Nyhetsartikkel

Får vi høyere forbrenning av å spise frokost?

En kalori er en kalori - det har vi lest en rekke ganger. Men forskning som dreier seg om den biologiske klokken, og når på dagen vi inntar hovedmengden av kalorier, sår tvil om nettopp det.

En rekke studier som har sett på hvordan frokost kan virke inn på helsen, har konkludert med at det ikke er lurt å droppe frokosten dersom du ønsker å gå ned i vekt.

Det kan du lese mer om her: Ikke hopp over frokosten

Kalorier som inntas om morgenen brukes mer effektivt

Ifølge en artikkel som ble publisert i tidsskriftet Nutrition Bulletin i 2018, viser en økende andel forskning hvor viktig den biologiske klokken vår er som en modulator av energibalanse og forbrenning. Studier viser at kalorier vi inntar om morgenen blir brukt mer effektivt enn de vi inntar om kvelden. Dette viser seg gjennom større vekttap, selv ved likt kaloriinntak. Mekanismene bak den økte energibruken om morgenen er ikke helt klare, men det kan skyldes atferdstilpasninger eller variasjoner i fysiologi og forbrenning som er drevet av den biologiske klokken.

Råd om sunn kost og vektregulering er basert på antagelsen om at "en kalori er en kalori", og at det ikke spiller noen rolle når du spiser. Men forskning antyder at timing av måltider kan ha betydning for energibalansen, og for helsen vår, skriver forfatterne av artikkelen i Nutrition Bulletin.

Les også: Døgnrytmen påvirkes av når du spiser

Lys stimulerer måltid og våkenhet

Mennesker er en dagaktiv art med en lyssyklus som stimulerer våkenhet og når vi inntar måltider, mens mørke initierer søvn og faste. Feiljusteringer eller forskyvning mellom disse syklusene, kan innvirke på metabolske prosesser og bidra til fedme og metabolsk sykdom.

Et eksempel på dette er en studie fra 2013, der 93 overvektige kvinner fulgte en tolv ukers diett. Inntak av 50 prosent av dagens kalorier til frokost, og kun 14 prosent av dagens kalorier til middag, ga et vekttap som var fem kilo større enn de som hadde motsatt måltidsfordeling.

Å spise mest til frokost er forbundet med bedre insulinfølsomhet, bedre fastende blodsukker, bedre nivå av insulin og triglyserider (fettstoffer), bedre glukosetoleranse og mindre sultfølelse.

Mekanismene bak dette er ikke klare, men det kan skyldes at vi er mer fysisk aktive om vi spiser frokost, eller at den biologiske klokken har en innvirkning på forbrenningen - at den virker ulikt på måltider inntatt til forskjellig tid på døgnet.

Behov for flere og større studier

I en oversiktsartikkel som ble publisert i tidsskriftet Nutrients i 2019, har forfatterne sett på faste i forbindelse med måltidshyppighet og timing av måltider. Ifølge forfatterne kan en måltidsrytme som ikke er synkron (i samspill med) med den biologiske klokken, ha negative helseeffekter og øke sykdomsrisikoen. Endringer i måltidsfrekvens og timing av måltider har potensiale til å påvirke energiinntak og inntak av makronæringsstoffer. En regelmessig måltidsrytme som inkluderer frokost og at man spiser en større andel av dagens kalorier tidlig på dagen, redusert måltidshyppighet og regelmessige fasteperioder kan gi positive helseeffekter, skriver de.

Les også: Faste har stor innvirkning på overvekt

Til tross for disse funnene er det svært begrenset med kliniske studier som har sett på hvordan timing av måltider virker på mennesker. I fremtiden vil forhåpentligvis flere og større studier gi klarere svar på hvilken betydning timing av måltider har på forbrenningen vår, og hva vi veier.

Kilder

Referanser

  1. Ruddick-Collins LC, Johnston JD, Morgan PJ, Johnstone AM. The Big Breakfast Study: Chrono‐nutrition influence on energy expenditure and bodyweight. Nutr Bull 2018; 43 (2): 174-183. www.ncbi.nlm.nih.gov
  2. Paoli A, Tinsley G, Bianco A, Moro T. The Influence of Meal Frequency and Timing on Health in Humans: The Role of Fasting. Nutrients 2019. www.ncbi.nlm.nih.gov
  3. Jakubowicz D, Barnea M, Wainstein J, Froy O. High caloric intake at breakfast vs. dinner differentially influences weight loss of overweight and obese women.. Obesity 2013. www.ncbi.nlm.nih.gov