KvalitetssjekkDersom du eller barnet ditt har spist sopp, og du er redd for at den skal være giftig, må du ikke nøle med å kontakte Giftinformasjonen på telefonnumer: 22 59 13 00
Vi har mye fin matsopp i Norge, og mange synes det er kjekt å sanke sopp selv. Dessverre har vi også en del giftig sopp, og disse vokser ofte tett opptil de spiselige typene. De fleste av oss er forsiktige med hva vi plukker, men noen ganger hender det at vi tar feil, eller at et barn smaker på en sopp det absolutt ikke burde smakt på.
Giftinformasjonen har i gjennomsnitt hatt rundt 900 henvendelser om sopp i året i perioden 2011 til 2017.
- I år (2017) er det en god sesong, så antallet henvendelser er økt i forhold til tidligere år. Hittil i år (midten av september 2017) har vi hatt 1040 henvendelser, en økning på 15 prosent sammenlignet med gjennomsnittet for de siste seks årene, sier Kristin Opdal Seljetun, som er veterinær, seniorrådgiver og soppsakkyndig ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt.
I 2019 melder Giftinformasjonen også en økning på 15 prosent i antall henvendelser angående giftig sopp, sammenlignet med tidligere år. (red. anm.)
De fleste av henvendelsene dreier seg om inntak eller mistanke om inntak av sopp.
- 88 prosent av henvendelsene har vært etter akutt eksponering for sopp hos mennesker eller dyr. Av henvendelsene som er registrert hittil i år (september 2017) har 64 prosent, omtrent 550 henvendelser, vært om barn som har spist sopp, eller der det er mistenkt at de har spist sopp, sier Opdal Seljetun.
Det kan være vanskelig å sammenligne tall fra ulike sesonger, ettersom soppsesongene er svært variable.
- I en dårlig sesong er det naturlig nok færre forgiftninger. Fra januar til midten av september 2017 har vi hatt 15 innleggelser på sykehus med mistanke om alvorlig forgiftning, sier Opdal Seljetun.
Viktig med rask behandling
Dersom du mistenker at du eller barnet ditt har spist giftig sopp, er det viktig at du tar kontakt med Giftinformasjonen eller lege raskt. Ifølge Giftinformasjonen gir rask behandling større sjanse for å unngå meget alvorlige forgiftninger eller varig skade. Når du tar kontakt med Giftinformasjonen, er det viktig at du kan beskrive soppen du har spist. Eventuelt kan sopprester fra maten eller eventuelt fra oppkast brukes til å analysere hva slags type gift det kan være. Du kan også gå tilbake til funnstedet og se om du finner flere sopp av samme slag.
Ifølge Botanisk museum i Oslo kan de første symptomene på soppforgiftning være brekninger, magesmerter og diaré. Noen tror at det ikke er så farlig dersom det tar lang tid før symptomene dukker opp. Men dersom det tar fra timer og opptil flere dager før symptomene inntrer, så kan dette faktisk tyde på at det er en alvorlig type forgiftning. I verste fall kan organer som nyrer og lever skades. Dødsfall på grunn av forgiftninger kan forekomme, men det skjer heldigvis svært sjelden. Det samme gjelder forgiftninger som blir så alvorlige at du må få transplantert nye nyrer eller lever.
Tungt fordøyelig
Noen ganger kan du føle deg dårlig etter å ha spist sopp uten at det er noe galt med soppen. Det kan være at du har forspist deg, eller det kan komme av at sopp er tungt fordøyelig. Noen kan også oppleve å føle seg dårlig fordi de blir redde for at de skal være forgiftet. Dersom du skal på sopptur, er det best om du holder deg til de matsoppene som ikke er så lette å forveksle med giftig sopp. Disse er: kantarell, steinsopp, piggsopp, fåresopp, matblekksopp og matriske. Husk at ulike typer sopp kan kreve ulik tilberedning.
Du bør også unngå spiselig sopp dersom den vokser tett ved sterkt trafikkerte veier, i nærheten av fabrikker som slipper ut miljøfarlig avfall, i områder som sprøytes med plantevernmidler, rå sopp, og selvsagt gammel eller bedervet sopp. Husk at sopp har like dårlig holdbarhet som rått kjøtt. Matsopp som har ligget i samme kurv som de giftigste soppene (grønn fluesopp, hvit fluesopp, spiss giftslørsopp og butt giftslørsopp) skal kastes.
Noen tror at de kan kjenne på smaken om soppen er giftig. Dette stemmer ikke. Det er veldig viktig at du er nøye med å artsbestemme sopp før du smaker på den, og at du bare spiser sopp du er sikker på at ikke er giftig.
Gode råd
Matportalen har følgende råd om sopp:
- Bruk den nyeste sopplitteraturen når du skal artsbestemme sopp.
- Spis bare sopp du er sikker på. Hvis du er i tvil, oppsøk soppkontrollen.
- Bruk bare sopp av god kvalitet til matlaging.
- Spis ikke rå sopp. Noen matsopper kan gi ubehag og/eller forgiftning i rå tilstand, eller dersom de er for lite stekt eller kokt. Ubehag kan også skyldes at rå sopp er mer tungt fordøyelig enn sopp som er kokt eller stekt. Barn bør derfor kun spise sopp i beskjedne mengder før 6-7 års alderen.
- En del matsopp bør også avkokes før steking/koking.
Her finner du Mattilsynets sopp-plakat. Den viser både spiselige og noen giftige sopp.
Her finner du informasjon fra Giftinformasjonen med detaljert omtale av giftige sopper.
Blant de farligste giftige soppene er hvit, grønn og rød/brun fluesopp, flatklokkehatt, butt og spiss giftslørsopp, sandmorkel, panterfluesopp og fleinsopp.
Mer enn 8.000 typer sopp
I visse miljø blir fleinsopp inntatt med viten og vilje av personer som ønsker å oppleve ruseffekten. Ruseffekten av fleinsopp er totalt uforutsigbar og kan variere fra velvære til sterk uro og angst, svimmelhet og kraftig hodepine.
Norske soppforeninger oppfordrer folk med utenlandsk bakgrunn til å være klar over at enkelte av de norske, svært giftige soppene kan minne om spiselige sopp som vokser i andre land. Dette gjelder for eksempel hvit fluesopp, som minner om en spiselig sopp som blir mye brukt i Asia.
Vi har over 8.000 typer sopp i norsk natur. Av disse er omtrent 3.000 storsopper. Blant storsoppene finner vi cirka 75 arter som kan brukes til mat, og omtrent (100) som er giftige. Av dem er cirka ti typer svært giftige.
Hver høst er det soppkontroller flere steder i landet. Der kan du få sjekket om soppen du har plukket er spiselig eller ikke. Dersom du er usikker på om du eller barnet ditt har spist giftig sopp, eller har spørsmål om giftig sopp, så ikke nøl med å kontakte Giftinformasjonen på telefonnummer 22 59 13 00
