Informasjon

Kosten i forebygging av folkesykdommer

En fornuftig, sunn kost kan motvirke mange sykdommer. Det største problemet knyttet til kostholdet vårt i dag er fedme.

Vi vet i dag at kostmessige faktorer spiller en viktig rolle for sykdomsutviklingen i befolkningen. En fornuftig, sunn kost kan motvirke mange sykdommer. Dagens største kostmessige problem er overernæring som fører til overvekt og fedme, og som i neste omgang kompliseres med sykdommer. Men også kostens sammensetning er av betydning, for eksempel medfører et kosthold med mye mettet fett økt risiko for hjertekarsykdom.

Fysisk aktivitet spiller en viktig rolle i forhold til regulering av energibalansen, men fysisk aktivitet har dessuten en selvstendig betydning i forhold til sykdommer som fedme, diabetes, hjertekarsykdom, kreft og beinskjørhet. Samspillet mellom kost og fysisk aktivitet er viktig i en sunn livsstil.

Kvaliteten på forskningen om kostens betydning er ikke så god som man helst kunne tenke seg1. Forskerne må som regel ty til befolkningsstudier der man observerer effekten av folks ulike kosthold over lengre tid på senere sykdom. Ideelt skulle dette vært gjort såkalt randomisert og kontrollert, det vil si ulike kosthold sammenlignes etter at enkeltpersoner er blitt instruert til å følge bestemte kostregimer, men der utvelgelsen til hvilket kosthold skjer ut fra ren tilfeldighet. Slike ideelle forskningsbetingelser er imidlertid bortimot umulig å gjennomføre. Man kan ikke forlange at forsøkspersoner gjennom lange deler av livet skal følge et bestemt kosthold.

Fedme

Forekomsten av fedme har steget kraftig de siste 40 år og er av Verdens Helseorganisasjon (WHO) utpekt som en av de største truslene mot folkehelsen i det 21. århundre. Fedme oppstår når det over en viss tid inntas mer energi enn det forbrukes. Samspillet mellom energiinntak og fysisk aktivitet er avgjørende for utviklingen og dermed også forebyggelsen av fedme.

Forskning gir ikke noe entydig bilde av hvilke kostmessige faktorer som spiller den viktigste rollen for fedmeutviklingen, eller hvilke faktorer som kan forebygge denne utvikling. Både fett, karbohydrater, protein og alkohol inneholder energi og kan ved høyt inntak gi fedme. Fettfattig kost alene er ikke nok til å unngå fedme. Det anføres nå at en kost med lavt karbohydratinnhold kan forebygge fedme (blant annet prinsippet i Atkins dietten), men noe vitenskapelig bevis finnes ikke.

Dagens kunnskap tilsier at det er kostens totale energiinnhold som er den viktigste faktor for utvikling av fedme. Dog er det slik at visse matvarer gir høyere energiinntak og kan øke risikoen for utvikling av fedme. Matvarer med høyt energiinnhold som fet mat og sukker, i sær sukkerholdig søt drikke (brus), gir høyt energiinntak. Matvarer med høyt fiberinnhold som frukt, grønnsaker, helkornsprodukter, gir redusert energiinntak og spiller derfor en rolle i forebyggingen av fedme. Mengde mat du spiser, spiller selvfølgelig også en rolle.

For å redusere det daglige energiinntak, anbefales måtehold med hensyn til mat og energirike drikker.

Hjertekarsykdom

Disse sykdommene er fortsatt de hyppigste dødsårsakene, noe som i sterk grad skyldes uhensiktsmessig kost og fysisk inaktivitet. Forskning viser at overvekt, visse fettstoffer som mettet fett og transfettsyrer og kolesterol øker risikoen for åreforkalkning. Motsatt er vist at inntak av fisk en til to ganger i uken er forbundet med redusert risiko for åreforkalkning og plutselig hjertedød. Den beskyttende effekten i fra fisk synes å være knyttet til såkalte omega-3-fettsyrer, som særlig finnes i fet fisk. Størst beskyttelse synes økt inntak av omega-3-fettsyrer å gi blant pasienter med høy risiko for hjertekarsykdom.

Andre studier viser at høyt inntak av frukt, grønnsaker og helkornsprodukter forebygger åreforkalkning. Vi vet ikke med sikkerhet hva det er i disse matsortene som har en beskyttende effekt. Studier av antioksidanter (vitamin E, C og betakarotin) har ikke vist noen forebyggende effekt på åreforkalkning.

Middelhavskost anføres å være gunstig for å forebygge hjertekarsykdom. Det er betydelig lavere dødelighet av koronarsykdom f.eks. på Kreta enn det er i nordeuropeiske land og USA. De største kostmessige forskjellene består i at man på Kreta spiser klart mer frukt og brød, men mindre kjøtt. Fettinntaket er det samme, men befolkningen på Kreta spiser mindre mettet fett og mye mere umettet fett, som f.eks. olivenolje. Ytterligere forskning har ikke kunnet vise hvilke kostholdsfaktorer som er viktigst, men de vitenskapelige bevisene for at middelhavskosten har en beskyttende effekt, er uomtvistelige.

