Nyhetsartikkel

Hvor super er supermaten?

Hvitløk, blåbær, brokkoli og fisk. Hva sier vitenskapen om supermaten?

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Mat som forebygger sykdom og holder oss friske - er det mulig? En rekke matvarer er blitt omtalt som supermat, men hva sier forskningen om disse matvarene? Her tar vi for oss brokkoli, hvitløk, blåbær, rødbeter, grønn te, granateple og fisk.

Artikkelen er basert på informasjon fra britiske National Health Service (NHS), som har gjennomgått aktuell forskning på matvarene.

Les også: Belgfrukter - supermat

Brokkoli

Vi starter med brokkolien: Fra å være en litt traurig ihjelkokt grønnsak på middagstallerkenen, har brokkolien de siste årene gjenoppstått i mange nye, gode retter og blir regnet som en supergrønnsak.

Fakta er at brokkoli er en god kilde til vitamin C og folat. Den inneholder også vitaminene A og K, kalsium, fiber, beta-karoten og andre antioksidanter.

Forskningen om brokkoli viser følgende: En studie fra 2007 som er utført ved World Cancer Research Fund, en gjennomgang av kreftforebyggende mat, viser at det å spise brokkoli er forbundet med redusert risiko for enkelte kreftformer som kreft i munn, svelg og mage.

At brokkoli skal kunne bidra til å senke blodtrykket, er derimot vanskeligere å bevise. En studie fra 2010 som er publisert i tidsskriftet PLoS One, undersøkte 40 pasienter med høyt blodtrykk som spiste 10 gram brokkoli i fire uker. Forskerne så ingen forbedring i deltagernes helse - de hadde ingen endringer i blodårene som skulle tilsi redusert risiko for åreforkalkning.

En annen studie fra 2012 som inkluderte 81 personer med diabetes, spiste 10 gram beriket brokkolispirepulver om dagen i fire uker. I denne studien så forskerne en reduksjon i deltagernes nivåer av kolesterol og triglyserider (en type fett som finnes i blodet ), som begge kan forårsake hjertesykdom.

Les også: Brokkoli - mer enn mat

Hvitløk

hvitløk

Hvitløk brukes mye i matlaging og kan erstatte saltet – noe som gir en helsegevinst i seg selv. Hvitløk inneholder vitamin C og B6, mangan, selen og andre antioksidanter. Det blir hevdet at hvitløk kan være effektivt mot høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, kolesterol, forkjølelse og visse typer kreft.

Men la oss se nærmere på forskningen om dette kan stemme:

En Cochrane-studie fra 2012 har undersøkt tilgjengelig kunnskap om bruken av hvitløk for å behandle høyt blodtrykk. Den viser at 200 mg hvitløkspulver daglig reduserer blodtrykket. Forskerne bak denne gjennomgangen mener at dette er bevis nok til å hevde at hvitløk er effektivt ved behandling av høyt blodtrykk og kan redusere dødelighet.

En annen studie fra Cochrane som også er fra 2012 har sett på hvitløk og forkjølelse. Denne gjennomgangen konkluderer med at det ikke er nok bevis for at hvitløk (i form av kosttilskudd) i behandling eller forebygging av forkjølelse har effekt. De fleste studiene som hevdet dette, var av dårlig kvalitet.

Når det kommer til om hvitløk kan beskytte mot kreft, er forskningsresultatene delt: En studie fra 2007 fra World Cancer Research Fund konkluderte med at hvitløk trolig beskytter mot tarm og magekreft.

En nyere gjennomgang fra 2009, som ifølge NHS er en god og pålitelig studie, konkluderte med at det var ingen troverdige bevis på at hvitløk kan beskytte mot mage-, bryst-, lunge- og livmorkreft. Og at det var svært begrensede bevis på at hvitløk i kosten kan senke risikoen for blant annet tykktarms- og prostatakreft.

Blåbær

[imported]
[imported]

Blåbær er en god kilde til vitamin K, men de inneholder også vitamin C, fiber, mangan og andre antioksidanter. Blåbær er kjent for sine antioksidanter, og det er blitt sagt at blåbær både kan beskytte mot hjertesykdom, enkelte krefttyper og bidra til bedre hukommelse.

Ser vi på studier som er gjort på blåbær, viser forskning fra 2012 som er publisert i tidsskriftet Circulation, og som inkluderte 93 000 kvinner, at deltakerne som spiste blåbær og jordbær minst tre ganger i uken, hadde 32 prosent lavere risiko for hjerteinfarkt sammenlignet med dem som spiste bær en gang i måneden eller mindre. Men studien kunne ikke bevise at det er blåbær i seg selv som er forklaringen på dette.

Ifølge NHS er det så langt svært lite som tyder på at blåbær kan beskytte mot kreft. I laboratoriestudier på celler og dyr har blåbærekstrakter vist seg å redusere frie radikaler - som kan forårsake kreft. Det er imidlertid ikke klart om det å spise blåbær har en beskyttende effekt hos mennesker.

Flere små studier har funnet en sammenheng mellom et kosthold med mye blåbær og bedre hukommelse. Men de fleste av disse studiene har benyttet små prøvegrupper eller dyr. Det er foreløpig ingen gode bevis på dette.

Les også: Sunn mat i handlekurven

Rødbeter

[imported]
[imported]

Rødbeter er en god kilde til jern og folat. Den inneholder også nitrater, betain, magnesium og andre antioksidanter. Rødbeter har de siste årene fått høy status - rødbeter skal kunne bidra til å senke blodtrykket, øke ytelsesevnen under mosjon og forebygge demens. Men hva sier forskningen?

