KvalitetssjekkVi vet i dag at kostmessige faktorer spiller en viktig rolle for sykdomsutviklingen i befolkningen. En fornuftig, sunn kost kan motvirke mange sykdommer. Dagens største kostmessige problem er overernæring som fører til overvekt og fedme, og som i neste omgang kompliseres med sykdommer. Men også kostens sammensetning er av betydning, for eksempel medfører et kosthold med mye mettet fett økt risiko for hjerte- og karsykdom.
Fysisk aktivitet spiller en viktig rolle i forhold til regulering av energibalansen, men fysisk aktivitet har dessuten en selvstendig betydning i forhold til sykdommer som fedme, diabetes, hjertekarsykdom, kreft og beinskjørhet. Samspillet mellom kost og fysisk aktivitet er viktig i en sunn livsstil.
Kvaliteten på forskningen om kostens betydning er ikke så god som man helst kunne tenke seg1. Forskerne må som regel ty til befolkningsstudier der man observerer effekten av folks ulike kosthold over lengre tid på senere sykdom. Ideelt skulle dette vært gjort såkalt randomisert og kontrollert, det vil si ulike kosthold sammenlignes etter at enkeltpersoner er blitt instruert til å følge bestemte kostregimer, men der utvelgelsen til hvilket kosthold skjer ut fra ren tilfeldighet. Slike ideelle forskningsbetingelser er imidlertid bortimot umulig å gjennomføre. Man kan ikke forlange at forsøkspersoner gjennom lange deler av livet skal følge et bestemt kosthold.
Fedme
Forekomsten av fedme har steget kraftig de siste 40 år og er av Verdens Helseorganisasjon (WHO) utpekt som en av de største truslene mot folkehelsen i det 21. århundre. Fedme oppstår når det over en viss tid inntas mer energi enn det forbrukes. Samspillet mellom energiinntak og fysisk aktivitet er avgjørende for utviklingen og dermed også forebyggingen av fedme.
Forskning gir ikke noe entydig bilde av hvilke kostmessige faktorer som spiller den viktigste rollen for fedmeutviklingen, eller hvilke faktorer som kan forebygge denne utvikling. Både fett, karbohydrater, protein og alkohol inneholder energi og kan ved høyt inntak gi fedme. Fettfattig kost alene er ikke nok til å unngå fedme. Det anføres nå at en kost med lavt karbohydratinnhold kan forebygge fedme (blant annet prinsippet i Atkins dietten), men noe vitenskapelig bevis finnes ikke.
Dagens kunnskap tilsier at det er kostens totale energiinnhold som er den viktigste faktor for utvikling av fedme. Dog er det slik at visse matvarer gir høyere energiinntak og kan øke risikoen for utvikling av fedme. Matvarer med høyt energiinnhold som fet mat og sukker, i sær sukkerholdig søt drikke (brus), gir høyt energiinntak. Matvarer med høyt fiberinnhold som frukt, grønnsaker, helkornsprodukter, gir redusert energiinntak og spiller derfor en rolle i forebyggingen av fedme. Mengde mat du spiser, spiller selvfølgelig også en rolle.
For å redusere det daglige energiinntaket, anbefales måtehold med hensyn til mat og energirike drikker.
Vann er nødvendig for å opprettholde normale kroppsfunksjoner. Vanlig vann dekker væskebehovet uten å bidra med unødvendige kalorier, og er derfor den aller beste drikken når man er tørst.
