Nyhetsartikkel

Blir magen bra med FODMAP?

Nær 15 prosent av oss har tidvis symptomer på irritabel tarm. En spesiell diett som består av å unngå tungt fordøyelige karbohydrater (FODMAP-dietten), er blitt omfavnet av mange. Men hva sier forskningen om effekten av FODMAP?

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Irritabel tarm (IBS) er en forstyrrelse i tarmens funksjon kjennetegnet av magesmerter, ubehag, oppblåsthet og forstyrret avføringsmønster med diaré eller forstoppelse. Tilstanden IBS deles inn i diarédominert (IBS-D), forstoppelsesdominert (IBS-C) og blandet (IBS-M)

Årsaken er ukjent, men det finnes mange teorier. Man antar at det foreligger en økt følsomhet i tarmen for ytre påkjenninger.

Forskning de senere årene viser at du kan redusere mageproblemene ved å unngå visse matvarer. Og mange sverger til et kosthold med FODMAP-reduserte matvarer.

Hva er FODMAP?

FODMAP er et engelsk ord satt sammen av begynnelsesbokstavene til bestemte sukkerarter i maten som suges dårlig opp i tynntarmen, og som blir brutt ned ved gjæring («fermentering») av mikrober i tykktarmen.

Å følge en slik diett innebærer å begrense inntaket av matvarer med høyt innhold av kortkjedede karbohydrater og sukkeralkoholer, såkalte "FODMAP matvarer".

De siste årene er det blitt publisert mye forskning om FODMAP.

Økt livskvalitet

- Studier viser at en FODMAP-redusert kost har god effekt hos personer med irritabel tarm, men det har vært mangel på både placebo-kontrollerte studier, og studier som evaluerer biolgiske konsekvenser, sier Tonje Nesvik Hustoft, klinisk ernæringsfysiolog ved Stavanger universitetssjukehus og Stavanger Medisinske Senter.

Hun er førsteforfatter av en studie som ble publisert i 2016, der målet var å undersøke effekten av lavFODMAP-dietten på pasienter med irritabel tarm.

Les mer om studien her

Studien er en randomisert, dobbeltblindet overkrysningsstudie.

- Studien ble utført ved Haukeland universitetssykehus, hvor vi inkluderte 20 personer med IBS-D eller IBS-M, sier Hustoft. Alle deltagerne fikk veiledning og startet på en lavFODMAP-diett som de fulgte i 9 uker.

Tonje Nesvik Hustoft.jpg
Tonje Nesvik Hustoft er klinisk ernæringsfysiolog ved Stavanger universitetssjukehus og Stavanger Medisinske Senter.

Stor effekt

Etter tre uker på lavFODMAP-diett, fikk deltagerne et pulver de skulle blande i vann og supplere til dietten i ti dager. Pulveret var enten høyFODMAP (frukt-oligosakkarider) eller lavFODMAP (placebo).

Etter nye tre uker med FODMAP-redusert kost uten pulver, fikk deltagerne tilskudd igjen. Men denne gangen motsatt fra det de fikk den første gangen.

- Etter de første tre ukene så vi en signifikant og betydelig bedring i IBS-symptomer. I tillegg så vi også en bedring i symptomer som blant annet trøtthet, hodepine og kvalme, sier Hustoft. 

Når forskerne sammenliknet effekt av høy (FOS: frukt-oligosakkarider) versus lav (placebo) FODMAP (supplert til dietten), så de en signifikant symptomforverring i respons til FOS.

Her var forskjellene imidlertid betydelig mindre en forskjellene mellom det opprinnelige kostholdet før studiestart og en lavFODMAP-diett etter de 3 første ukene.

- Dette kunne vi forvente med tanke på at det kun var 1 type FODMAPs som ble supplert til dietten, sier Hustoft.

Endret bakterieflora

En diett lav på FODMAP førte til en endring i bakteriefloraen og en reduksjon i totalnivå av kortkjedete fettsyrer, viser studien.

Hustoft forteller at noen få andre studier har evaluert effekt av en lavFODMAP-diett på mikrobiota, men her er resultatene ikke entydige.