Rødbeter er rike på nitrater. Når kroppen vår omdanner nitrat til nitrogenoksid - mener enkelte at dette kan bidra til å senke blodtrykket. En gjennomgang av tilgjengelig litteratur om dette er gjort i 2013 og publisert i tidsskriftet Journal of Nutrition - som konkluderte med at rødbetejuice var assosiert med en beskjeden reduksjon i blodtrykk.

En annen studie fra 2013 har sett på om rødbetejuice kan bidra til bedre ytelse ved trening. Dette var en stor metaanalyse, og gjennomgangen viste at mosjonister kan få moderate forbedringer i treningseffekt ved å drikke rødbetejuice. Det var ingen tilsvarende effekt på toppidrettsutøvere.

En studie fra 2010 har undersøkt om en diett med mye rødbetejuice kan øke blodstrømmen til visse områder av hjernen. Dette var en liten studie med flere begrensninger og gir ingen god dokumentasjon på at en diett med mye nitrater kan gi bedre hukommelse.

Grønn te

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Grønn te inneholder B-vitaminer, folat, mangan, kalium, magnesium, koffein og andre antioksidanter. Grønn te er blitt brukt i tradisjonell kinesisk medisin i århundrer for å behandle alt fra hodepine til depresjoner. De senere årene er det blitt hevdet at drikken kan virke positivt på vekten, redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, forebygge kreft og Alzheimers sykdom.

Men ser vi på forskning som er gjort på grønn te, viser den noe annet. En Cochrane-gjennomgang fra 2009 som har undersøkt 51 forskningsstudier med mer enn 1,6 millioner deltagere, viser at det ikke er noen bevis for at grønn te kan beskytte mot kreft.

En annen metaanalysen fra 2012, også denne fra Cochrane Library, har gjennomgått 18 studier med 1945 deltagere til sammen. Her ble det ikke funnet gode bevis på at det å drikke grønn te kan gi vekttap.

Når det kommer til grønn te og kolesterol, er forskningsresultatene mer positive. Flere studier viser at både grønn og svart te er gunstig for å forebygge hjerte-og karsykdommer. En metaanalyse fra 2013, har gjennomgått 11 studier med 821 mennesker, og den fant at et daglig inntak av grønn og svart te kan bidra til lavere kolesterol og blodtrykk. Det skal være katekinene i teen som gir denne effekten. Men forfatterne av gjennomgangen påpeker at de fleste studiene de undersøkte, var kortvarige og at det trengs lengre studier for å underbygge funnene.

En annen gjennomgang fra 2011 viser at det å drikke grønn te beriket med katekiner førte til en liten reduksjon i kolesterol, som er en viktig årsak til hjertesykdom og hjerneslag. På den andre siden er det ikke klart hvor mye te man må drikke for å få disse effektene og hvordan grønn te påvirker den generelle helsen på lang sikt.

Granateple

Granateple

Granateple er en god kilde til fiber. Den inneholder også vitamin A, C og E, jern og andre antioksidanter (spesielt tanniner).

En liten studie fra 2006 konkluderer med at å drikke et glass granateplejuice daglig kan bremse utviklingen av tilbakevendende prostatakreft hos menn. Dette var ifølge NHS en godt gjennomført studie, men flere studier er nødvendig for å finne bevis for å støtte disse funnene.

En studie fra 2004 har undersøkt pasienter med trange arterier. Her fant forskerne ut at et glass granateplejuice daglig over tre år reduserte skader forårsaket av kolesterol i arterien betydelig.

En annen forskningsstudie fra 2005 handler om koronar hjertesykom. Den inkluderer 45 pasienter med hjertesykdom og viste at å drikke et glass granateplejuice i tre måneder, resulterte i økt blodstrøm til hjertet og en lavere risiko for hjerteinfarkt. Men siden studien er liten, kan de positive resultatene være tilfeldigheter.

Fet fisk

laks

Fet fisk som laks, makrell og sardiner er en god kilde til vitamin D, protein, noen B-vitaminer og selen. Den er også en rik kilde til omega-3 fettsyrer. Det blir sagt at et kosthold med fet fisk kan forebygge hjerte- og karsykdommer, prostatakreft, aldersrelatert synstap og demens.

Les også: Fisk forebygger hjerneslag

Når det gjelder hjerte- og karsykdom: En britisk organisasjon kalt Scientific Advisory Committee on Nutrition har undersøkt forskning om de helsemessige fordelene ved å spise fisk. Her konkluderes det med at det er gode bevis for at fet fisk i kostholdet reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer. Studier har også vist at å spise fet fisk kan senke blodtrykket og redusere fett i arteriene. På bakgrunn av slike studier anbefaler myndighetene at vi spiser minst to porsjoner fisk per uke.

Bevisene for at fet fisk skal ha en effekt på prostatakreft, er ifølge NHS så langt usikre. Noe forskning tyder på at det å spise fisk kan redusere risikoen for å utvikle prostatakreft, men effekten er som sagt uklar.

En forskningsstudie fra 2012 har sett på hvorvidt omega-3 kan redusere risikoen for demens. Her har forskerne undersøkt friske 60-åringer som tok omega-3 kapsler som kosttilskudd i seks måneder, men konkluderte med at de ikke fant en slik effekt. De etterlyser imidlertid langtidsstudier for å få bedre mulighet for å identifisere de mulige fordelene av omega-3 i forhold til demens.

Les også: Fisk til småbarn forebygger eksem