Studier har vist at reduksjon i inntaket av salt, særlig blant personer med høyt blodtrykk, gir redusert blodtrykk og dermed minsket risiko for hjertekarsykdom. Kombinert med økt inntak av frukt og grønt og redusert inntak av fett og mettet fett, synes redusert saltinntak å øke den beskyttende effekten.

Selv om et regelmessig lavt til moderat alkoholinntak er vist å ha en beskyttende virkning mot koronarsykdom, gjør den økte risikoen for tiltakende alkoholproblem i befolkningen, at man ikke går ut og anbefaler alkohol i forebyggingen av hjertekarsykdom.

Forebygging av hjertekarsykdom oppnås best ved å opprettholde normal kroppsvekt, redusere inntaket av mettet fett og såkalte transfettsyrer, sørge for et tilstrekkelig inntak av flerumettede fettsyrer, samt øke inntaket av frukt og grønt ("fem om dagen"). Det er hensiktsmessig å redusere saltinntaket. Vegetabilske oljer bør erstatte en del av det mettede fettet i kosten.

Diabetes mellitus type 2

Forekomsten av diabetes type 2 stiger kraftig, og årsaken er uten tvil overvekt og fedme sammen med fysisk inaktivitet. Vekttap er således den meste effektive måten å forebygge utvikling av diabetes type 2. Forskning har dessuten vist at økt innhold av mettet fett og transfettsyrer i kosten, øker risikoen for diabetes type 2. Høyt inntak av grønnsaker og kornprodukter er vist å kunne redusere forekomsten av diabetes type 2. Sannsynligvis er det fiberinnholdet som spiller en rolle.

Det er utført en rekke studier på virkningen av kostholdsendringer i forhold til forebygging av eller forsinket utvikling av diabetes type 2. Tiltakene har bestått i fokus på vekttap, økt fysisk aktivitet og endringer i kostens sammensetning. Kostendringene har først og fremst bestått i redusert inntak av mettet fett og økt fiberinntak. Tiltakene førte til en markant reduksjon (cirka 60 prosent) i utviklingen av diabetes type 2 blant personer med overvekt og nedsatt glukosetoleranse. Sannsynligvis er vekttapet den viktigste faktoren for å redusere utviklingen av diabetes type 2.

De viktigste forebyggende tiltakene overfor diabetes type 2 er derfor opprettholdelse av normal kroppsvekt - eller vekttap om du er overvektig - mosjon, redusert inntak av mettet fett og transfettsyrer og økt inntak av fiberrike produkter som helkornsprodukter, grønnsaker og frukt.

Kreft

Kostens betydning for kreft er mer uklar. Resultater fra forskning er tildels motstridende. Overvekt og fedme er likevel den faktor som øker kreftrisikoen mest. Ekstra kroppsfett er forbundet med kreftformer som tykktarms- og endetarmskreft, livmorkreft og brystkreft. Vi vet ikke om det er overvekten i seg selv, eller kostmessige forhold som fører til overvekten, som er av størst betydning for kreftutviklingen. Mens forskerne tidligere hevdet at høyt inntak av frukt og grønnsaker beskyttet mot kreft, viser nyere undersøkelser at denne beskyttelsen er lite fremtredende. Men fortsatt mener forskerne at høyt frukt- og grøntinntak reduserer risikoen for kreft i fordøyelseskanalen.

Et høyt alkoholinntak er forbundet med økt risiko for kreft i munnhule, spiserør, lever og bryst. Det er også studier som viser at kjøtt, særlig stekt kjøtt og rødt kjøtt samt røket/saltet kjøtt, gir økt risiko for kreft i tykktarm og endetarm.

Foskerne konkluderer i dag med at kostens betydning for utviklingen av kreft, er av mindre betydning enn de før trodde. Men det ser ut til at en normal kroppsvekt, å unngå for stort alkoholforbruk, samt økt inntak av frukt og grønnsaker, er fornuftig ("fem om dagen".

Nasjonale anbefalinger fra Helsedirektoratet (2014)

Det anbefales økt inntak av grønnsaker, bønner, frukt og bær, fisk og sjømat samt nøtter og frø. Videre anbefales det at man erstatter raffinerte kornvarer med fullkornsprodukter; smør og smørbasert matfett med vegetabilske oljer og matfett basert på vegetabilske oljer; fete meieriprodukter med magre varianter. Det anbefales også at man begrenser inntaket av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt samt drikker og matvarer med tilsatt sukker og alkohol.

Kostrådet om å ha et variert kosthold og rådet om å ha balanse mellom energiinntak og energiforbruk er de to mest sentrale kostrådene i anbefalingene. Det viktigste for helsen er helheten i kostholdet. Nøkkelhullsmerkede matvarer kan være et hjelpemiddel for å ta de små, sunne grepene i hverdagen i tråd med kostrådene.

Kilder

Referanser

  1. Richelsen B, Hermansen K. Kosten i forebyggelse af de store folkesygdomme. Ugeskr Læger 2004; 166: 1557-60. PubMed
  2. Helsedirektoratet. Kostråd fra Helsedirektoratet. 2014. helsedirektoratet.no