Informasjon

Det medfødte immunsystemet

Hopp til innhold

Kroppens immunforsvar består av to hoveddeler:

  • Det medfødte eller uspesifikke forsvaret
  • Det ervervede eller spesifikke forsvaret som utvikles etter fødselen

Disse to forsvarssystemene samarbeider tett.

Det medfødte forsvaret

Det medfødte forsvaret er førstelinjen i kroppens immunforsvar. De aller fleste mikroorganismene uskadeliggjøres av det medfødte forsvaret uten at det ervervede forsvaret aktiveres. Enkelte hevder at det medfødte forsvaret tar seg av så mye som 98 % av fremmede mikrober. Vi skiller mellom det ytre og det indre medfødte forsvaret.

Det ytre, medfødte forsvaret

En av de viktigste barrierene mikrobene først møter, er huden vår. Huden er ugjennomtrengelig for svært mye, og ved inntakt hud hindres mikrober fra å trenge inn i kroppen. Sår eller rifter i huden vil utgjøre hull i vårt ytre forsvar, og dermed er det enklere for mikrober å infisere (smitte) kroppen.

Normalfloraen hjelper også mot infeksjoner. Normalflora er mikroorganismer som finnes på hud og slimhinner til alle mennesker. Disse mikroorganismene gjør ingen skade, men de er tvert imot nyttige for oss. De kan riktignok forårsake infeksjon og betennelse dersom de kommer over i en del av kroppen hvor de ikke hører hjemme. For eksempel kan bakterier som normalt finnes i tarmen, forårsake urinveisinfeksjon dersom de kommer opp i urinblæra.

Slimhinnene utgjør også et godt forsvar, men slimhinnene er likevel lettere for mikrober å trenge gjennom. På slimhinnenes overflate finner vi blant annet antistoffer – som tilhører det ervervede immunsystemet - som binder seg til fremmede mikrober og bidrar til å tilintetgjøre dem.

I luftveiene har vi små flimmerhår (”cilier”) som gjør det mulig å bli kvitt mikrober som har festet seg i slimet i luftveiene. Det er dette som skjer når vi hoster. Dersom vi får i oss mikrober gjennom mat eller drikke, blir de aller fleste mikrobene drept av magesyren.

Kroppsvæsker som tårer, hudolje fra talgkjertler og spytt, inneholder antibakterielle enzymer som skader mikrobene og reduserer infeksjonsrisikoen.

Det indre, medfødte forsvaret

Den indre delen av det medfødte forsvaret vårt omfatter en rekke ulike celletyper og proteiner som utfører spesialiserte oppgaver for å beskytte kroppen. Noen celler er spesialister på virus, andre har som oppgave å ta seg av parasitter.

Her er noen eksempler på celletyper som har en viktig funksjon i det indre medfødte immunforsvaret:

Nøytrofile granulocytter er den største undergruppen av hvite blodceller og spiller en avgjørende rolle i kroppens førstelinjeforsvar. De patruljerer hele tiden i blodet på utkikk etter inntrengere. Antallet nøytrofile granulocytter øker sterkt ved en infeksjon. Ofte kalles cellene for ”stormtropper” fordi de ankommer infeksjonsstedet svært raskt. En av hovedoppgavene til de nøytrofile granulocyttene er fagocytose. Det vil si at de ”spiser” opp inntrengere og på denne måten blir kvitt dem. I tillegg sender de nøytrofile granulocyttene ut noen molekyler som kalles cytokiner. Disse bidrar til å tilkalle andre immunceller som også trengs på infeksjonsstedet.

NK-celler er en celletype som er særlig viktig i forbindelse med virusinfeksjoner. De dreper virusinfiserte celler ved at de danner et hull eller en slags pore i cellemembranen. Gjennom poren sender de inn stoffer som kalles granzymer. Disse fører til at cellen ødelegger seg selv, en prosess som kalles programmert celledød eller ”apoptose”.

Endotel er celler som kler det indre laget av et blodkar. Disse cellene sender ut stoffer som tiltrekker blant annet nøytrofile granulocytter til infeksjonsstedet. Trombocytter, blodplater, spiller blant annet en viktig rolle ved koagulering av blodet.

Andre celletyper som inngår i immunforsvaret, men som ikke er nevnt her, er monocytter, mastceller, eosinofile granulocytter, basofile granulocytter, trombocytter, antigenpresenterende celler. I tillegg inngår komplementsystemet i infeksjonsforsvaret.

Vil du vite mer?