KvalitetssjekkEn refleks er en ufrivillig reaksjon på en sensorisk stimulering (sanseopplevelse) og formidles via nervesystemet. Reflekser er medfødte reaksjoner på bestemte stimuli og trenger derfor ikke læres. Legger man for eksempel hånden på en varm kokeplate, vil man automatisk trekke hånden til seg (tilbaketrekningsrefleksen). Dette skjer så raskt at vi ikke engang rekker å kjenne smerten før etter at vi har tatt hånden bort fra platen. Det er altså ikke den bevisste oppfatningen av smerten som er årsaken til at vi trekker bort hånden, men en automatisk reaksjon etter stimulering av nervefibre. Smerten oppfattes ikke umiddelbart da det tar litt tid for en nerveimpuls å nå helt opp til hjernebarken. I tilbaketrekningsrefleksen går de sensoriske nervefibrene kun inn til ryggmargen og danner her en forbindelse (synapse) med nervefibre som gir signal til hånden om å trekke seg tilbake.
Noen reflekser forsvinner
Enkelte reflekser har vi hele livet (dersom nervefibrene er intakte), mens andre reflekser forsvinner på ulike tidspunkt fordi de ikke lenger trengs. Et eksempel på slike reflekser er sugerefleksen. Denne er tilstede hos spedbarn og går ut på at barnet automatisk begynner å suge når det legges inntil mors bryst. Refleksen forsvinner i løpet av de første levemånedene.
Refleksbuen
En refleksbue er alle leddene som må være med for at det skal kunne bli et refleksutslag. Denne består av:
- En reseptor eller et sanseorgan
- En sensorisk nervefiber (afferent nevron) - rød på figuren
- Et reflekssenter (for eksempel ryggmargen eller hjernestammen)
- En motorisk nervefiber (efferent nevron) - blå på figuren
- En effektor (for eksempel muskelceller eller kjertelceller)
En eller flere forbindelser
Reflekser kan være monosynaptiske eller polysynaptiske. Monosynaptisk betyr at det kun finnes én forbindelse (synapse) mellom det sensoriske nervefiberet og det motoriske nervefiberet. Det vil si at det ikke finnes andre nervefiber som er innskutt mellom det sensoriske og det motoriske nevronet; de er koblet direkte til hverandre. Polysynaptisk betyr at det kan være ett eller flere nervefiber som forbinder det sensoriske og det motoriske nervefiberet - nevronet. Vi sier at det er flere internevroner.
Strekkerefleksen
Strekkerefleksen kan utløses dersom en muskel strekkes. Det mest kjente eksempelet på en slik refleks er patellarrefleksen. Dersom man slår på senen under knesålen (patellarsenen) med en reflekshammer, vil muskelen på fremsiden av låret trekke seg sammen. Dette fører til en strekk i kneleddet og leggen ”skytes” fremover.
Hvorfor skjer så dette? En muskel består av ”vanlige” muskelceller som kan trekke seg sammen slik at muskelen blir kortere. Innimellom disse muskelcellene finnes det imidlertid andre muskelceller som har andre egenskaper enn de øvrige muskelcellene. De vanlige muskelfibrene ligger midt blant de andre muskelfibrene, men er omgitt av en bindevevshylse. Når man slår på patellarsenen med reflekshammeren, vil muskelen på framsiden av låret strekkes fordi den er festet i senen. Ved strekk av muskelen, vil muskelfibrene i bindevevshylsen også strekkes. Dette fører til at nervefibrene sender en nerveimpuls fra de muskelcellene og inn til ryggmargen. Her danner nervefiberen en forbindelse med en nervefiber som stimulerer de andre muskelcellene på fremsiden av låret til å trekke seg sammen. Muskelspoler er koblet parallelt med muskelfibrene inne i selve muskelbuken. De gir både beskjed om hvor langt muskelen strekkes og hvor hurtig den strekkes. Den automatiske sammentrekningen av en muskel etter strekk kan nærmest ses på som en ”forsvarsmekanisme” som hindrer at den blir overstrukket. Reflekser kan også hjelpe oss til for eksempel å holde balansen.
Senerefleksen
Innimellom en senes bindevevsfibre ligger det såkalte senespoler. Disse er enklere enn muskelspolene og består kun av endeforgreininger til nervefibre som slynger seg rundt bindevevsfibrene. Når en sene strekkes, for eksempel som et resultat av at tilhørende muskel trekker seg sammen, vil nervefiberens ender klemmes sammen. Dette fører til at det dannes en nerveimpuls som ledes til ryggmargen. Her danner nervefiberen en forbindelse med en nervefiber som gir signal til den sammentrukne muskelen om å slappe av. Senespolene gir informasjon om hvor kraftig en muskel trekker seg sammen.
