Informasjon

Det ervervede immunsystemet

Dersom det medfødte immunforsvaret ikke klarer å bekjempe en infeksjon, aktiveres det ervervede forsvaret. Dette består av celler kalt lymfocytter.

Hopp til innhold

Kroppens immunforsvar består av to hoveddeler: Det medfødte eller uspesifikke forsvaret og det ervervede eller spesifikke forsvaret. Disse to forsvarssystemene samarbeider tett.

Det ervervede forsvaret

Dersom det medfødte forsvaret ikke klarer å bekjempe en infeksjon, aktiveres det ervervede forsvaret. Det ervervede forsvaret består av celler kalt lymfocytter. Lymfocytter finnes som to hovedtyper: B-lymfocytter og T-lymfocytter. Lymfocyttene har større nøyaktighet enn cellene i det medfødte forsvaret. Med dette menes at hver enkelt celle reagerer på ett bestemt antigen – bakterier, virus, toksiner, eventuelt fremmedlegemer. Etter gjenkjenningen av antigenet vil den enkelte lymfocytten øke enormt i antall (klonal ekspansjon). Dette medfører at en hel hær av celler kan ta seg av spesifikke inntrengere. På denne måten blir forsvaret mer effektivt.

Mens det medfødte forsvaret beskytter oss mot ”grupper av fremmede”, reagerer det ervervede forsvaret slik at én celle reagerer kun på én bestemt mikrobe. For at det ervervede forsvaret skal aktiveres, trenger det hjelp fra det medfødte forsvaret.

Vi skiller mellom B-celle-immunitet og T-celle-immunitet. B-celle-immuniteten, kalles også humoral immunitet, innebærer at kroppen utvikler antistoffer som sirkulerer i blodet og som kan angripe invaderende stoffer. T-celle-immunitet, kalles også cellemediert immunitet, oppstår ved at det dannes store mengder aktiverte T-lymfocytter som destruerer fremmede elementer i lymfeknutene.