Informasjon

Kroppstemperaturen

Det er viktig at kroppens kjernetemperatur ikke blir for høy eller for lav. En temperatur på over 42 °C kan være dødelig.

Hopp til innhold

Vi deler vanligvis kroppen inn i en indre del (kjernen) som består av sentralnervesystemet og indre organer, og en ytre del som består av huden og underhudsfettet. Mens kjernetemperaturen mer eller mindre holdes konstant, varierer hudtemperaturen i mye større grad. Kjernetemperaturen ligger som regel stabilt rundt 37 °C, men den kan variere 0,5 til 1,0 °C gjennom døgnet. Temperaturen er lavest tidlig på morgenen og høyest på kveldstid. Kroppens kjernetemperatur varierer dessuten med blant annet alder, kjønn, stress, hormonproduksjon, menstruasjonssyklus og muskelbruk.

Det er viktig at kroppens kjernetemperatur ikke blir for høy eller for lav. En temperatur på over 42 °C kan være dødelig. Årsaken til dette er at mange av kroppens enzymer slutter å fungere ved så høye temperaturer. Ved lave kroppstemperaturer kan blant annet sirkulasjonen og respirasjonen svikte. Kroppen tåler imidlertid lave temperaturer bedre enn høye. Det finnes faktisk mennesker som har overlevd med kroppstemperaturer helt ned i 15-20 °C.

For at temperaturen skal holdes konstant, kreves det at kroppens varmeproduksjon og varmetap er i balanse. Denne reguleringen foregår ved hjelp av hypothalamus, et avgrenset område i hjernen.

Hypothalamus’ rolle i reguleringen av kroppstemperaturen

Hypothalamus kan sammenliknes med en termostat som er innstilt på en bestemt kroppstemperatur. Under normale forhold er denne temperaturen satt til 37 °C. Vi sier at hypothalamus har et lagret biologisk ”set point” på 37 °C. Hypothalamus’ oppgave i forbindelse med temperaturreguleringen er å motta sanseinformasjon om temperatur, sammenlikne denne med biologisk set point og eventuelt justere temperaturen.

Sanseinformasjon til hypothalamus

Hypothalamus mottar informasjon fra termoreseptorer - reseptorer som er spesielt følsomme for endringer i temperatur. Vi har både reseptorer som reagerer på kulde (kuldereseptorer) og reseptorer som reagerer på varme (varmereseptorer). Disse finnes både i huden og i de indre organene. Via nervefibre sender termoreseptorene elektriske signaler til hypothalamus som gir informasjon om temperaturen.

Signaler ut fra hypothalamus

Etter å ha sammenliknet termoreseptorenes informasjon med biologisk set point, kan hypothalamus via nervesystemet sende ut signaler som henholdsvis fører til en reduksjon eller en økning i kroppstemperaturen.

Dersom hypothalamus registrerer for høy temperatur, kan den blant annet gi signaler om økt svetteutskillelse, reduksjon i varmeproduksjonen og en utvidelse av blodkarene i huden slik at mer blod strømmer til kroppsoverflaten. En økt blodmengde i hudens blodkar fører til at mer varme avgis til omgivelsene.

Det motsatte vil skje dersom hypothalamus registrerer for lav temperatur. Varmeproduksjonen vil øke og blodkarene vil trekke seg sammen slik at det strømmer lite blod til hudoverflaten. Dermed vil vi også holde bedre på varmen. Varmeproduksjonen kan økes blant annet ved skjelving eller ved fysisk aktivitet.

Vil du vite mer?