Informasjon

Fosterutvikling

Forestillinger om hvordan et barn blir til i mors mage har alltid vekket stor undring og begeistring hos oss. Med utgangspunkt i én celle dannes et miniatyrmenneske i løpet av drøyt to måneder.

Moderne ultralydteknologi har bidratt til mye av den kunnskapen vi har i dag på dette området. Men vi har fremdeles mye å lære om det som mange kaller et mirakel.

Fosterutviklingens perioder

På fagspråket kalles læren om fosterutviklingen for embryologi. Det er vanlig å dele fosterutviklingen inn i tre perioder med befruktningen som utgangspunkt. Men det eksisterer ikke noen universell enighet om når den ene perioden slutter og når den andre starter. Derfor kan de ulike periodene i fosterutviklingen omtales noe ulikt i forskjellige bøker. Man må også huske at embryologien er komplisert med mange parallelle hendelser og individuelle forskjeller.

Fosterutviklingen beskriver hele utviklingsprosessen fra befruktningen og til fosterperioden hvor fosteret hovedsakelig øker i lengde, størrelse og vekt. Befruktningen eller unnfangelsen markerer starten på en graviditet eller et svangerskap. Fødselen marker avslutningen på fosterperioden. Et normalt svangerskap varer i 9 kalendermåneder. Fosterutviklingen består av:

  • Celledelingsperioden - omfatter hele den første uken etter befruktning
  • Embryonalperioden - fra 2. t.o.m 8. uke etter befruktning
  • Fosterperioden - fra 9. t.o.m 38. uke (termin/fødsel)

Befruktningen er når en sædcelle fra mannen smelter sammen med en eggcelle fra kvinnen og danner én enkelt befruktet eggcelle. Det kommende barnet får 23 kromosomer fra mor og 23 fra far, tilsammen 46 kromosomer. Barnets kjønn og genetiske arvemateriale er bestemt.

Celledelingsperioden

Under den første uken etter befruktningen, vandrer eggcellen nedover egglederen mens den deler seg hyppig. Egget er fortsatt omgitt av et skall som hindrer andre sædceller i å trenge gjennom og blir derfor ikke større. I løpet av 3-4 dager med celledelinger har eggcellen blitt en celleklump som kalles morula (morbær) på grunn av sitt utseende. Celleklumpen har på dette tidspunktet nådd livmoren og deler seg videre til en blastocyst bestående av et væskefylt hulrom. 5-6 dager etter befruktningen kvitter egget seg med skallet sitt og "klekkes". Da kan det feste seg til livmorveggen for å få mer næring og bli enda større. Denne prosessen kalles implantasjon og markerer overgangen fra celledelingsperioden til embryonalperioden. Samtidig har det skjedd hormonelle endringer i kroppen, slik egget kan implanteres og den kommende menstruasjonen uteblir.

Embryonalperioden

Implantasjonen fortsetter ved at det befruktede egget graver seg dypere ned i livmorslimhinnen og implanteres. Hormonforandringer gjør det mulig for det kroppsfremmede egget å slå seg ned i livmorveggen. I midten av andre uke (uke 2) etter befruktningen er celleklumpen ferdig implantert og i stand til å utvikle seg og vokse. En del av celleklumpen blir til morkaken, mens den andre delen blir til barnet. Den delen som blir til barnet kalles nå embryo. Samtidig har det blitt dannet et nytt hulrom slik at embryoet ligner en plate bestående av to cellelag. Morkaken begynner å formes og ny menstruasjon uteblir.

I løpet av de neste ukene gjennomgår embryoet viktige utviklingsprosesser. Det er mange komplekse og viktige begivenheter som finner sted i løpet av relativt kort tid. To cellelag blir til tre cellelag, alle med forskjellige oppgaver. Lagene (innerst til ytterst) betegnes endoderm, mesoderm og ektoderm. Alle kroppsakser blir bestemt. Fosterhinner dannes og embryoet foldes til et krumt rør. Foldningen danner en kroppshule og flere rør som utvikles til de ulike organene. Celleopphopninger og cellevandringer lager igjen nye foldninger, utposninger, innbuktninger, sammenvoksninger, forgreninger og hulrom som formes til funksjonelle organsystemer. Navlestrengen utvikles og hjertet begynner å slå. Blodsirkulasjonen opprettes med morkaken som barriere mellom mor og barns blodomløp.

Fosterperioden

De fleste organsystemene er dannet ved slutten av sjette uke (uke 6) etter befruktning. Fram mot slutten av åttende uke (uke 8) skjer det kun små forandringer med organene. Fra niende uke (uke 9 eller svangerskapsuke 10) skjer det ikke flere vesentlige forandringer, og barnet kalles nå et foster. I de sju neste månedene fram mot fødselen skal fosteret bare vokse. Organene modnes og blir funksjonsdyktige.

Barnets alder

Embryologien beregner fosterets alder ut fra tidspunktet egget blir befruktet av sædcellen. Befruktningen blir da dag én og lengden på et normalt svangerskap blir ca. 38 uker.

På sykehuset bruker leger og jordmødre første dag i siste menstruasjon (Last Menstrual Period, LMP) som utgangspunkt når de teller svangerskapsuker. Befruktning skjer vanligvis rundt 14 dager etter menstruasjonens første dag - altså ved eggløsningen dersom du har en syklus på 28 dager. Svangerskapets varighet blir da ca. 40 uker, og du er ikke gravid de to første ukene. Første dag i siste menstruasjon blir dag én (0 uker) i svangerskapet.

Referanser

  • 1. Schoenwolf GC, et al. Larsen's human embryology. Churchill Livingstone 2009.
  • 2. Sand O, Sjaastad ØV, Haug E. Menneskets fysiologi. Gyldendal 2001.
  • 3. Nesheim BI. Graviditet. Store norske leksikon 2011. www.snl.no
  • 4. Nesheim BI. Fosterutvikling. Store norske leksikon 2011. www.snl.no
  • 5. Eriksen M, Moland M, Blaas HG, et al. Svangerskapsboken. Sandviks 2011.