KvalitetssjekkMetabolsk syndrom er en samling forstyrrelser som øker risikoen for ulike livsstilssykdommer, blant annet diabetes, hjertesykdom (angina eller hjerteinfarkt), trange pulsårer i bena eller hjerneslag. Langt i fra alle de som har disse risikofaktorene, er klar over det. Det positive med det metabolske syndrom er at det går an å stanse utviklingen gjennom fornuftige livsstilsråd. Slik forsinker eller unngår du disse sykdommene.
Færre blir syke når de spiser riktig
I en artikkel i American Journal of Clinical Nutrition fra januar 2008 har forfatterne sett nærmere på hvilke livsstilsfaktorer som kan redusere risikoen for metabolsk syndrom, eller behandle det. De påpeker at ingen enkelt diett så langt har blitt anbefalt spesielt for pasienter med metabolsk syndrom, til tross for at befolkningsstudier antyder at lavere forekomst av metabolsk syndrom er forbundet med et kosthold som inneholder mye frukt, grønnsaker, grove kornprodukter, melkeprodukter og umettet fett.
Den totale kvaliteten på kostholdet beskytter
Metabolsk syndrom er et økende problem på verdensbasis. Derfor er det også et av de områdene i medisinen som får størst oppmerksomhet. Et lavt aktivitetsnivå, høyt inntak av karbohydrater, og røyking er alle faktorer som er forbundet med økt risiko for å utvikle syndromet. Studier har vist at et kosthold som inneholder mye grønnsaker, frukt året rundt, fisk, pasta og ris, og et lavt inntak av stekt mat, pølser, stekt fisk og poteter, reduserte sjansen for metabolsk syndrom. En annen studie har vist at det å spise/drikke melkeprodukter, er forbundet med redusert risiko for metabolsk syndrom. Undersøkelser viser også at personer som har metabolsk syndrom får i seg betydelig mindre antioksidanter, og spiser mindre frukt og grønnsaker enn de som ikke har det.
Det ser ikke ut til at det er bestemte deler av det anbefalte kostholdet som står for den positive effekten. Det ser heller ut som om det er samspillet mellom de ulike delene av dette kostholdet, og den totale kvaliteten på kosten som beskytter.
Fettrik kost, alkohol, mindre fiber og sporstoffer, øker derimot risikoen for metabolsk syndrom hos en ellers frisk person.
Fedme er drivkraften
Artikkelforfatterne har også sett på effekten av kirurgiske inngrep. Et eksempel som de trekker frem, er en gruppe på 32 fete personer som hadde metabolsk syndrom, og som gjennomgikk en gastric bypass ( en slankeoperasjon hvor de korter ned tarmen). Et halvt år etter operasjonen, var det bare én person som fortsatt hadde metabolsk syndrom. Forfatterne understreker at kirurgi ikke kan bli noen rutinebehandling for metabolsk syndrom, men samtidig viser resultatet at fedme er drivkraften bak det metabolske syndromet. Men det er enighet om at syndromet avhenger av samspill mellom gener/arvestoff og faktorer som i hovedsak er relatert til livsstilsvaner.
I konklusjonen påpeker forfatterne at et kosthold tilsvarende det personer i Middelhavsområdet spiser mye av, har de fleste av ingrediensene som kan beskytte mot metabolsk syndrom. Dette inkluderer mindre inntak av raffinerte karbohydrater, høyt fiberinnhold, moderat fettinnhold, og moderat til høyt inntak av vegetabilsk protein. Dette har en positiv effekt på nesten alle delene av metabolsk syndrom og andre tilstander forbundet med dette, inkludert betennelser, insulinresistens og endotelial dysfunksjon (økt risiko for åreforkalkning).
