Informasjon

Blodtrykket

Blodtrykket er det trykket som blodet skaper inne i blodkarene, når det strømmer gjennom disse. Ideelt sett skal blodtrykket ligge omkring 120/80 hos en voksen person.

Hopp til innhold

Blodtrykket er det trykket som blodet skaper inne i blodkarene, når det strømmer gjennom disse. Når vi snakker om blodtrykket, mener vi som regel det arterielle blodtrykket, altså det blodtrykket som måles i arteriene (pulsårene). Det er dette blodtrykket som måles på legekontoret. Blodtrykket angis med to tall atskilt av en skråstrek. Overtrykket er trykket i arteriene når hjertet trekker seg sammen, og kalles også det systoliske trykket. Undertrykket er trykket i arteriene mellom hjerteslagene, altså når hjertet hviler. Dette trykket kaller vi det diastoliske trykket. Et blodtrykk på 150/90 betyr altså at trykket er 150 når hjertet trekker seg sammen, og 90 når hjertet hviler.

Hva skjer i blodkarene?

Når hjertet trekker seg sammen, sendes det ut blod i arteriene. Det økte trykket i arteriene fører til at arteriene utvider seg litt under systolen. Noe av energien blodet frakter med seg, vil da lagres i arterieveggene i form av strekk. Denne energien brukes for å drive blodet videre under diastolen når hjertet er avslappet. Åreveggene trekker seg nemlig da passivt sammen og presser blodet videre gjennom årene. Jo eldre man blir, jo mindre elastiske årer får man. Eldre personer med lite elastiske årer får et høyere systolisk trykk fordi årene har dårligere evne til å utvide seg. Mindre elastisitet vil også gjøre blodkarene dårligere rustet til å trekke seg sammen og presse blod videre gjennom årene i diastolen. Dermed kan det diastoliske blodtrykket synke.

Også andre faktorer som trening, åreforkalkning (aterosklerose) og sinnstilstanden kan påvirke blodtrykket. Fysisk aktivitet fører til en blodtrykksstigning på grunn av økt hjertefrekvens samt at en større blodmengde pumpes ut i arteriene for hvert hjerteslag. Aterosklerose kan øke motstanden i arteriene slik at blod vanskeligere kommer videre i sirkulasjonen. Fordi noe av blodet lettere ”holdes tilbake” i arteriene, fører det til en trykkstigning her.

Reguleringen av blodtrykket

Reguleringen av blodtrykket skjer ved et samspill mellom endringer i de minste pulsårenes (arteriolenes) diameter og endringer i hvor raskt og hvor mye blod som pumpes ut i kroppen. Det ikke-viljestyrte (autonome) nervesystemet spiller her en sentral rolle med sine sympatiske og parasympatiske signaler.

Et eksempel er når det sympatiske nervesystemet aktiveres ved fysisk aktivitet. Stimulering fra de sympatiske nervefibrene fører til at hjertet slår raskere og trekker seg sammen (kontraherer) bedre. En større mengde blod vil dermed pumpes ut i kroppen slik at blodtrykket øker. Arteriolenes bidrag i reguleringen av blodtrykket er at de på grunnlag av den sympatiske stimuleringen trekker seg sammen noen steder, mens de utvides andre steder. Ved fysisk anstrengelse vil arterioler som forsyner muskler, hjernen og hjertet med blod, utvides slik at disse organene får tilført en større mengde blod. Motsatt vil arteriolene til fordøyelsesorganene bli innsnevret, slik at de får mindre blodforsyning.

Måling av blodtrykket

Blodtrykk angis i en måleenhet som kalles millimeter kvikksølv (mm Hg). For å få et så riktig resultat som mulig av blodtrykksundersøkelsen, måles trykket vanligvis tre ganger hvis trykket ditt er forhøyet eller hvis du kommer til kontroll av blodtrykksbehandling. Gjennomsnittet av de to siste målingene oppgis vanligvis. En tilstand med kronisk forhøyet blodtrykk kalles hypertensjon.

Ideelt sett skal blodtrykket ligge omkring 120/80 hos en voksen person. Hos de fleste vil det bli høyere med alderen. Når overtrykket blir 140-150 eller undertrykket blir 90-100 kaller man det mild hypertensjon. Dersom overtrykket er 160-180, eller undertrykket er 100-110, kalles det moderat hypertensjon. Ytterligere høyere trykk kalles alvorlig hypertensjon. Moderat og alvorlig hypertensjon skal nesten alltid behandles med blodtrykksmedisiner.

Blodtrykket stiger og synker raskt når vi er i aktivitet. Før blodtrykksmåling skal du derfor sitte i ro i minst 10 minutter, helst lengre. Kaffe kan øke blodtrykket, og du bør ikke drikke kaffe i timene før en blodtrykksmåling.

Stress og angst kan øke blodtrykket vesentlig hos enkelte. Disse kan ha et svært høyt blodtrykk under undersøkelsen, selv om det vanligvis er normalt. Dette kalles ofte "kontorblodtrykk", ettersom det oppstår på legekontoret. Personer med kontorblodtrykk kan få med seg et blodtrykksapparat hjem og gjøre målinger selv under rolige omstendigheter. Hos enkelte kan det også være aktuelt å gjøre en såkalt 24-timers måling. Dette foregår ved at et blodtrykksapparat er koblet til armen din og automatisk foretar målinger gjennom et helt døgn.

Høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk (hypertensjon) betyr at trykket i kroppens pulsårer er høyere enn det som defineres som normalt. Høyt blodtrykk regnes ikke som en sykdom i seg selv, men er en belastende faktor for hjertet og arteriene. Hjertet må arbeide hardere for å drive blodet rundt i sirkulasjonen, noe som over tid øker risikoen for hjerteinfarkt og hjertesvikt. På samme tid representerer det høye trykket i arteriene økt risiko for skader på blodårene, noe som kan medføre hjerneslag.

Forhøyet blodtrykk er en svært vanlig tilstand. Flere hundre tusen personer behandles med blodtrykkssenkende medikamenter i Norge.

Årsakene til høyt blodtrykk er usikre. Mer enn 90 % av alle som undersøkes for høyt blodtrykk, har ikke noen sikker påvisbar årsak.

Høyt blodtrykk antas å være resultatet av et samspill av mange faktorer. Arv er en medvirkende årsak hos mange, og kostholdet har betydning. Mosjon og fysisk aktivitet ser ut til å motvirke høyt trykk, mens overvekt og stress gir en økning. Enkelte nyre- og hormonsykdommer kan også gi blodtrykkstigning.

Lavt blodtrykk

Lavt blodtrykk er på langt nær et så stort problem som høyt blodtrykk er, men for dem som rammes av det, er det et problem som det ofte ikke finnes noen god behandling for.

Stillingsbetinget lavt blodtrykk forekommer i alle aldersgrupper, men funnet opptrer hyppigere blant eldre, særlig blant personer som er syke eller svakelige. Tilstanden innebærer at blodtrykket går ned når du reiser deg fra liggende eller sittende til stående (ortostatisk) stilling

Tilstanden er forbundet med flere symptomer og andre tilstander og sykdommer. De mest typiske symptomene er svimmelhet etter å ha reist seg opp og dermed også økt risiko for fall. Lavt blodtrykk opptrer i forbindelse med mange sykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag. Ved alvorlige blødninger faller blodtrykket raskt og det kan oppstå sjokk.

Vil du vite mer?