Helsefordeler ved høyt inntak av melk er ikke fastslått, og det er knyttet bekymring til risikoen for mulige uheldige helseutfall, skriver forfatterne av en oversiktsartikkel om melk og helse som ble publisert i New England Journal of Medicine i februar 20201.
Oversiktsartikkelen er publisert på et tidspunkt der amerikanske myndigheter gjennomgår offentlige kostråd.
Helsedirektoratets kostråd anbefaler at vi lar magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.
I oversiktsartikkelen har forfatterne sett på hva slags innvirkning melk har på en rekke områder innen helse, deriblant ernæring, forebygging av beinbrudd, kreft, og hjertesykdom.
Les også: Den beste dietten er individuelt tilpasset
Sentralt i tradisjonelt vestlig kosthold
Melkeprodukter er sentrale i tradisjonelt vestlig kosthold. Særlig vektlegges betydningen av melk som kilde til kalsium og vitamin D. Men ifølge forfatterne av oversiktsartikkelen mangler dokumentasjon på helsefordeler ved et høyt inntak av melk.
Ettersom den naturlige funksjonen til melk er å gi næring til og fremme veksten til unge dyr, inneholder melk essensielle næringsstoffer og flere anabolske hormoner (veksthormoner). At melkekyr stort sett er drektige, øker også nivåene av progesteron, østrogen og andre hormoner.
Hos barn som ikke får morsmelk, kan kumelk, for eksempel i form av morsmelkerstatning, være en viktig kilde til næring, men normal vekst og utvikling kan også oppnås uten melkeprodukter. Forutsetningen da er at et kosthold av god kvalitet - inkludert B12-tilskudd i kosthold med få animalske produkter, samt tilskudd av vitamin D.
Les også: NHI spør eksperten: Vitamin D