Informasjon

Sukkers helsemessige betydning

Et høyt inntak av sukker tilfører ikke noe kroppen trenger. Tvert imot, det øker risikoen for en rekke tilstander. Her kan du lese om noen av dem.

Hopp til innhold

I Norden anbefales det at tilsatt sukker høyst utgjør ti energiprosent (E%) av kosten. Tilsatt sukker tilfører utelukkende energi og har utover det nytelsesmessige ingen positive effekter for helsen. Det er derimot holdepunkter for at et høyt inntak av tilsatt sukker kan ha negative helsemessige konsekvenser.

Et høyt inntak av tilsatt sukker øker risikoen for at kosten ikke blir ernæringsmessig dekkende, og at utviklingen av tannråte fremmes. Et forhøyt kaloriinntak medfører at sukker lagres i kroppen som fett. En kost som er rik på sukker i flytende form, synes å øke risikoen for utvikling av fedme mer enn en kost som er rik på sukker i fast form. Et høyt sukkerinntak synes dessuten å kunne påvirke fettstoffene i blodet (blodlipidene) i ugunstig retning.

Sukkerinntak under allminnelig mosjon og idrett kan ikke anbefales. Det er ikke påvist en sammenheng mellom sukkerinntak og diabetes, og heller ikke mellom sukkerinntak og atferd eller konsentrasjonsevne hos barn, som ellers får en ernæringsmessig dekkende kost.

Det er særlig blant barn at sukkerinntaket er blitt bekymringsmessig høyt - 15% i gjennomsnitt i stedet for de anbefalte 10%.

Tilsatt sukker og kostens ernæringsmessige kvalitet

Mengden av tilsatt sukker i kosten påvirker kostens ernæringsmessige sammensetning. Rent praktisk er det vanskelig å ha mye sukker i en kost som samtidig oppfyller anbefalingen om kostfiber og sporstoffer. For en person som er i energibalanse, dvs. som får i seg nok næring, vil en økning av sukkerinntaket medføre et lavere inntak av fibre samt viktige vitaminer og mineraler. Sukker kan således sies å forårsake en uttynning av næringsstoff i kosten.

Fortynningseffekten har ikke like stor ernæringsmessig betydning for alle næringsstoffer. Særlig gjelder det for folat, kalsium, magnesium og zink der tilførelen kun oppfylles dersom sukkerinnholdet i kosten er tilstrekkelig lavt. For kostfiber og de resterende mikronæringsstoffene - vitamin D og E, jern, jod, selen og kalium - er det vanskelig å nå de anbefalte nivåene selv ved lavt sukkerinnhold i barnas kost. Fortynningseffektens ernæringsmessige betydning avhenger dessuten av sukkerinntakets størrelse og det totale energiinntak. Betydningen av fortynningseffekten er størst hvis man har et lavt energiinntak. Barn og småspisende personer vil derfor være i særlig risiko for å få for lite kostfiber, mineraler og vitaminer.

Sukker og overvekt

Strøsukker, sukrose, spaltes i tarmen til glukose og fruktose. Kroppen vår kan omdanne disse sukrene til fett. Personer som har et kaloriinntak over det de har behov for, vil lagre overskudssenergien som fett - uansett om energioverskuddet stammer fra fett eller karbohydrater. Men kroppen foretrekker å bruke karbohydrater heller enn fett som energikilde. Sukker og andre karbohydrater omdannes til fett i kroppen når energibidraget fra karbohydratene overstiger det totale energibehov. Ved inntak av en norsk gjennomsnittskost med et fettinnhold på 30-40 E% vil fettavleiringen overveiende stamme fra kostens fett, mens sukrose og andre karbohydrater forbrennes til energi.

De seneste års forskning har skapt holdepunkter for at større mengder sukker i flytende form (f.eks. søt brus) kan medføre overvekt og fedme. Risikoen for utvikling av fedme med en kost som er rik på sukker i fast form, synes å være mindre enn ved en kost som er rik på sukker i flytende form. Om dette gjelder for alle aldersgrupper vet vi ikke.

Sukker og diabetes

Der er ikke funnet noen sammenheng mellom et høyt inntak av tilsatt sukker, og risikoen for at få diabetes. Forskningsresultater spriker dog. En ny metanalyse konkluderer med at det øker risikoen for flere medisinske problemer, blant annet diabetes1. Inntak av strøsukker, sukrose, gir en stigning i blodsukkeret som er mindre enn eller lik den stigning i blodsukker som inntak av allminnelige, stivelsesholdige matvarer som brød, poteter og ris gir. Diabetikere kan derfor innta samme mengde sukrose som ikke-diabetikere, dvs. at tilsatt sukker maksimalt bør utgjøre 10 E% av kosten.

En stor amerikansk studie (2004) viste at sukkerholdig drikke var forbundet med vektøkning og diabetes type 2 hos voksne. Helsedirektoratet og Mattilsynet mener at mange forbrukere over tre år bør erstatte deler av sukkerinntaket sitt med kunstig søtstoff.

Sukker og hjertekarsykdom

Effekten av et høyt inntak av sukker på risikoen for å få åreforkalkning er ikke direkte undersøkt, men det finnes noen få undersøkelser av effekten på risikomarkører. Disse tyder på at et høyt sukkerinntak kan medføre ugunstige endringer i blodets innhold av det "gode" kolesterolet (high density lipoprotein, HDL-kolesterol) og fettstoffer (triglycerider). På lengere sikt kan disse endringene i blodets fettstoffer formodes å øke risikoen for å få åreforkalkning.

Sukker og tannråte

Sukker er en risikofaktor for å få tannråte. Sukker nedbrytes av bakteriebelegg på tannoverflaten til syrer som tærer på tannemaljen. Lengre perioder med høyt sukkerforbruk øker risikoen for tannråte. Sukker er derfor en meget vesentlig risikofaktor for å få tannråte hos personer med dårlig munnhygiene. God munnhygiene med daglig tannbørsting med fluortannkrem kan oppveie effekten av et moderat sukkerforbruk, og det forklarer antakelig at forekomsten av tannråte har falt fra slutten av 70-tallet.

Andre virkninger av sukker

Ved hardt fysisk arbeid i mer enn to timer har sukkertilførsel en positiv betydning for den enkelte prestasjon. På lengre sikt vil sukkerinntak under trening ikke fremme effekten av treningen. Det er mulig at sukkerinntak under trening, motvirker den helsefremmende effekt av fysisk aktivitet. Det frarådes derfor å innta sukkerholdige drikker i forbindelse med allminnelig mosjon og idrett.

Forskning har ikke kunnet vise at det er sammenheng mellom sukkerinntak og beinskjørhet, infeksjonstendens, kreftsykdom, allergi.

Kilder

Referanser

  1. Vartanian LR, Schwartz MB, and Brownell KD . Effects of soft drink consumption on nutrition and health: A systematic review and meta-analysis . Am J Public Health 2007; 97: 667-75. PubMed
  2. Mølgaard C, Andersen NL, Barkholt V, et al. Sukkers sundhedsmæssige betydning. Ugeskr Læger 2003; 165: 4207-10. PubMed
  3. Schulze MB, Manson JE, Ludwig DS et al. Sugar-sweetened beverages, weight gain, and incidence of type 2 diabetes in young and middle-aged women. JAMA 2004; 292: 927-34. Journal of the American Medical Association