Nyhetsartikkel

Hva er sannheten om smør og god helse?

Smør eller margarin? Mettet eller umettet fett? Forskningen spriker. Vi har spurt ernæringsekspert Erik Arnesen til råds.

Bør du holde deg unna smør og mettet fett for å ha god hjertehelse, eller er ikke smøret så ille som man tidligere har trodd? Forskningen spriker og det kommer stadig nye studier som konkluderer ulikt.

Blant annet konkluderte en studie som ble publisert i BMJ tidligere i år med at det ikke ble funnet en sammenheng mellom mettet fett og økt risiko for hjertesykdom. Også flere andre forskningsstudier de siste årene har skapt overskrifter i mediene om at smøret må friskmeldes.

På den andre siden: En studie publisert i "Journal of the American College of Cardiology" i oktober i år, viser at de som spiste mat med mye umettet fett, som olivenolje og fullkorn, hadde en lavere risiko for hjertesykdom. Videre fant de ut at om du erstatter 5 prosent av mettet fett i kosten med umettet fett, ble risikoen for koronar hjertesykdom redusert med 25 prosent.

erik arnesen

Det er med andre ord lett å bli forvirret av forskningen. Er rådet om å begrense mettet fett feil eller riktig?

Vi har spurt ernæringsekspert og helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Erik Arnesen (bildet).

- Det finnes mange grunner til at forskningen virker så sprikende. Én forklaring er at studiene ofte svarer på ulike ting. Ett spørsmål er om det å bare spise mindre mettet fett alene påvirker risikoen for sykdom. Men selv om man spiser mindre mettet fett, finnes det fortsatt mange måter å spise usunt på – dersom man for eksempel bytter ut mettet fett med transfett (delvis herdet fett) eller «raske» karbohydrater. I disse tilfellene viser det meste av forskningen at mettet fett er knyttet til like negative helseeffekter som sukker og raske karbohydrater, sier Erik Arnesen til NHI.no.

- Et annet stort problem er at disse langtids befolkningsstudiene «måler» inntaket av mettet fett ved å spørre folk hva de har spist i løpet av det siste døgnet eller det siste året, gjennom intervjuer eller spørreskjemaer. Da kan man ikke unngå å få et upresist estimat av hva folk faktisk spiser, sier Arnesen.

Mer mykt platemargarin

olivenolje

Så hva mener Arnesen vi helst bør bruke i maten? Smør eller margarin?

- Dersom man i utgangspunktet spiser mye smør hver dag, i tillegg til mye fete kjøttvarer og andre kilder til mettet fett, bør en bytte ut smøret, eller i alle fall deler av det, med raps- eller olivenolje eller myk plantemargarin. Dersom man derimot bare bruker smør som et tynt lag på brødet av og til, vil det ikke spille noen rolle. Hva man bør spise av smør og margarin, kommer altså helt an på konteksten og på mengden, sier han.

- Hvordan mener du befolkningen bør forholde seg til fett for å redusere risikoen for hjertesykdom?

- Det har ikke vært vist at det å spise mer mettet fett enn det som anbefales (høyst 10 prosent av energiinntaket), er helsemessig positivt. Inntil videre viser jeg til de nyeste kostholdsrådene fra Helsedirektoratet, sier Arnesen.

Les rådene fra Helsedirektoratet her: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet .

- Disse rådene er matvarebaserte, og det gir jo mer mening å snakke om matvarer fremfor fettsyrer. Å følge et kostholdsmønster som det Helsedirektoratet anbefaler, er knyttet til lavere risiko for tidlig død og for hjerte- og karsykdom. I Nasjonalt råd for ernæring går vi nå gjennom forskning på mettet fett som har kommet i de aller siste årene, forteller han.

Kolesterol og hjertesykdom

Smr

Arnesen forteller at mettet fett generelt øker kolesterolnivåene i blodet, spesielt «det dårlige» LDL-kolesterolet, som er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. «Mettet fett» er egentlig en samlebetegnelse på mange ulike fettsyrer, og ikke alle mettede fettsyrer er kolesteroløkende, men de som er vanligst i et typisk kosthold, er det.

Men fett har også en viktig funksjon i kostholdet vårt:

- Fett bidrar med energi og forbedrer opptaket av blant annet fettløselige vitaminer (vitamin A, E, D og K). Noen typer flerumettet fett er såkalt «essensielle», det vil si nødvendige å få inn via kosten for ikke å få mangelsykdommer. Disse er viktige for normal vekst og utvikling av blant annet hjernen, sier han og forteller at grunnen til at enkelte typer fett – spesielt flerumettet fett – ser ut til å være gunstig med tanke på hjerterisiko, er ikke helt fastslått.

- Men gunstige effekter på kolesterol og fettstoffer i blodet (flerumettet fett senker LDL-kolesterolet og omega-3-fettsyrer senker triglyseridene), inflammasjon, hjerterytme og levring av blodet er sannsynligvis involvert, mener Arnesen.

Kilder

Referanser

  1. Yanping L, Hruby A et.al. Saturated Fats Compared With Unsaturated Fats and Sources of Carbohydrates in Relation to Risk of Coronary Heart Disease: A Prospective Cohort Study. Journal of the American College of Cardiology 2015.
  2. www.nhs.uk