Informasjon

Sukkers helsemessige betydning

Et høyt inntak av sukker tilfører ikke noe kroppen trenger. Tvert imot, det øker risikoen for en rekke tilstander. Her kan du lese om noen av dem.

Hopp til innhold

I Norden anbefales det at tilsatt sukker høyst utgjør ti energiprosent (E%) av kosten. Tilsatt sukker tilfører utelukkende energi og har utover det nytelsesmessige ingen positive effekter for helsen. Det er derimot holdepunkter for at et høyt inntak av tilsatt sukker kan ha negative helsemessige konsekvenser.

Et høyt inntak av tilsatt sukker øker risikoen for at kosten ikke blir ernæringsmessig dekkende, og at utviklingen av tannråte fremmes. Et forhøyt kaloriinntak medfører at sukker lagres i kroppen som fett. En kost som er rik på sukker i flytende form, synes å øke risikoen for utvikling av fedme mer enn en kost som er rik på sukker i fast form. Et høyt sukkerinntak synes dessuten å kunne påvirke fettstoffene i blodet (blodlipidene) i ugunstig retning.

Sukkerinntak under allminnelig mosjon og idrett kan ikke anbefales. Det er ikke påvist en sammenheng mellom sukkerinntak og diabetes, og heller ikke mellom sukkerinntak og atferd eller konsentrasjonsevne hos barn, som ellers får en ernæringsmessig dekkende kost.

Det er særlig blant barn at sukkerinntaket er blitt bekymringsmessig høyt - 15% i gjennomsnitt i stedet for de anbefalte 10%.

Tilsatt sukker og kostens ernæringsmessige kvalitet

Mengden av tilsatt sukker i kosten påvirker kostens ernæringsmessige sammensetning. Rent praktisk er det vanskelig å ha mye sukker i en kost som samtidig oppfyller anbefalingen om kostfiber og sporstoffer. For en person som er i energibalanse, dvs. som får i seg nok næring, vil en økning av sukkerinntaket medføre et lavere inntak av fibre samt viktige vitaminer og mineraler. Sukker kan således sies å forårsake en uttynning av næringsstoff i kosten.

Fortynningseffekten har ikke like stor ernæringsmessig betydning for alle næringsstoffer. Særlig gjelder det for folat, kalsium, magnesium og zink der tilførelen kun oppfylles dersom sukkerinnholdet i kosten er tilstrekkelig lavt. For kostfiber og de resterende mikronæringsstoffene - vitamin D og E, jern, jod, selen og kalium - er det vanskelig å nå de anbefalte nivåene selv ved lavt sukkerinnhold i barnas kost. Fortynningseffektens ernæringsmessige betydning avhenger dessuten av sukkerinntakets størrelse og det totale energiinntak. Betydningen av fortynningseffekten er størst hvis man har et lavt energiinntak. Barn og småspisende personer vil derfor være i særlig risiko for å få for lite kostfiber, mineraler og vitaminer.