Informasjon

Barnets første åndedrag

Fødselen er en kritisk fase av menneskets liv.

[imported]
[imported]

Den er en stor belastning for barnet og ting kan gå galt. Noe av det aller viktigste er at barnet begynner å puste, uten oksygen kan vi ikke leve.

Inne i magen til mor mottar fosteret både oksygen og næring fra morkaken (placenta) via navlesnoren.

Hva skjer når det nyfødte barnet starter å puste

Etter fødselen kuttes forbindelsen til morkaken via navlesnoren. All oksygentilførsel fra mor opphører, nå må det nyfødte barnet skaffe seg oksygen på normalt vis via luftveiene og lungene. Vanligvis skjer dette i løpet av sekunder etter at barnet har kommet ut, og det har normalt åndedrettsmønster etter mindre enn 1 minutt. Forklaringen på at barnet så raskt starter å puste, er delvis at det foreligger oksygenmangel hos barnet når fødselen er over, og delvis at møtet med "kulden" utenfor livmoren utløser en pusterefleks.

Forsinket eller unormal pusting ved fødselen

I noen tilfeller kommer pustefunksjonen tregt igang. Det gjelder særlig tilfeller der mor har vært bedøvd, og den samme bedøvelsen har kommet over til fosteret. Da kan det ta flere minutter før det nyfødte barnet puster tilfredsstillende. Også barn som er påført hodeskade under fødselen, eller der fødselen har trukket i langdrag, kan være tregere med å komme igang å puste eller de puster ikke i det hele tatt fordi pustesenteret i hjernestammen er slått ut.

Oksygenmangel (hypoksi) oppstår ikke helt sjelden under fødselen. Det kan være flere forklaringer. De viktigste er sammenklemming av navlesnoren, for tidlig løsning av morkaken fra livmorveggen, ekstreme sammentrekninger i livmoren som klemmer av blodforsyningen til morkaken og for sterk bedøvelse av mor under fødselen.

Hvor mye oksygenmangel tåler fosteret

Hvor mye hypoksi tåler barnet? Hos en voksen vil pustetap av lengre varighet enn 4 minutter føre til død. Et nyfødt barn kan imidlertid overleve så lenge som 10 minutter uten pust etter fødselen. Varige og svært alvorlige hjerneskader oppstår hvis pustefunksjonen er forsinket mer enn 8 til 10 minutter, noe som særlig fører til lammelser og stram muskulatur (spastisitet - cerebral parese), men også mental reduksjon.

Utvidelse av lungene ved fødselen

Ved fødselen er veggene i de ørsmå lungesekkene (alveolene) sammenklappet og fylt med væske. Det kreves et ganske høyt lufttrykk for å få åpnet alveolene, men heldigvis er det nyfødte barnets aller første innpust usedvanlig kraftfult, slik at alveolene åpner seg. Og når de først er åpnet, kreves et langt mindre trykk i lungevevet for å holde dem "oppblåste".

Pustefunksjonen blir ikke helt normal før ca. 40 minutter etter fødselen.

Respiratory distress og surfaktantmangel

Noen få barn, særlig de som er født for tidlig eller som er født av mødre med diabetes, kan ha pustevansker (respiratory distress) i de første timene til dagene etter fødsel, og noen dør av denne grunn. En hovedårsak til respiratory distress er manglende utskillelse av surfaktant, et stoff som normalt skilles ut i alveolene og som nedsetter overflatespenningen i væsken inne i alveolene, og som er en forutsetning for at alveolene skal åpne seg. Overflateceller i alveolene (epitelceller i alveolene) er ansvarlige for å produsere og skille ut surfaktant, og denne utskillelsen starter ikke før de siste 1 til 3 månedene av svangerskapet. Derfor vil mange for tidlig fødte barn og noen få barn født til termin skille ut for lite surfaktant, noe som fører til manglende evne til å åpne alveolene og risiko for respiratory distress og død.

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Guyton & Hall. Textbook of Medical Physiology. Eleventh edition. Elsevier Saunders, Philadelphia, 2006.