Informasjon

Protein

Proteiner er kroppens byggestener, og behovet dekker vi med et vanlig norsk kosthold. Men på verdensbasis dør hvert år flere millioner barn av proteinmangelsykdommer.

Hopp til innhold

I følge Verdens Helseorganisasjon har proteinmangelsykdommer en sammenheng med 49 prosent av de 10.4 millionene med dødsfall blant barn under fem år i utviklingsland hvert år.

Proteiner er lange molekyler som i hovedsak består av kjeder med flere hundre aminosyrer. 22 av aminosyrene er livsnødvendige. Endel av disse kan kroppen omforme selv etter behov, men 8-9 aminosyrer er vi nødt til å få tilført gjennom maten vi spiser. Dette er det vi kaller essensielle aminosyrer. Disse er valin, isoleucin, leucin, lysin, metionin, fenylalamin, tryptofan og treonin. Spedbarn trenger i tillegg å få tilført aminosyren histidin. I utgangspunktet produseres aminosyrer kun i planteriket. Derfor er vi avhengige av å få tilført proteiner gjennom kosten. Dette gjør vi enten ved å spise planteetende dyr, en variasjon av ulike planter og kornvekster, eller ved å spise begge deler.

Fullverdig protein

Når en type mat inneholder alle de essensielle aminosyrene, kaller vi det fullverdig protein. Eksempler på mat som inneholder fullverdig protein er kjøtt, fugl, fisk, egg, melkeprodukter, ost og soyabønner.

Eksempler på vegetariske kilder som du kan kombinere for å få fullverdig protein, er korn, ris, mais, bønner, erter, linser og nøtter.

Animalsk protein har gjennomgående bedre kvalitet enn vegetabilsk protein. Men dersom du kombinerer ulike vegetabilske matvarer i et måltid, vil proteinkvaliteten i det vegetariske måltidet også bli tilfredsstillende.

Vanlig kosthold dekker behovet

Det anbefales at 12-15 prosent av det totale energibehovet kommer fra protein. Per kilo kroppsvekt anbefales det ett gram protein om dagen. De som trener mye, kan ha behov for opp til to gram protein per kilo kroppsvekt om dagen. Vitenskaplige studier viser at det å innta mer enn to gram protein per kilo kroppsvekt om dagen, ikke vil gi noen ytterligere treningseffekt. Med et vanlig norsk kosthold dekker de aller fleste av oss proteinbehovet godt.

Hvor mye protein vi trenger gjennom kosten, vil variere gjennom livet.

Dersom du ikke får dekket energibehovet, vil kroppen bruke protein (muskler) som energikilde i tillegg til karbohydrater og fett. Det betyr at musklene dine svekkes, noe som igjen kan føre til at du får en lavere forbrenning enn før. Dersom du skal slanke deg, er det derfor viktig at du får i deg nok protein, slik at det er fettet og ikke musklene, det forsvinner mest av.

Avgjørende rolle

Protein spiller en avgjørende rolle i så og si alle de biologiske prosessene i kroppen. Blant annet er protein nødvendig for oppbygging og vedlikehold av celler, vev og produksjon av hormoner og enzymer. Protein er nødvendig for vekst og reparasjon, og det kan fungere som en energikilde. Som regel bruker kroppen karbohydrater og fett til energi, men der det er for mye proteiner i kosten, eller eventuelt for lite karbohydrater og fett, blir protein brukt. Overflødig protein kan også bli omgjort til fett og lagret.

Proteinmangel

Proteinmangel som følge av feilernæring kan føre til en rekke sykdommer, men dette forekommer først og fremst i utviklingsland. Det rammer i første rekke små barn og er et resultat av for lavt energiinntak og for lite protein i kosten. De vanligste sykdommene som blir forårsaket av proteinmangel, er marasmus og kwashiorkor.

Marasmus

Marasmus er en kronisk tilstand som oppstår hos små barn som har blitt avvent brystmelk og gått over til et kosthold med for lite energi og for lite protein. Karakteristisk for sykdommen er muskelsvinn og fravær av underhudsfett. I tillegg fører dårlige hygieniske forhold ofte til inntak av forurenset mat som igjen fører til infeksjoner, spesielt magetarminfeksjoner, noe som gir et større energibehov. Barn med denne sykdommen er ofte alvorlig undervektige, svært svake og apatiske.

Kwashiorkor

Kwashiorkor forekommer som regel hos litt eldre barn. Også her er årsaken at de har en kost som inneholder for lite protein og energi. Kwashiorkor oppstår ofte etter en akutt infeksjon. Sykdommen kjennetegnes ved at barnet er svært undervektig, men undervekten er kamuflert fordi barnets kropp inneholder så mye vann/ødem. Dette får ansiktet til å se måneformet ut, armer og ben virker lubne og magen er opphovnet og utstående. Håret er tynt og misfarget, huden kan ha flekker med skjellende hud og et variabelt pigment.

Barn som har fått medisinsk behandling og blitt friske ved hjelp av et tilfredsstillende kosthold og god hygiene, vil i følge Verdens helseorganisasjon også siden være oftere syke, få dårligere skoleresultater, bli lavere av vekst som voksne, og ha en redusert intellektuell og sosial utvikling sammenlignet med barn som ikke har hatt denne mangelsykdommen.

Barn som dør av underernæring og feilernæring, dør ikke nødvendigvis av sulten i seg selv, men ofte av sykdommer som følger med et nedsatt immunforsvar og manglende næringsinntak. Tall fra Verdens Helseorganisasjon fra 2001 viste at 54 prosent av all barnedød dette året hadde en direkte eller indirekte sammenheng med feilernæring.

Vil du vite mer?