- Dette er noe som må forskes på videre, siden eventuelle vedvarende endringer i sammensetning og funksjon av mikrobiota kan være uheldig, sier hun.

Hustoft forteller at lav-FODMAP-dietten er en krevende diett å sette seg inn i.

Dietten deles opp i to faser, der den første fasen - eliminasjonsfasen- består av å begrense inntak av alle FODMAPs.

Fase to handler om å reinnføre FODMAPs. Det er i denne fasen man skal forsøke å identifisere hvilke matvarer man reagerer på, samt i hvor store mengder. Målet er å individualisere dietten.

- Det er komplisert å begynne med, men min erfaring er at flertallet kommer relativt fort inni det. I reintroduksjonsfasen er det en del prøving og feiling, og det er individuelt hvor mye en kan ta tilbake i kostholdet, sier Hustoft.

- Noen ønsker helst ikke å gå igang med faste 2, siden de har fått en god symptomlindring som de ønsker å bevare. Men det er viktig å utføre begge faser for å unngå unødvendige restriksjoner i kosten, sier hun.

Ny hverdag

Hustoft sier at irritabel tarm er en tilstand som kan påvirke livskvaliteten i stor grad. Enkelte har problemer med å fungere på skole eller i jobb. Å endre kostholdet til å spise mat med lite FODMAPs, kan gi en ny og bedre hverdag for mange.

Hun sier et FODMAP-redusert kosthold er den beste symptomlindrende behandlingen som finnes i dag, men understreker at det trengs mer forskning for å undersøke de langsiktige konsekvensene av dietten.

Hun anbefaler mennesker med IBS til først å prøve enkle endringer - som å ta bort laktose eller endre fiberinnholdet i maten de spiser.

- Men for de fleste er det lav-FODMAP-dietten som må til, sier hun.

Annen forskning

Det kommer stadig nye studier om FODMAP.

En metaanalyse publisert i tidsskriftet Nutrition1 i januar 2018 konkluderer med at lavFODMAP-diett (LFD) øker livskvaliteten hos pasienter med IBS.

Forskerne inkluderte ni studier med totalt 596 pasienter i sin gjennomgang.

Studien heter "Low fermentable, oligo-, di-, mono-saccharides and polyol diet in the treatment of irritable bowel syndrome: A systematic review and meta-analysis", og du kan lese mer om funnene her.

Målet med denne gjennomgangen var å systematisk vurdere effektene av LFD i forhold til symptomer, livskvalitet og sikkerhet hos pasienter med irritabel tarmsyndrom (IBS).

Denne meta-analysen fant bevis på kortsiktig positiv effekt av LFD hos pasienter med IBS. Men forskerne understreker at langtidsvirkningen av LFD bør undersøkes.

Placebo-studie fra England

I en annen studie publisert i tidsskriftet Gastroenterology2 i oktober 2017, har forskerne gjennomført en randomisert, placebokontrollert studie for å undersøke effekten av LFD for mennesker med irritabel tarm. Pasienter i alderen 18 til 64 år deltok.

Les mer om studien og hvordan den ble gjennomført i tidsskriftet Gastroenterology

Forskerne bak denne studien konkluderer med at lav FODMAP-dietten gir mindre symptomer (redusert symptomskåre)  for pasienter med IBS, sammenlignet med placebo. De skriver at det ikke er klart om denne endringen i symptomer skyldes FODMAP-restriksjoner i sin helhet, eller om det er fjerning av enkeltkomponenter som gir effekten - som laktose.  

Kilder

Referanser

  1. Schumann D, Klose P, et.al. Low fermentable, oligo-, di-, mono-saccharides and polyol diet in the treatment of irritable bowel syndrome: A systematic review and meta-analysis.. Nutrition 2018. DOI:10.1016/j.nut.2017.07.004 DOI
  2. Staudacher HM, Lomer MCE, et.al. A Diet Low in FODMAPs Reduces Symptoms in Patients With Irritable Bowel Syndrome and A Probiotic Restores Bifidobacterium Species: A Randomized Controlled Trial. Gastroenterology 2017. DOI:10.1053/j.gastro.2017.06.010 DOI