Nyhetsartikkel

Hjertets utvikling

Allerede 22 dager etter befruktningen slår embryoets hjerte sine første slag.

[imported]

Utviklingen av dette fantastiske organet er både fascinerende og komplisert. I løpet av fem uker forandres en enkel rørstruktur til et komplett organ med fire kammer. Dette skjer samtidig med at hjertet pumper blod ut til resten av kroppen.

Organer utvikles som rør

De fleste av kroppens organer utvikles fra hule rørstrukturer bestående av enkle celler fra de tre kimlagene (cellelagene). Ut fra disse rørene formes organene ved at cellene deler seg lokalt eller kommer vandrende fra andre steder i kroppen. Cellene fungerer som mange små byggeklosser som sammen danner foldninger, utposninger, innbuktninger, sammenvoksninger, forgreninger og hulrom. Koordineringen av disse bevegelsene skjer ved hjelp av ulike vekstfaktorer og signalstoffer. Alt følger en bestemt oppskrift.

Hjertets utvikling er svært kompleks, og prosessen består av flere trinn. Forstyrrelser i disse programmerte utviklingstrinnene kan føre til medfødte misdannelser. Det forklarer hvorfor medfødte misdannelser i hjertet ikke er uvanlig. Men mange av disse misdannelsene vil være så små at de aldri vil gi noen plager.

Det primitive hjerterøret

Som mange andre organer og utviklingsprosesser i embryologien, har også hjertet sitt utgangspunkt i hule rørstrukturer. I slutten av svangerskapsuke 4 begynner hele det plateliknende embryoet å folde og krumme seg til et avlangt rør. Samtidig anlegges to små atskilte rør på hver sin side av embryoryggen som smelter sammen til ett primitivt hjerterør. Røret er omgitt av spesiell muskulatur (hjertemuskulatur) som er i stand til å trekke seg sammen spontant og rytmisk, så det kan pumpe væske (og senere blod) ut til resten av kroppen.

Det første hjerteslaget

I begynnelsen av svangerskapsuke 5 (22 dager etter befruktningen) trekker det primitive hjerterøret seg rytmisk sammen for første gang. Uken etter fylles hjertet med blod produsert i veggen av plommesekken, og blodsirkulasjonen med mor etableres. De røde blodcellene pumpes rundt i ørsmå blodårer og gjennom navlestrengen, slik at embryoet kan kvitte seg med avfallsstoffer og motta næring fra mor. Det er vanlig at hjertet slår raskt i fosterlivet. I løpet av de neste ukene øker hjertefrekvensen betraktelig og når en topp på 180 slag i minuttet i svangerskapsuke 9. Fram mot fødselen reduseres frekvensen gradvis til 140 slag i minuttet i gjennomsnitt ved termin.

Hjerterøret går i sløyfe

Det primitive hjerterøret forlenges raskt i midten av svangerskapsuke 5 og former seg først til bokstaven C og så til en sammenpresset S. Hjerterøret går med andre ord først i sløyfe for å danne fire kamre fra et hult rør. Fra svangerskapsuke 7 dannes nye indre skillevegger mellom høyre og venstre side av hjertet og hjerteklaffer. Atrioventrikulærklaffene mellom forkamrene og hjertekamrene dannes først, deretter dannes semilunarklaffene mellom hjertekamrene og hovedpulsåren (aorta) og lungearterien. Ved utgangen av svangerskapsuke 7 har hjertet fått fire kamre - to forkamre og to hjertekamre.

Dannelse av blod og kar

De første blodcellene som sirkulerer i embryoet, kommer vandrende fra plommesekken. Produksjonen av blod erstattes etter hvert av indre organer som den stadig mer utviklede leveren. Det er leveren som står for hovedproduksjonen av blodceller i fosterlivet. Beinmargens blodproduksjon – som er det dominerende produksjonsstedet etter fødselen - får først sin betydning i tiden like før fødselen.

Samtidig dannes nye kar og nye blodomløp etableres. Det blir et stadig større nettverk av kapillærer og blodkar som forsyner det voksende embryoet med næringsstoffer. Denne prrosessen foregår i fosterlivet og kalles vaskulogenese.

Det ferdige hjertet

Hjertets struktur anses å være ferdig utviklet ved utgangen av svangerskapsuke 10. I løpet av fem uker har det gått fra å være et hulrør til å bli et fireroms hulorgan. Den ferdige biologiske konstruksjonen består av en kraftig hjertemuskel som trekker seg sammen rytmisk og pumper ut blodet i to ventiler. Hjertet er et livsviktig organ som legger hele grunnlaget for blodsirkulasjonen. I løpet av en levealder kommer det til å slå godt over 3 milliarder slag.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. 1.Schoenwolf GC, et al. Larsen's human embryology. Churchill Livingstone 2009.
  2. 2.Sand O, Sjaastad ØV, Haug E. Menneskets fysiologi. Gyldendal 2001.
  3. 3.Nesheim BI. Graviditet. Store norske leksikon 2011. www.snl.no
  4. 4.Nesheim BI. Fosterutvikling. Store norske leksikon 2011. www.snl.no
  5. 5.Eriksen M, Moland M, Blaas HG, et al. Svangerskapsboken. Sandviks 2011.