Informasjon

Hva skjer når vi puster?

Ved hjelp av ulike muskler drar vi luft fra atmosfæren ned i lungene.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold

Ventilasjon er transport av luft inn og ut av lungene. Et åndedrett består av innånding og utånding.

Lunger og bronkier - normal

Innånding (inspirasjon)

Inspirasjonen er en aktiv prosess. Det vil si at vi ved hjelp av ulike muskler drar luft fra atmosfæren ned i lungene. Den viktigste pustemuskelen er mellomgulvet (diafragma). Denne muskelen er kuppelformet og skiller brysthulen fra bukhulen. Ved inspirasjon trekker den seg sammen slik at kuppelen blir flatere. Dette fører til at brysthulen utvides.

Alle inspirasjonsmusklene bidrar til at brysthulen utvides. Lungene er festet til brystkassen ved hjelp av brysthinnen (pleura). Når brystkassen utvides, vil spalten mellom de to lagene i brysthinnen bli noe større slik at trykker i spalten synker. Dette undertrykket fører til at lungene dras ut sammen med brystkassen. Det lavere trykket i alveolene som skapes når lungene utvider seg, fører til at luft strømmer fra atmosfæren gjennom luftveiene til alveolene. Oksygen kan så passere gjennom alveolerveggen til kapillærene som ligger omkring alveolene.

Utånding (ekspirasjon)

Ekspirasjonen er en passiv prosess i hvile. Det vil si at muskelsammentrekninger ikke er nødvendig for å puste ut luft. Etter inspirasjonen slapper inspirasjonsmusklene av. Dette fører til at volumet i brystkassen reduseres og trykket øker slik at luften strømmer ut av lungene og luftveiene.

Regulering av åndedrettet

Pustesenteret (respirasjonssenteret) ligger i den forlengede marg i hjernestammen. Her ligger det nerveceller som sender sine utløpere til pustemusklene. Nervecellene sender nerveimpulser til disse musklene ved jevne mellomrom slik at de trekker seg sammen omtrent 12 ganger i minuttet. Pustingen (respirasjonen) foregår automatisk, det vil si at vi ikke behøver å ”tenke” på at vi må puste. Mennesket kan likevel til en viss grad styre pustingen.

Aktiviteten i respirasjonssenteret blir styrt av ulik innkommende informasjon. Hvor raskt og hvor dypt vi puster, påvirkes blant annet av mengden oksygen, karbondioksid og hydrogenioner (H+ ioner) i blodet. En økning i karbondioksid og hydrogenioner i forhold til det normale, vil generelt føre til at vi puster raskere. Det samme gjelder dersom vi får en redusert mengde oksygen.

Det er kjemoreseptorer som registrerer forandringene i oksygen, karbondioksid og H+ ionene. Det er karbondioksid som er det viktigste av de nevnte stoffene for reguleringen av åndedrettet. Selv en liten økning av karbondioksid fører til at vi puster raskere.

Vil du vite mer?