KvalitetssjekkFinner og angriper inntrengere
Immunsystemet har sitt utspring i det som kalles lymfeorganene. Lymfesystemet består av lymfeårer, lymfeknuter, milten og annet lymfevev i ulike organer. Det er en bestemt type hvite blodceller (lymfocyttene) som er nøkkeloperatørene i immunsystemet vårt. Lymfocyttene blir produsert i beinmargen, men de vokser, utvikles og har viktige funksjoner i lymfeorganene. Lymfocyttene reiser gjennom kroppen i blodårene og lymfesystemet. Noen lymfocytter blir såkalte B-celler, andre blir T-celler. Disse utgjør to store grupper lymfocytter som gjenkjenner og angriper infeksiøse mikroorganismer (mikrober som kan forårsake infeksjoner).
B-cellene er på konstant leting etter antigen (fremmed vev, inntrengere, f.eks. et virus) som de kan oppdage. Dersom B-cellene finner et fremmed antigen, utløses et signal. B-cellene får da hjelp fra proteiner utskilt fra T-cellene for å bli fullt aktivert. Når det skjer, deler B-cellene seg og produserer to nye celletyper.
Den ene celletypen - plasmacellen - produserer et antistoff som svarer til det antigenet som ble oppdaget. Disse antistoffene frigis slik at de kan finne inntrengerne og bidra til at de blir ødelagt. Antistoff kan binde seg til f.eks. virus eller bakterier. Dette fører til at også andre deler av immunapparatet - som makrofager, granulocytter (en annen type hvite blodceller) og komplement (et protein), blir aktivert. Makrofagene har en viktig rolle i destruksjonen av det fremmede vevet. Makrofager kan destruere mikroorganismer som er identifisert og merket (antigen + antistoff) av immunsystemet. De renser opp, fortærer mikrober og rengjør vevet for skadelige stoffer.
Den andre typen B-celler som blir skapt, er såkalte hukommelses-B-celler. Disse husker de spesifikke inntrengerne, slik at immunforsvaret blir aktivert mye raskere dersom samme inntrenger siden dukker opp. Det er da vi sier at vi har blitt immune mot noe - for eksempel en virusinfeksjon (eksempel røde hunder).
