KvalitetssjekkHøyt kolesterol, hyperlipidemi, er en viktig risikofaktor for å utvikle hjerte- og karsykdom. Ikke-medikamentell behandling bør forsøkes hos de fleste før man starter med fettsenkende (lipidsenkende) legemidler. Behandling er aktuelt hos de som har for høye lipidverdier og/eller har forhøyet totalrisiko for å utvikle hjerte- og karsykdom.
Kostendringer og fysisk trening påvirker lipidverdiene, men hvor godt virker tiltakene? Hvor mye endres kolesterolet? Og hvilke tiltak gir best resultater?
De ulike lipidene
I dagligtale snakker vi om høyt kolesterol, men i blodet finnes ulike typer lipider (fettstoffer). For praktiske formål skiller vi mellom total-kolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglyserider. HDL-kolesterol ("high density lipoproteins") betegnes ofte "det gode kolesterolet" fordi høyt HDL-kolesterol er vist å beskytte mot hjerte- og karsykdom. LDL-kolesterol ("low density lipoproteins") er det farlige kolesterolet. Høye konsentrasjoner av LDL-kolesterol er forbundet med økt risiko for åreforkalkning. Hos pasienter med overvekt og lite mosjon ser man ofte økt nivå av LDL-kolesterol og triglyserider.
60–70 prosent av kolesterolet i blodet finnes i LDL-partiklene, 25–35 prosent i HDL. Det er store individuelle forskjeller i fordelingen mellom LDL- og HDL-kolesterol i serum. Derfor kan risikoen for hjerte- og karsykdom være forskjellig selv om to personer har like høyt totalkolesterol. Med andre ord: det beste er å ha mye HDL- og lite LDL-kolesterol.
