Informasjon

Overvekt og fedme

Studier viser at ca. hver femte voksen person i Norge har en kroppsmasseindeks (KMI) på mer enn 30, som er definisjonen på fedme.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Definisjoner

Vekt og høyde henger sammen. Det er derfor vanlig å bruke kroppsmasseindeks, KMI (engelsk: BMI = body mass index), i stedet for antall kg når vi definerer normal vekt eller fedme. KMI gir et godt bilde av fettmengden i kroppen. Kroppsmasseindeks beregnes ved KMI = vekt/høyde2(kg/m 2)

Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert grenser for normal vekt og ulike grader av overvekt, som følger:

  • KMI 18 - 25, normalvekt
  • KMI > 25, overvekt
  • KMI > 30, fedme grad I
  • BMI > 35, fedme grad II
  • BMI > 40, fedme grad III

Overvekt er forbundet med økt risiko for hjertekar sykdommer og for utvikling av diabetes (type 2-diabetes). Det er spesielt økt midjeomfang, livvidde, som synes å disponere for diabetes. Det er derfor vanlig også å registrere midjeomfanget hos personer som får behandling for overvekt. Midjeomfanget brukes blant annet til å følge slankeprosessen. Dersom en trener og erstatter fett med muskler, kan slankingen noen ganger vises bedre på midjemål enn på KMI.
Midjemål over 102 cm regnes som for stort hos menn.
Midjemål over 88 cm regnes som for stort hos kvinner.

Tidligere var det også vanlig å registrere hoftemål, men dette er vist å ikke gi noen nyttig tilleggsinformasjon. Det er først og fremst overvekten som gir utslag på risiko for sykdom, ikke hvordan overvekten er fordelt.

Beregn din egen KMI

Forekomst

Ca. 20% av den voksne befolkningen i Norge har KMI > 30, og de klassifiseres dermed som å ha fedme. Forekomsten øker med alderen og er høyest hos 50-60 åringer.

Årsaker

Det er utbredt enighet om at dette er et livsstilsproblem hvor mange faktorer virker i samme retning. Livsstilen har ført til at det daglige inntaket av kalorier er større enn det daglige forbruket. Man mener at det viktigste er samfunnsutviklingen med mer stillesittende arbeid, mer stillesittende fritid og mindre naturlig mosjon. I 2005 brukte den gjennomsnittlige nordmann 3,5 timer av fritida daglig foran tv- eller dataskjerm. I tillegg har vi nærmest ubegrenset tilgang på matvarer, økt tilbud av kaloririke matsorter og drikke. Vi regner at de aller fleste tilfeller av fedme eller overvekt har slike årsaker.

Noen hormonforstyrrelser kan føre til overvekt, men disse utgjør en liten andel av alle tilfellene:

  • Lavt stoffskifte (hypotyreose)
  • Cushing sykdom (svært sjelden)
  • Det finnes arvelige tilstander som medfører fedme, og det er aktuelt å teste for dette hos personer med fedme grad III hvor fedmen var tilstede allerede i barneåra

Risikofaktor

Overvektige er i risiko for å få en lang rekke sykdommer, først og fremst økt risiko for hjertekarsykdommer: angina, hjerteinfarkt, hjerneslag eller trange blodårer i beina.

I tillegg er det kjent at overvekt er knyttet til økt risiko for noen kreftformer. Overvekt øker også sannsynligheten for artroseforandringer i hofter, knær og rygg, og for urinsyregikt, gallesteinsykdom og fettlever. Overvekt kan også føre til søvnvansker og søvnapnè (pustestopp under søvn). I tillegg kan psykiske vansker være en følge av overvekt.

Helsegevinsten av å redusere vekten er større jo yngre man er. Hos eldre synes det ikke å være noen økt dødsrisiko forbundet med overvekt.

Kostholdsplanleggeren

Kostholdsplanleggeren er et verktøy utviklet av Helsedirektoratet og Mattilsynet. Verktøyet er gratis å bruke, og det kan hjelpe deg å finne næringsverdien i ulike matvarer, sammenligne matvarer, eller lage egne ukesmenyer. Verktøyet gir deg oversikt over ditt energiinntak, og om fordelingen av energikilder er gunstig eller bør justeres. På siden velger du en profil som er tilpasset deg, ut i fra kjønn, aktivitetsnivå og alder. Du kan også finne forslag til ferdige ukemenyer.

Vil du vite mer?

Overvekt og slanking