Nyhetsartikkel

Reduser saltet i maten

Høyt saltinntak er forbundet med betydelig større risiko for både hjerneslag og hjerte-og karsykdommer, konkluderer en studie som nylig er publisert i British Medical Journal (BMJ).

[imported]
[imported]

At det er en kobling mellom høyt saltinntak og høyt blodtrykk er velkjent. Forskere har også konkludert med at man kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer ved å kutte ned på saltet i maten. Årsaken er at stort saltinntak er med på å gi økt blodtrykk og dermed større risiko for hjerte- og karsykdommer.

I en artikkel i BMJ har forskerne sett på sammenhengen mellom saltinntak og hjerte-og karsykdommer, og konkluderer som mange andre at bruker du mye salt i maten, bør du redusere mengden.

Les også: Vi bør halvere saltinntaket

Fem gram om dagen

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler å redusere forbruket av salt til 5 gram om dagen – noe som tilsvarer vel en teskje per dag.

Men mange ligger på et langt høyere nivå enn det. Kostholdet i vestlige land inneholder nær 10 gram per dag – og i østeuropeiske land er det enda høyere. Studien som nå er publisert i BMJ, er utført av forskere ved universitetet i Napoli og i Storbritannia. Forskerne har analysert resultatene av 13 publiserte studier som omhandler slag og hjerte- og karsykdom sett i sammenheng med saltinntak. Studiene involverte over 170 000 mennesker, og oppfølgingen varierte fra tre til 19 år. I løpet av denne tiden var det over 11 000 hendelser med hjertekar-sykdom.

Forskerne konkluderer med at høyt saltinntak er forbundet med betydelig økt risiko for hjerneslag og hjerte- og karsykdom. Basert på sine resultater anslår forskerne at ved å begrense saltinntaket til fem gram om dagen hos befolkningen, kan dette avverge 1.25 millioner dødsfall forårsaket av hjerneslag og tre millioner dødsfall forårsaket av hjerte- og karsykdom hvert år på verdensbasis.

Å redusere saltinntaket bidrar derfor til å forebygge hjerte- og karsykdommer. Det skader heller ikke å spise mindre salt enn det som er anbefalte dose, og det er liten eller ingen bevis på at et lavt inntak av salt har en negativ effekt på helsa.

Bekreftende studie

I den tilhørende lederartikkelen i BMJ, sier professor Lawrence Appel fra Johns Hopkins University, at dette er en nyttig studie og et velkomment tillegg til det man allerede vet om å redusere saltinntaket i befolkningen.

Han skriver at 62 prosent av slagtilfellene og 49 prosent av tilfellene av hjerte- og karsykdommer skyldes høyt blodtrykk. Mange studier viser nå at å redusere saltinntaket har effekt på blodtrykket, som i neste omgang forebygger disse sykdommene.

Hva er mye salt?

Både bearbeidede kjøttprodukter og brødvarer gir oss mye salt, og råvarer inneholder mye mindre salt enn varene som er bearbeidet fra produsenten. For eksempel inneholder industribakt brød ofte tre ganger så mye salt som hjemmebakt brød Det kan være verdt å merke seg at 1 gram salt tilsvarer 0,4 gram natrium. 1 gram natrium tilsvarer 2,5 gram salt (NaCl).

Matvarer som saus- og suppepulver, buljong, kjøttprodukter, spekemat, ekstra saltet spisefett, enkelte typer oster og snacks inneholder mye salt. Et tips hvis du bruker posesupper, er å tynne den ut ved å tilsette grønnsaker, poteter og for eksempel fisk.

Flaskevann kan også ha høyt saltinnhold – du kan se om innhold av natrium eller salt er angitt på flasken.

For å redusere saltinntaket kan du i det daglige forsøke å :

  • Unngå eller bruke sparsomt med salt ved tilberedning av maten
  • Bruke andre smakstilsetninger som krydder og urter i stedet for salt
  • Unngå vanlig suppepulver, sausepulver og buljong, og i stedet bruke saltfattige produkter eller koke kraften selv
  • Unngå ekstra salting av maten ved bordet.

Les flere råd om hvordan du kan redusere saltinntaket her 1

Det kan lønne seg å gradvis venne seg av med salt i maten og dermed bruke litt tid på omstillingen, siden mange venner seg til at maten skal være salt.

Kilder

Referanser

  1. Strazzullo P, D’Elia L, et.al.. Salt intake, stroke, and cardiovascular disease: meta-analysis of prospective studies. BMJ 2009 ; 339: b4567.
  2. www.helsedirektoratet.no