Informasjon

Mikrosirkulasjon

Hopp til innhold

Kapillærene er de minste blodårene i kroppen og har en meget tynn vegg. Det er i kapillærene utvekslingen av næringsstoffer, oksygen, karbondioksid og avfallsstoffer mellom blodet og vevet skjer. I vev som kan ha høy forbrenning, som hjertet og skjelettmuskulatur, finnes det et mer utbredt kapillærnett enn i vev med mindre forbrenning, som for eksempel underhudsvev.

Utveksling av næringsstoffer, gasser og avfallsstoffer

To krefter er viktige for utvekslingen av stoffer mellom blodet og vevsvæsken omkring. Den ene kalles hydrostatisk trykk og den andre osmotisk trykk.

Det hydrostatiske trykket i kapillærene er det som er igjen av blodtrykket etter at blodet har passert gjennom hovedpulsåren, arteriene og arteriolene. I første del av kapillærene er dette trykket såvidt høyt at væske og enkelte små stoffer presses gjennom kapillærveggen og ut i vevet omkring. Nettoeffekten er at væske og næringsstoffer trenger ut i vevet.

Det osmotiske trykket innebærer at væske alltid vil tendere til å vandre (diffundere) fra et sted med lav stoffkonsentrasjon til et sted med høyere stoffkonsentrasjon. Konsentrasjonen av stoffer vil dermed etter hvert bli lik på begge sider. Større proteiner holdes imidlertid tilbake i blodbanen.

I siste del av kapillærene er det hydrostatiske trykket så lavt at det osmotiske trykket fører til at væske og stoffer her først og fremst passerer tilbake til blodkarene. Dermed vil vann og småmolekylære stoffer som karbondioksid og avfallsstoffer vandre fra vevet til blodbanen. Deretter kan blodet strømme tilbake til leveren, hjertet og lungene, kvitte seg med avfallstoffer og på nytt bli fylt med oksygen og næringsstoffer.

Lymfesystemet

Lymfesystemet er et åresystem som består av lymfeårer, lymfeknuter og lymfevev (for eksempel milten). I lymfeårene fraktes lymfen som er en klar, gulaktig væske. Lymfen dannes ved at væske som har blitt filtrert over i vevet fra kapillærene – og som ikke har vendt tilbake til kapillærene - tas opp av lymfekapillærene.

Lymfesystemet har flere viktige oppgaver:

  • Samle opp overflødig væske i vevet. Dersom lymfedrenasjen hindres, kan det oppstå væskeopphopning i vevet (ødemer).
  • Samle opp ulike elementer som har blitt filtrert over i vevet fra kapillærene.
  • Delta i kroppens forsvar mot bakterier, virus og andre mikroorganismer. Når lymfen passerer gjennom lymfeknutene, oppdages eventuelle fremmede mikroorganismer. Det aktiverer immuncellene. Lymfeknutene hovner opp og store mengde hvite blodceller, eventuelt også antistoffer angriper inntrengerne.

Til forskjell fra blodet som strømmer rundt i kroppens årer ved hjelp av hjertets kraft, sirkulerer lymfen som et resultat av sammentrekning av skjelettmuskulaturen rundt lymfekarene når vi beveger oss, samt sammentrekninger av den glatte muskulaturen i veggen i lymfekarene.

Lymfesirkulasjonen

I vevet finnes det små lymfekapillærer som tar opp overskuddet av væske som har blitt filtrert fra kapillærer som inneholder blod. Lymfekapillærene forener seg etter hvert i større kar som likner vener. Disse samles til slutt i to hovedlymfekar som leder lymfen over i vener og som er lokalisert omtrent bak kragebeinet. Dermed havner lymfen til slutt over i blodet.

Vil du vite mer?