Informasjon

Celledeling

Celledeling er nødvendig i forbindelse med vekst og ved erstatning av døde celler. Ved celledeling kopierer cellen arvematerialet sitt og deler seg i datterceller.

Celledeling er en prosess hvor en celle kopierer sitt arvemateriale og deler seg i datterceller. Det finnes to typer celledeling: mitose og meiose.

Mitose er såkalt ”vanlig celledeling”, det vil si at det er denne måten de fleste av kroppscellene benytter under deling. Etter at prosessen er avsluttet, er det dannet to nye datterceller som begge er identiske med den cellen som delte seg.

Meiosen er derimot en prosess som kun foregår i delingen av kjønnsceller. Resultatet av prosessen er 4 datterceller som alle er ulike.

Celledeling er essensielt i forbindelse med vekst av en organisme og ved erstatning av døde celler. Hvor raskt de ulike kroppscellene deler seg, varierer svært mye. Mens enkelte celler deles raskt (hudceller, tarmceller, blodceller), vil andre celler dele seg langsommere. Leverceller vil eksempelvis bare deles med ett års mellomrom. Enkelte celler deler seg svært sjelden eller aldri. Slike celler er for eksempel nerveceller og hjertets muskelceller.

Alle somatiske celler (kroppsceller) består av 46 kromosomer, 23 kromosomer fra far og 23 kromosomer fra mor. Det vil si at hver celle består av 23 kromosompar. De to kromosomene i et par kalles homologe kromosomer. Kromosomene i et par er ikke identiske i og med at det ene er fra far og det andre er fra mor. Men de homologe kromosomene inneholder gener som koder for samme type egenskaper. Det vil si at begge kromosomene for eksempel inneholder gener som bestemmer øyenfargen. Det kan imidlertid være at et gen på kromosomet fra mor koder for blå øyenfarge, mens det tilsvarende genet på fars kromosom koder for brun øyenfarge.

Mitose

Alle celler som gjennomfører vanlig celledeling, har gjennomgått en prosess som kalles cellesyklus. Denne består av fire faser:

  • G1-fasen hvor det skjer en fordobling av cellenes organeller i tillegg til cellevekst
  • S-fasen hvor DNA replikasjonen finner sted. Denne prosessen fører til en dannelse av identisk arvemateriale slik at cellen får dobbelt opp av DNA.
  • G2-fasen. Denne fasen er svært lik det som skjer i G1.
  • M-fasen hvor celledelingen foregår

En nervecelle vil ikke gjennomføre en slik syklus i og med at den ikke deler seg. I stedet vil cellen etter G1-fasen gå over i en hvilefase (G0) og bli der resten av livet. Andre celler kan for en periode gå inn i denne hvilefasen for så å forlate den og fortsette cellesyklus.

M-fasen består av mitose (kjernedelingen) og cytokinesen (delingen av cytoplasma). Mitosen deles vanligvis inn i fem faser:

  1. Profase. I denne fasen foregår det en kondensering av kromosomene slik at de blir tykkere. Centromerer, som er to sylindriske organeller, plasseres på hver sin side av cellekjernen. Ut fra disse organellene strekker det seg trådliknende proteiner (mikrotubuli). Disse omdannes til et nettverk som kalles det mitotiske spindelet. I senere faser trekker disse trådene i kromosomene slik at de fordeles i dattercellene.
  2. Prometafase. Her går kjernen i oppløsning slik at kromosomene ligger fritt i cytoplasma. På hvert kromosom (i innsnevringen mellom kromosomets korte og lange arm) samles det spesielle proteiner (kinetochorer) som fungerer som et bindingssted for proteintrådene i det mitotiske spindelet.
  3. Metafase. Kromosomene samles i denne fasen på en loddrett rekke langs cellens midtlinje. De to identiske kromosomene (det ene som opprinnelig var i cellen og det andre en kopi som ble dannet i S-fasen) ligger derimot ved siden av hverandre og er festet sammen på midten slik at de danner et ”kryss”. Det mitotiske spindelet gjør seg klar til å trekke disse identiske kromosomene (søsterkromatidene) fra hverandre.
  4. Anafase. I denne fasen splittes de identiske kromosomene fra hverandre. Det mitotiske spindelet trekker kromosomene mot hver sin pol av cellen
  5. Telofasen. I denne fasen dannes det en kjernemembran rundt kromosomene i hver av dattercellene.

I cytokinesen foregår det en deling av cellens cytoplasma slik at det fordeles mellom de to dattercellene. Prosessen utføres ved at en ”kontraktil ring” som består av proteinfilamenter, samles på midten som et bånd rundt cellen. Ved en gradvis innstramming av ”båndet”snøres cellen av i to datterceller. Cytokinesen starter i anafasen og er ikke ferdig før i telofasen når kjernene er dannet i de to dattercellene. Enkelte komponenter i cytoplasma blir tilfeldig fordelt, mens andre blir transportert med transportproteiner til den ene eller den andre cellen.

Neste side