Informasjon

Nøkkelrådkost

For god helse, trivsel, og redusert risiko for livsstilsykdommer.

Artikkelen er basert på anbefalinger fra Helsedirektoratet1

Nøkkelrådskost skal dekke behovet for energi og næringsstoffer og er i overenstemmelse med generelle nasjonale kostråd som anbefales til alle friske og syke med god ernæringsstatus. Rådene skal bidra til generell god helse og redusere risikoen for livsstilsykdommer, hvor kostholdet er en viktig faktor.

Nøkkelrådkost er også en av to standardkoster som myndighetene foreslår for bruk i institusjons- og hjemmetjenester. Den andre standardkosten er energi- og næringstett kost.

Energibehov

  • Energiinntaket bør tilsvare en persons energiforbruk slik at man oppnår stabil vekt:
  • Energibehov varierer betydelig fra person til person, og avhenger blant annet av kroppsvekt og aktivitetsnivå
  • En tommelfingerregel er 30 kcal per kg kroppsvekt per dag

Mer informasjon i Kosthåndboken kapittel 9 "God ernæringspraksis"

Energifordeling

Karbohydrater

  • Karbohydrater, inkludert kostfiber, bør bidra med 45–60 prosent av det totale energiinnholdet i maten
    • Anbefalt inntak av kostfiber er 25–35 gram per dag
  • Inntaket av karbohydrater bør komme fra produkter som er naturlig fiberrike, som for eksempel:
    • Fullkornsprodukter
    • Grønnsaker
    • Bær og frukt
    • Belgvekster
  • Sukker bør begrenses
    • Tilsatt sukker bør ikke overstige 10 prosent av det daglige energiinntaket

Proteiner

  • Proteiner bør utgjøre 10–20 prosent av det totale energiinnholdet i maten
    • Tilsvarer ca. 0,8–1,0 gram protein av god kvalitet, per kilo kroppsvekt
    • En person på 70 kg trenger altså ca. 70 g protein/dag
  • Matvarer som inneholder protein av god kvalitet er først og fremst animalske
    • Eksempel er fisk, egg, kjøtt og meieriprodukter

Fett

  • Fettinntaket bør være innenfor 25–40 % av det totale energiinnholdet i maten
  • De tre største fettkildene i det norske kostholdet er
    • Melk og meieriprodukter, margarin og annet spisefett
    • Kjøtt og kjøttvarer
  • Det anbefales å velge fortrinnsvis
    • Magre melk- og meieriprodukter
    • Magert kjøtt og kjøttprodukter
    • Margarin og oljer med høyt innhold av enumettet- og flerumettet fett
  • Kostholdets innhold av flerumettet fett bør være 5–10 prosent av energiinntaket
    • Dette inkluderer omega-3 fettsyrer fra fet fisk
    • Fet fisk bør inntas flere ganger i uken
  • Inntaket av mettet fett bør ikke overstige 10 prosent av energiinntaket.

Væske

  • Væskebehovet vurderes ut fra helsetilstand og vekt
  • Tommelfingerregel for væskebehov hos voksne er 30 ml per kg kroppsvekt per dag
  • Ved redusert appetitt kan det være nødvendig å tilby ekstra væske
    • For å unngå at drikke fyller opp magen i stedet for mat hos de som spiser lite, bør mesteparten av drikken inntas utenom måltidene

Kosttilskudd

  • Alle bør følge de generelle anbefalingene for tilskudd av tran/D-vitamin
  • Multivitamin/-mineraltilskudd anbefales pasienter med ensidig kost og/eller lavt energiinntak under 1 500 kcal per dag

Måltidsrytme

  • Det anbefales å innta regelmessige måltider fordelt over døgnets våkne timer
  • For de aller fleste vil det passe med 3–4 hovedmåltider og 1–2 mellommåltider i løpet av dagen
  • Nattfasten på helseinstitusjoner bør ikke være over 11 timer
    • Med nattfaste menes tiden mellom siste kveldsmåltid og frokost
  • Regelmessig påfyll av mat kan bidra til blant annet
    • Bedre konsentrasjonsevne
    • Å strukturere dagen
    • Gi bedre søvnrytme
    • Unngå småsping og overspising 
  • Uregelmessige måltider kan for noen gi fall i blodsukkeret som kan føre til at man
    • Føler seg trett og slapp
    • Får et ustabilt humør
  • Ved diabetes
    • Personer med diabetes bør være ekstra nøye med å spise regelmessig
    • Uregelmessig måltidsrytme gjør det vanskeligere å stabilisere blodsukkeret
    • For et stabilt blodsukker er det bedre å spise ofte og mindre av gangen, heller enn å spise sjeldent og mye av gangen

Praktiske råd

  • Kornprodukter
    • Bruk fortrinnsvis grove kornprodukter og bakervarer
    • Velg grove eller ekstra grove brødtyper med 3 - 4 dekkede felt i brødskalaen
    • Velg kornblandinger/frokostblandinger med nøkkelhull
  • Frukt og grønnsaker
    • Mattilbudet bør tilrettelegge for inntak av 5 porsjoner frukt og grønnsaker hver dag
    • «5 om dagen» vil si fem porsjoner à 100 gram frukt/bær og grønnsaker
    • Poteter er en viktig basismatvare, men regnes ikke inn under begrepet «5 om dagen»
  • Melk og meieriprodukter
    • Bruk fortrinnsvis magre melk og meieriprodukter
    • For eksempel lettere oster, cottage cheese, mager yoghurt og skummet- eller lettmelk med 0,7 % fett eller mindre
  • Fisk
    • Fisk og fiskeprodukter med minst 50 prosent ren fisk bør serveres 2–3 ganger per uke
    • Av dette bør fet fisk spises minst én gang per uke
    • Fiskepålegg bør tilbys ofte, gjerne daglig
  • Kjøtt
    • Bruk magert kjøtt og magre kjøttprodukter, fortrinnsvis hvitt kjøtt og rent kjøtt
    • Begrens inntaket av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt, maks 500 gram ferdig tilberedt rødt kjøtt per uke
    • Opplaget kjøttmat bør inneholde høyst 10 gram fett per 100 gram vare
  • Fett
    • På brødet og i matlagingen anbefales det å bruke myke margariner og oljer med høyt innhold av enumettet og flerumettet fett som oliven- og rapsolje
  • Sukker
    • Begrens bruken og tilbudet om sukker og sukkerrike matvarer og drikker som f. eks. brus
  • Begrens tilbudet av snacksprodukter
  • Bruk lite salt i matlaging og på maten

Relevante lenker

 

Kilder

Referanser

  1. Helsedirektoratet. Nasjonale faglige råd om Ernæring, kosthold og måltider i helse- og omsorgstjenesten. Sist faglig oppdatert 19. desember 2017. www.helsedirektoratet.no