Informasjon

Hva er sant om kaffe?

Vi er et kaffedrikkende folk, men hva betyr dette for helsa vår?

Hopp til innhold

Er det skadelig eller helsefremkallende?

Dette er et spørsmål som opptar mange, og temaet er grundig gått etter i sømmene i vitenskapelige undersøkelser. Det danske Videnråd for Forebyggelse har gjort en grundig gjennomgang av studier om kaffe. Noe av bakgrunnen for dette er at når mediene fokuserer på resultater fra enkeltstående undersøkelser, kan budskapet bli motstridende og skape myter om kaffe og koffein som kan virke forvirrende.

Les også: Dette er koffein

Rapporten er basert på internasjonale systematiske oversiktsartikler, metaanalyser og større rapporter fra anerkjente tidsskrifter.

Les også: Ny forskning om koffein og kaffe

En sammensatt drikk

Kaffe har en kompleks sammensetning, og inneholder en rekke stoffer.

Blant de viktigste innholdsstoffene i kaffe er koffein, cafestol, kahweol, klorogensyrer, trigonellin og magnesium. Dette er forbindelser som kan virke på sentralnervesystemet, fettstoffskiftet, glukosesotffskiftet, og på omsetningen og utskillelsen av fremmedstoffer som kreftfremkallende stoffer.

Rapporten har undersøkt kaffens virkning og betydning på en rekke områder. Her er hovedkonklusjonene:

Kreftrisiko?

Det er mest sannsynlig ingen sammenheng mellom kaffebruk og risikoen for kreft i bukspyttkjertelen og i nyrene. Derimot er det funnet at et regelmssig kaffeinntak er forbundet med en lavere samlet kreftrisiko i observerende undersøkelser. Et moderat forbuk på 3-4 kopper om dagen øker ikke risikoen for de mest vanlige kreftsykdommene, men ser ut til å ha en mulig beskyttende effekt, spesielt i forhold til lever, munnhule, svelg, livmor og tykk- og endetarm. Noen data tyder på at et svært høyt forbruk av kaffe kan øke risikoen for blære eller lungekreft, men det mangler data fra ikke-røykere, så en eventuell forbindelse til røyking kan ikke utelukkes her.

Det er verken hos menn eller kvinner funnet holdepunketer for å si at moderat kaffebruk er forbundet med økt dødelighet.

Hjertesykdom

Forskerne mener det ikke er noen sammenheng mellom inntak av filterkaffe og utviklingen av hjertesykdom eller forhøyet blodtrykk. Det er heller ikke sett sammenheng mellom filterkaffe og utvikling av blodpropp eller blødning i hjernen. Derimot tyder nye studier på at filterkaffe er forbundet med 10 prosent lavere sykdomsrisiko. Dette gjelder ikke for kokekaffe, espressokaffe og presskannekaffe som i noen undersøkelser har vist seg å øke LDL-kolestrolet og dermed øke risikoen for hjertekarsykdommer.

Filterkaffe er altså best, særlig om kolesterolet ditt er høyt.

Lars Ove Dragsted er professor ved Institut for Human Ernæring på Københavns Universitet og en av eksperterne bak rapporten om kaffe. Han sier til den danske avisen Politiken at den store forskjellen på filterkaffe og andre kaffetyper er innholdet av stoffer som kan øke mengden av kolesteroløkende protein i blodet.

Osteoporose

Kaffens koffein ser ut til å øke risikoen for beinskjørhet, hvis man har et lavt kalsiuminntak. Dette skyldes økt kalsiumutskillelse i nyrene og dermed økt knokkelnedbrytning. Men et kalsiuminntak som tilsvarer 40 mg (for eksempel 30 ml melk) per kopp kaffe, vil kompensere for dette tapet.

Se animasjon om beinskjørhet her

Type 2-diabetes

Inntak av både koffeinfri og koffeinholdig kaffe har vist en overbevisende beskyttende effekt på utvikling av type 2-diabetes.

Et daglig forbruk på 3-4 kopper kaffe ser ut til at redusere risikoen for å utvikle type 2-diabetes med 25 prosent eller mer. Er du en som drikker over seks kopper om dagen, er helsegevinsten når det gjelder type 2-diabetes, mindre.

Demens og Parkinsons sykdom

Inntak av kaffe har vist en overbevisende beskyttende effekt på utvikling av Parkinsons sykdom, som tilsvarer en risikoreduksjon på omtrent 25 prosent.

Å drikke kaffe er også forbundet med en minsket risiko for utvikling av Alzheimers sykdom. Men koffein – særlig i doser som er høyere enn 400 mg – kan ha en umiddelbar angstfremdkallende virkning på personer som allerde har en angstlidelse.

Les også: Kaffe beskytter mot demens

Graviditet

Et daglig koffeinforbruk på opp til 300 mg per dag (tilsvarer tre kopper kaffe) har ingen betydning for evnen til å oppnå graviditet, risikoen for spontanabort, dødfødsel eller tidligfødsel, medfødte misdannelser eller redusert fostervekst.

Det er usikkert om større kaffemengder har betydning for graviditeten.

Les også: Amming og koffein

Kilder

Referanser

  1. http://www.vidensraad.dk/sites/default/files/kaffe_sundhed_og_sygdom_0.pdf