Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
- Overvekt er et stort problem i verden. Barn og unge har alt for stor tilgang på mat. Å begrense matinntaket til denne gruppen er enkelt i teorien, men veldig vanskelig å gjennomføre i praksis, sier Duan Chen til NHI.no, en av forskerne bak en nylig publisert studie fra NTNU om fedme og spisemønster.
Studien er utført på rotter. Den viser at det er ikke bare hva man spiser, men også når man spiser, som påvirker vekten.
Rottene ble delt i to grupper: Den ene gruppen fikk fri tilgang på fet mat. Den andre gruppen av rotter fikk stoppet mattilgangen i 15 timer i løpet av døgnet. De øvrige timene var det fri tilgang med samme type mat som den andre gruppen. Rottene i faste-gruppen fastet fem dager i uken, og de hadde "fri" to dager i uken.
Studien varte i 12 uker og er publisert i tidsskriftet Physiology & Behavior
- En foreldreoppgave
Resultatene viste at rottene som fastet, var betydelig lettere enn dyrene i den andre gruppen.
Forskerne var sikre på at fastegruppen fikk nok mat med tanke på å vokse og utvikle seg normalt.
Det totale kaloriinntaket ble ikke redusert, likevel gikk høy-fett rottene som fastet, mindre opp i vekt enn de som hadde fri tilgang til mat hele døgnet.
Når på døgnet man spiser, har altså mye å bety: For mennesker betyr det å spise i de timene når kroppen er aktiv, og ikke om natta når de fleste av oss er passive. Både kroppen og hjernen håndterer maten bedre om dagen enn om natta.
Forskerne skriver innledningsvis i rapporten at både studier på rotter og mennesker har vist at det å begrense matinntaket i den passive fasen av døgnet (for rotter er det på dagen - for mennesker på natta) er hensiktsmessig med tanke på forbrenningen, metabolismen, i kroppen. Å spise energirik mat i den aktive fasen forstyrrer metabolismen mindre enn om man spiser i den passive fasen.
- Ettersom rottene i dette studiet var fôret med fet mat, vil effekten mest sannsynlig være enda større hos mennesker som velger å følge dette regimet, samtidig som de skifter til en sunnere livsstil, sier Chen.
Forskerne mener denne tanken kan overføres til mennesker og gjerne til barn og unge for å forebygge overvekt.
- Dette er en foreldrejobb, og man kan starte tidlig - når barna er relativt små. Det er vanskelig å reversere overvekt, derfor er det så viktig å forebygge, sier doktorgradsstudent Magnus Kringstad Olsen.
Forskerne tror dette kan være en overkommelig metode for foreldre: å gjennomføre et siste måltid rundt klokka 18. Og så bør barna få en god frokost om morgenen.
- Barn skal ikke faste så lenge som 15 timer, men kanskje 12 timer. Hvis de avslutter å spise klokka 18 om kvelden, og spiser igjen om morgenen, kan dette ha mye å bety for å forebygge overvekt og fedme, sier Chen.
Han forteller at blant overvektige er det å spise om natta et stort problem - og dette gjelder også barn. Siden vi lever i en verden med tilgang til mat døgnet rundt, med kjøleskap og generell stor tilgang på mat.
Alltid mat tilgjengelig
Chen understreker hvor viktig det er å forebygge type 2-diabetes for ungdom - dette må gjøres allerede i barnårene.
- Det er vanskelig for barn å få behandling for overvekt. Fedmekirurgi har aldersgrense på 18 år, og også det tar lang tid å få gjennomført.
At mennesker sett under ett har et så stort overvektproblem i dag, skyldes ifølge Chen den menneskelige utviklingen: Det er mat tilgjengelig til enhver tid, og det er mindre fysisk aktivitet.
Forskerne skriver innledningsvis i studien at det har vært en dobling av antall overvektige personer i verden de siste 35 år. 50 millioner barn verden over er overvektige i femårsalderen.
I Europa har EU en "Action Plan on Childhood Obesity 2014-2020" som ønsker å finne strategier som gjør det enklere for barn og unge å redusere kaloriinntaket sitt.
For at barn skal ha riktig vekst og utvikling, bør man se på hvordan man kan designe nye kostholdsregimer for å forebygge fedme - uten at dette fører til feilernæring, skriver NTNU-forskerne i rapporten sin.
