Fettrik middelhavskost gir størst vekttap

Studien ble gjennomført ved 11 sykehus i Spania i løpet av 2003-2010 og inkluderte 7447 deltakere (menn og kvinner) i alderen 55-80 som ble randomisert til en av tre grupper:

En gruppe fikk en kostplan bestående av såkalt middelhavsmat som inneholdt mye olivenolje, og hadde ingen begrensninger angående kalorier.

En annen gruppe fikk en middelhavskostplan med mye nøtter og uten kaloribegrensninger.

Den tredje gruppa fikk en diett bestående av fettfattig kost.

Utdannede kliniske ernæringsfysiologer ga personlig kostholdsråd til alle deltakerne - som også ble overvåket i form av spørreskjemaer.

Alle deltakerne hadde høy kardiovaskulær risiko, hadde type 2 diabetes, og mer enn 90 prosent var overvektige eller fete.

Riktig fett?

Resultatene viste at deltagerne i alle tre gruppene gikk ned i vekt. Men de som spiste middelhavsskost, mistet flere kilo enn i gruppen som spiste fettfattig kost.

Andelen av energiinntaket fra proteiner og karbohydrater var redusert i begge middelhavsdiettgruppene.

Middelhavsdietten har kjente helsemessige fordeler og inneholder sunt fett som i vegetabilske oljer, fisk og nøtter, sier hovedforfatteren bak studien, spanske Ramon Estruch.

Han sier at ernæringsveiledningen har i mange tiår talt for fettfattig kost. Men antall overvektige blir ikke færre.

I en nyhetsmelding skriver forfatterne bak studien at oppfatninger om at alt fett er usunt, har resultert i redusert fettinntak i befolkningen. Likevel øker andelen med fedme og diabetes.

Tallrike studier har vist at middelhavsdietten, som inneholder mye vegetabilsk fett (for eksempel olivenolje, nøtter), er knyttet til redusert dødelighet, hjerte- og karsykdommer og kreft. Likevel: frykten for å spise alt fett betyr at en diett lav på fett fortsetter å anbefales når folk skal gå ned i vekt.

Velg bra mat

I en kommentar til studien, peker professor Dariush Mozaffarian ved Tufts University i Boston på det ironiske ved å fokusere på total mengde fett når man skal forebygge hjertesykdom – men at man da overser de ulike effektene fra spesifikke fettsyrer: At man legger vekt på den totale mengde kalorier for å forebygge vektøkning og ignorere de ulike positive effektene av enkelte matvarer.

Han mener vi må slutte å dømme mat som sunn eller usunn på bakgrunn av fettinnholdet.

Dette mener han har ført til produksjon av fettreduserte matvarer, men som gjerne er rik på stivelse og sukker. Han påpeker at det blir feil å fokusere på den totale kalorimengden, i stedet for matkvalitet – som å legge opp til begrensninger på helmelk til fordel for sukkerholdig fettfri melk, fjerne sunne vegetabilske fettvarer og heller markedsføre fettreduserte produkter med tvilsom helseverdi.

Med andre ord: villede forbrukeren til å velge mat basert på total fett og kaloriinnhold i stedet for faktiske helseeffekter.