Informasjon

Nervesystemet

Nervesystemet består av to deler: et sentralt system og et perifert system.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Sentrale og perifere nervesystem

Det sentrale systemet er hjernen og ryggmargen som begge er bygd opp av nerveceller og nervefibre. Hjernen er inndelt i ulike sentra med forskjellige oppgaver. Eksempelvis styrer et senter følelser, andre styrer bevegelser, samordner bevegelser, kontrollerer kroppens hormonkjertler. Mellom de ulike sentra er det nerveforbindelser slik at signalene som går ut fra hjernen, påvirkes fra mange sentra og samordnes. Ryggmargen formidler signalene til og fra hjernen i fra kroppen. Ryggmargen består i høy grad av lange nervebaner som bringer nerveimpulsene opp og ned fra hjernen.

Det perifere nervesystemet består av et omfattende nettverk av nerver som går ut fra hjernen (hjernestammen) og fra ryggmargen. Derfra går nervene ut i kroppen og utgjør til sammen det perifere nervesystemet. Det skilles mellom nerver som bringer impulser inn til sentralnervesystemet - sensoriske nerver - og nerver som fører impulser ut til bevegelesorganene - motoriske nerver. De perifere nervene er forbundet med ryggmargen på forskjellige nivå. Det er gjennom ryggmargen at informasjon fra disse nervene flyter til og fra hjernen. Gjennom små hull i hjerneskallen går noen perifere nerver direkte ut fra hjernen, de såkalte hjernenervene. Disse nervene betjener funksjoner som syn, øyebevegelser, hørsel, lukt, smak, ansiktsbevegelser.

Dette nervesystemet kontrollerer alle dine bevisste aktiviteter og gjennom automatiske funksjoner opprettholdes din kroppsstilling og det riktige spenningsnivå i musklene.

Det autonome nervesystem

Vi har også et annet nervesystem som vi ikke kan kontrollere med vår egen vilje. Det autonome nervesystemet kontrollerer indre organer, diameteren på blodårene, hjerteslagene, blodtrykket, kroppstemperaturen o.l. Dette nervesystemet består av to ulike systemer som holder hverandre i sjakk, det sympatiske og det parasympatiske (kolinerge) nervesystemet.

Sykdommer i nervesystemet

Nervesystemet kan bli gjenstand for både sykdommer og skader. Hjernen kan bli skadet av blodpropp og hjerneblødning, hodeskade, giftstoffer, infeksjoner, aldersforandringer, svulster. Vi er født med et bestemt antall nerveceller. Ødelegges en nervecelle, kan den ikke erstattes. Andre nerveceller vil i begrenset omfang kunne overta oppgavene til den døde cellen. Nerveskader gir derfor svært ofte varige skader.

Fordi nervesystemet er svært komplekst, kan skader på hjernen, ryggmargen eller de perifere nervene fremby svært forskjellige symptomer. Det kan dreie seg om hodepine, svimmelhet, tap av balanse eller koordinasjon, svakhet, nummenhet, hukommelsestap, vansker med å forstå og oppfatte, kramper og tap av bevissthet.

Nevrologi

Nevrologi er navnet på den medisinske spesialiteten som dreier seg som sykdommer og skader på nervesystemet. En spesialist på dette feltet betegner seg nevrolog.