Informasjon

Kostråd ved revmatisk sykdom

Ved revmatisk sykdom kan et kosthold der man velger fisk fremfor kjøtt være gunstig. Omega 3-fettsyrer kan ha en direkte påvirkning på sykdomsaktivitet. Søk råd hos lege eller klinisk ernæringsfysiolog for å fastsette dose for eventuelt tilskudd med fiskeolje.

Temaside om Korona

Anbefalinger fra Helsedirektoratet

Revmatisk sykdom er smertefulle tilstander i bevegelsesapparatet og bindevevet. Kronisk betennelse, hovedsakelig i leddhinner, medvirker til at brusk og ben ødelegges over tid. Behandlingen tar sikte på å dempe betennelsen, lindre symptomer som smerter, trøtthet og dårlig funksjon, og redusere risiko for følgesykdommer som ofte forekommer ved revmatisk sykdom, for eksempel osteoporose og hjerte- og karsykdom. For å nå disse målene er det viktig med et sundt kosthold og fysisk trening, i tillegg til den medikamentelle behandlingen.

Et sundt kosthold kan gi overskudd i hverdagen, og på lang sikt forebygge livsstilssykdommer. 

Revmatoid artritt

Anbefalinger 

Kostholdet bør ta utgangspunkt i nøkkelrådkost og generelle nasjonale kostråd. Det påpekes at det kan være gunstig med:

  • Rikelig frukt, bær og grønnsaker
  • Kornvarer
  • Olivenolje
  • Nøtter og belgvekster som bønner, linser, erter
  • Å velge fisk oftere på bekostning av kjøtt. Fet fisk er en god kilde til omega 3
  • Ved behov for energiberikning, benytt matvarer med enumettet fett som rapsolje, olivenolje, avokado, nøtter i stedet for meieriprodukter

Et kosthold som følger anbefalingene over, kombinert med moderat inntak av rødt kjøtt og alkohol, og lavt inntak av meieriprodukter har vist å gi bedring av stivhet og smerte.1

Omega 3

Det eneste næringsstoffet som er vist å ha direkte virkning ved betennelsesaktiv revmatisk sykdom, er omega 3-fettsyrer. I tillegg er omega 3 bra for hjerte- og karsystemet. Fet fisk er en god kilde, men de fleste trenger et fiskeoljetilskudd i tillegg. Mengden tilskudd bør tilpasses inntaket av omega 3-fettsyrer gjennom kostholdet. Studier har vist at det må inntas over 2 gram omega-3 per dag for å oppnå betennelsesdempende effekt. Inntak over 4–5 gram per dag anbefales ikke. Spør lege eller klinisk ernæringsfysiolog før eventuelt oppstart med tilskudd.

Vær klar over at effekten av tilskudd med omega 3 kommer først etter 12-14 uker.1

Utprøving under veiledning

Noen opplever at enkelte matvarer kan forverre smertene. Det kan være nyttig å utelate disse en periode, for å se om det gir bedring av symptomer. Hvis en blir bedre begynner en så å spise en og en av de utelatte matvarene igjen, samtidig som en registrerer om symptomene endres. Utfordringen er at man kan utelate unødvendig mange matvarer, og da kan det bli vanskelig å oppnå et fullverdig sunt kosthold. Det kan bli behov for ernæringstilskudd. Derfor bør slik utprøving gjøres under veiledning av helsepersonell med ernæringskompetanse. 

Urinsyregikt

Urinsyregikt er en form for metabolsk revmatisme, der salter fra urinsyre krystalliseres i leddene, og fremkaller betennelse og smerte. Det er dette som skjer ved podagra, betennelse i stortåleddet. Overvekt, høyt alkoholinntak og purinrik mat, kan øke risikoen for urinsyregikt. Faste kan øke risikoen for nye utbrudd hos personer som har hatt anfall med urinsyregikt tidligere.

Det anbefales vektreduksjon til normalvekt, et kosthold som bidrar til å utsette og/eller forhindre nye anfall, og som forebygger andre livsstilsykdommer.

Praktiske råd ved urinsyregikt

  • Drikk mye væske, opp til 2–3 liter væske om dagen
    • Høyt væskeinntak hjelper kroppen å skille ut urinsyren 
  • Ta hensyn til at alkohol, spesielt øl og sprit, øker urinsyreproduksjonen og reduserer utskillelsen
  • Ved overvekt anbefales vektreduksjon. Reduksjon bør ikke gå raskere enn 0,5 kg i uken, da energiunderskudd kan ligne faste. Ved faste øker utskillelsen av urinsyre
  • Spis normale mengder protein. Et høyt proteininntak kan utløse anfall
  • Som proteinkilde anbefales magre meieriprodukter, da det er vist å kunne øke utskillelsen av urinsyre
  • Matvarer med svært mye puriner bør begrenses ut ifra individuelle behov
    • Eksempel på mat med mye puriner er innmat som nyre og lever, kjøttbuljong, kraft, sardiner, sild, ansjos, kaviar, rogn, øl, lettøl og spritdrikker

 

Kilder

Referanser

  1. IS-1972. Kosthåndboken kap. 14. Helsedirektoratet helsedirektoratet.no