte og karsykdommer, kreft og beinskjørhet. Som om ikke det er nok, blir barna dine smartere av det.

Hopp til innhold

Spiser du fisk ofte, reduserer du risikoen for å dø av hjerteinfarkt. Undersøkelser viser at de som spiser to fiskemåltider eller mer i uken, har 29 prosent mindre sjanse for å dø av hjerteinfarkt enn de som ikke spiser fisk.

Noen av de positive virkningene omega-3-fettsyrer har på hjertet, er at de gir mer elastiske pulsårer, de forhindrer blodproppdanning, reduserer blodtrykket, stabiliserer hjerterytmen og fører på denne måten til nedsatt risiko for hjertesykdom.

Omega-3-fettsyrene reduserer også risikoen for flere typer kreft. Blant annet bryst-, tarm- og prostatakreft.

Viktig for fosterets utvikling

Fisk eller omega-3 tilskudd hos gravide og ammende er viktig for fosterets/barnets utvikling av hjernen og synet. Et lavt nivå av omega-3-fettsyrer under svangerskapet forbindes med lav fødselsvekt og for tidlig fødsel. For mor gir de lave verdiene økt risiko for fødselsdepresjon.

Barn som ammes av en mor som spiste fisk under graviditeten, og som fortsetter med fiskespisingen etter fødselen, har statistisk høyere IQ. I tillegg får de en bedre utvikling av synet i tre-fire års alderen, enn de som har mødre som ikke spiste fisk. Tran anbefales som vitamin D kilde til alle spedbarn fra de er fire uker gamle.

Men fisk er mye mer enn omega-3-fettsyrer. Det er også en ypperlig kilde til protein, vitamin D, vitamin B12, og mineralene selen og jod.

Fet fisk forebygger beinskjørhet

Den feteste fisken inneholder størst mengder av vitamin D og omega-3-fettsyrer, mens de magreste fisketypene inneholder dobbelt så mye jod som fet fisk. Eksempler på fete fiskeslag er laks, ørret, makrell, kveite, sild og brisling. Torsk, sei og hyse er eksempler på mager fisk, mens piggvar, steinbit og uer er halvfete fisketyper.

Dersom du vet at du har for lavt inntak av kalsium og vitamin D, og dermed økt risiko for å utvikle beinskjørhet, bør du spise mer fet fisk.

I de fleste land er jodmangel et omfattende problem. I Norge får de fleste menn og små barn dekt behovene, mens ungdom - spesielt jenter - og kvinner har et for lavt jodinntak.

Gravide bør ikke spise for store fisk

Noen vegrer seg for å spise fisk fordi de er bekymret for at et høyt forbruk skal føre til økt inntak av miljøgifter. I Norge har vi jevnlige kontroller av de fleste fiskeprodukter og sjømat, og de som trenger spesielle anbefalinger, får dette. For eksempel bør ikke gravide og ammende spise gjedde og abbor som er over 25 centimeter lange, eller ørret eller røye som veier over 1 kg. Begrunnelsen er at disse fisketypene kan inneholde giftstoffet metylkvikksølv, et stoff som kan påvirke utviklingen av fosterets hjerne. Og jo større fisk, jo større er konsentrasjonen av slike giftstoffer i fisken. I Storbritannia rådes gravide til å spise to fiskemåltider i uken, hvorav ett med fet fisk. Andre steder tilrådes gravide å spise inntil fire fiskemåltider i uken.

Gravide bør ikke spise rakfisk, mens hygienisk behandlet sushi er tryggere å spise.

Vi spiser for lite fisk

I Norge spiser de fleste av oss mindre fisk enn det som er anbefalt. Dette gjelder særlig barn.

I gjennomsnitt spiser vi en til tre porsjoner fet fisk, og tre til fem porsjoner med mager fisk per måned. I tillegg kommer fiskepålegg og lignende.

Dersom vi erstatter kjøtt og kjøttprodukter med fet fisk, blir ikke nødvendigvis det totale energi- og fettinntaket endret, men fettet vil være sunnere, og måltidene vil bli mer helsefremmende. Velger du mager fisk istedenfor kjøtt, vil også fett- og energinivået reduseres. Det aller beste er å spise både fet fisk og mager fisk regelmessig. Et alternativ til en fiskemiddag er å spise brødskive med tunfisk, makrell i tomat eller sardiner. En brødskive med slikt pålegg om dagen, kan erstatte en fiskemiddag i uken.

For å nyte godt av fiskemåltidets positive helseeffekter er det ikke så mye som skal til. Spiser du en til to porsjoner fet fisk i uken, er det nok til å gi deg et sunnere - og kanskje lengre - liv.

Kilder

Referanser

  • Dahl L, Bjørkkjær T, Graff IE, Malde MK, Klementsen B. Fisk - ikke bare omega-3. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 309-11.