Informasjon

Blødningsstans, hemostase

Hemostase er betegnelsen på de mekanismene kroppen bruker for å stanse en blødning etter en karskade. I denne artikkelen kan du lese mer om hvordan dette foregår.

Hemostase er en fellesbetegnelse på de mekanismene kroppen bruker for å stanse en blødning etter en karskade.

Hemostasen inndeles i tre ulike trinn:

  • Sammentrekning (kontraksjon) av blodkar.
  • Danning av plateplugg ved hjelp av blodplater.
  • Koagulering av blodet.

Dersom mekanismene ikke virker godt nok, kan det oppstå store blødninger. Er mekanismene derimot overaktive, kan det dannes blodpropper som blokkerer blodkarene. Når skaden på blodkaret er tilhelet, løses blodproppen opp, en prosess som kalles fibrinolyse.

Sammentrekning (kontraksjon) av blodkar

Det første som skjer dersom et kar skades, er en sammentrekning av blodkaret. Dette fører til at lekkasjen av blod til omgivelsene reduseres. Sammentrekningen skyldes blant annet at de glatte muskelcellene i blodkaret blir påvirket av ulike stoffer (for eksempel serotonin) som skilles ut fra skadet vev eller fra skadde blodplater. I tillegg får de glatte muskelcellene stimulering via nervefibre som gir beskjed om at de skal trekke seg sammen. Sammentrekningen av blodkarene kan vare opptil en halv time. At sammentrekningen foregår over en viss tidsperiode, er viktig da det kan ta litt tid før blodplatene har dannet en plateplugg som tetter igjen skaden. Jo større skaden på blodkaret er, jo kraftigere vil sammentrekningen av blodkaret være. Mister man for eksempel en arm, trenger det ikke medføre livstruende blødning fordi blodkarenes sammentrekning er veldig sterk.

Dannelse av plateplugg

Blodplatene vil under normale forhold sirkulere i blodet uten å binde seg til hverandre. Derfor vil blodplatene under normale omstendigheter ikke danne blodpropper. Etter en skade på blodkar vil blodplatene imidlertid eksponeres for de skadde cellene i blodkarsveggen og vevet omkring. Dette aktiverer blodplatene slik at de fester seg ved skadestedet. Både aktiverte blodplater og skadde endotelceller (overflateceller inne i blodkaret) produserer en substans som kalles von Willebrands faktor. Denne fungerer nærmest som et lim mellom blodplatene og vevet utenfor den skadde blodkarsveggen. Blodplatene kan klebes til hverandre (aggregering) og danne en plateplugg. Årsaken til dette er at de sender ut stoffer som fører til at andre blodplater tiltrekkes og fester seg. ADP og tromboksan A2 er blant disse stoffene.

Blodets koagulasjon

Som et bidrag til å stanse en blødning etter en blodkarsskade, koagulerer (størkner) blodet. Koaguleringen er forårsaket av et molekyl kalt fibrin. Dette molekylet blir dannet fra proteinet fibrinogen som produseres i leveren og som til enhver tid sirkulerer i blodet. Fibrin danner et trådaktig nettverk som fanger opp blodceller. På denne måten dannes det et blodkoagel slik at det skadde blodkaret forsegles. Etter en stund trekker koagelet seg sammen slik at sårkantene dras mot hverandre. Forseglingen blir dermed sterkere.

Bakgrunnen for dannelsen av fibrin er en kjedereaksjon som aktiveres ved en blodkarsskade. I et uskadet blodkar sirkulerer det hele tiden faktorer som hemmer koagulasjon og faktorer som fremmer koagulasjon av blodet. Faktorene som fremmer koagulasjon, sirkulerer vanligvis i en inaktiv form. Ved en blodkarsskade vil derimot disse faktorene (”indre faktorer”), i tillegg til faktorer i vevet som fremmer koagulasjon (”ytre faktorer”), bli aktivert. Dette fører til en kaskadereaksjon hvor ulike faktorer aktiverer hverandre. Resultatet av kaskaden er dannelsen av et enzym som kalles trombin. Dette enzymet kan omdanne fibrinogen til fibrin.

Fibrinolyse

Etter at en skade har blitt helet, er det viktig at blodkoagelet fjernes fra blodkaret. Hadde ikke blodkoagelet blitt fjernet, ville det kunne ha tettet igjen blodkaret slik at en mindre mengde blod ville ha blitt fraktet ut i vevet. Oppløsningen av blodkoagel kalles fibrinolyse. Prosessen ender med at plasminogen som finnes i blodkoagelet, aktiveres og omdannes til et enzym kalt plasmin. Dette enzymet ødelegger nettverket som ble dannet av fibrin. På denne måten blir blodkoagelet oppløst. Fibrinolysen starter like etter at blodkoagelet er ferdig dannet, men er en langsom prosess.

Vil du vite mer?